Overvannshåndtering og skadeforebygging

Hå kommune var kommet godt i gang med skadeforebyggende tiltak da flommen rammet 07.08.2014. Denne artikkelen handler om erfaringene deres, hva kommunen gjør for å skadeforebygge og om økning i kommunale avgifter.

Jærkommunen Hå består av flere tettsteder; Nærbø, Varhaug,  Vigrestad og Brusand. Ogna og Sirevåg. Målt i antall husdyr er Hå Norges største landbrukskommune, men i motsetning til andre landbrukskommuner har Hå knapt nok verken utmark eller myr. Her er det meste bebygget eller dyrket mark. Og landbruksjorden er i stor grad i hellende terreng ned mot tettbebyggelse.
 
Flomsikring startet tidlig
Kommuneledelsen var klar over at kommunen var flomutsatt og hadde allerede iverksatt flere tiltak før flommen inntraff.
– Det er ikke så lenge siden flommen i København. Vi følger med på oversvømmelsene på Østlandet og vi har fått varsler om at det blir varmere, våtere og villere, innleder Eirik Sør-Reime. Han er leder for kommunalteknisk avdeling i Hå og kommer fra Vigrestad, tettstedet som ble hardest rammet da flommen kom.
I 2008 innhentet kommunen, samtidig med andre kommuner i området, oppdaterte IVF-kurver (Intensitet, Varighet, Frekvens) fra Meteorologisk institutt.
– Tallene vi hadde var for gamle. Vi forholdt oss til utdaterte nedbørsdata for dimensjonering av overvannsmengder. De oppdaterte verdiene viste at det hadde vært en betydelig økning i nedbørintensiteten den senere tiden, og verdiene var vesentlig høyere enn det vi var klar over.
 
Endret nedbørsverdiene
Dimensjonerende ti-minuttersregn, var 160 liter per sekund per hektar med tjue års gjentaksintervall for de gamle verdiene. Basert på de nye historiske data fra Meteorologisk institutt endte en opp med verdier på 262 liter per sekund per hektar. Så la de til en klimafaktor på 20 prosent, etter anbefaling fra NVE, fordi en ventet ytterligere forverring. Nå vurderer kommunen for øvrig om det er på tide å igjen hente inn nye IVF-kurver.
– Etter oppdateringen i 2008 var vi plutselig oppe i 315 liter per sekund per hektar på ti-minuttersregn, med tjue års gjentaksintervall. Det er en dobling. I tillegg tok vi en gjennomgang av avrenningen basert på blant annet tall fra Bergen, og konkluderte med at vi ikke kunne bruke avrenningskoeffisienter lavere enn 0.5. Vi mente at hvis vi la til grunn en avrenning på 0,75 på vanlig boligfelt, og 0,85 på konsentrert tettbebyggelse, ville vi ha en noenlunde korrekt dimensjonering for avrenningen i tettbebyggelse, utdyper han. På dyrket jord har vi valgt å bruke minimum 0,5 som avrenningsfaktor.

Under flommen gikk bekker på tvers av tidligere retning. Det oppsto også nye elveløp som fylte boliger med vann, på områder hvor det aldri hadde vært antydning til overvannsproblematikk før.

Oppdimensjonerte rør
På bakgrunn av gjennomgangen vedtok Hå kommune på slutten av 2008 at det ikke skulle monteres overvannsrør med dimensjoner under DN 400 i noen av smågatene knyttet til tettstedene i kommunen. Årsaken var at en ville etablere en bedre lagringskapasitet i overvannsrørene. Men en visste at dette ikke var tilstrekkelig til å håndtere overvannet fra landbruksarealene som omkranser tettbebyggelsen og gjør disse spesielt flomutsatt.
– Vi har over tid observert at når det regner på gjennomvåte områder, eller ved tele, kommer vannet fossende fra jordbruksområdene og inn til tettstedene. Og da kommer vannet fort. Dyrket jord gir langt mer avrenning enn udyrket mark, og de siste årene er betydelige områder på oppsiden av sentrum blitt dyrket. Når vi sammenlignet oss med for eksempel København, så vi at her er det fare for flom, forklarer Eirik Sør Reime.
 
Startet skadeforebygging
Avdelingen startet det flomforebyggende arbeidet blant annet med å kartlegge ledningsnettet i kommunen, strekk for strekk. Så, i 2012, deltok Eirik Sør-Reime på en Tysklandstur i regi av Norsk Kommunalteknisk Forening. Den gav mange grunner til ettertanke. I Tyskland så deltakerne på flomforebygging i praksis, blant annet gjerder som var etablert for å holde flomvann utenfor bebyggelse.
– Det så i utgangspunktet urimelig ut. Gjerdene var godt innpå land og gikk 4 – 5 meter opp langs husveggene, mens bekken var langt der nede. Tre uker etter turen fikk Tyskland en kjempeflom.
Da fikk vi bekreftet at tiltakene var nødvendige. Etter den erfaringen sa jeg at nå må vi gjøre noe med Vigrestad, som er noe av det mest flomutsatte vi har, forteller han.
 
Lederen av den kommunaltekniske avdelingen forberedte kommuneledelsen på at de måtte iverksette store tiltak. I mars 2014 engasjerte kommunen flomspesialist Halvor Øverland i det tyske firmaet Bleisire Øverland for å starte arbeidet.
 
Da flommen kom
Våren og sommeren 2014 var usedvanlig varm og tørr, med virkelig vakkert vær. 7. august 2014 var det meldt kraftig nedbør. Isteden kom et monsterregn. På det mest intense fikk deler av Hå kommune 73 millimeter nedbør i løpet av en time. I all hovedsak kom regnet fra kl. 03.00 til 09.00. I løpet av de seks timene ble det målt 185 millimeter som den høyeste registrerte nedbørsmengde i området.
 
Resultatet var blant annet at småbekker ble til elver på avveie, med ca. 20 kubikkmeter vann i sekundet. Elvene dannet nye løp, fosset på tvers av tidligere leier, gjennom sentrum og over sine bredder på områder hvor en aldri hadde tenkt at slikt kunne skje. Sentrum måtte stenges, og i en periode var det overhengende fare for at vannet skulle grave vekk asfalten på Riksvei 44.
I jordbrukskommunen er det knapt nok verken utmark eller myr. Flomvannet dekket store deler av det nesten flate terrenget.
Observerte vannet
Da han kjørte til jobb den morgenen, ante Eirik Sør-Reime ingen ting om det som kom. Det vil si, noe ante han nok. Det var meldt kraftig nedbør, han kjenner godt den flomutsatte kommunen og startet hjemmefra litt tidligere enn vanlig. På vei til kontoret ble han møtt av en bekk som flommet over kjørebanen, istedenfor å gå i stikkrennen under.
 
Eirik Sør-Reime er født og oppvokst på Vigrestad, og har bodd der hele sitt liv. Han kjenner detaljene i terrenget og så og si hver bekk og hver kum. Da han forsto at nå var flommen et faktum, bestemte han seg for å observere hvordan vannet oppførte seg. Han kjørte rundt i flere timer.
 
Fortsetter etter planen
– Undervegs tenkte jeg blant annet på dette med avrenningen. Det var så tørt at knapt noe av vannet trakk ned. I tillegg sto gresset halvhøyt på alle jordene. Da vannet kom fossende, ble gresset vasket flatt og dannet ei vannsklie. I etterkant har vi registrert at avrenningen på dyrket mark på oppsiden av Vigrestad var nær 1,0, forklarer han.
 
I etterkant er nedbørsmengden simulert. En har blant annet sett på om simuleringene samsvarer med virkeligheten. Svaret er noenlunde ja.
Etter flommen har kommunen fortsatt med det skadeforebyggende arbeidet som var påbegynt, men nå basert på reelle data i form av registrerte nedbørsmengder fra private, elektroniske målere.
 
DN 2000 i vegen
Konklusjonen i Hå kommune er at en ikke kan basere seg på én form for tiltak. Løsningen for flomforebygging må bestå av flere trinn. Dette samsvarer for øvrig med anbefalingene fra flomspesialist Halvor Øverland.
– Det riktige blir en kombinasjon av nye, oppdimensjonerte rør, tiltak i bekker, avskjæringer og en åpen flomvei, forklarer Sør-Reime.
 
Det første forslaget er å oppdimensjonere overvannsnettet, blant annet med ny overvannsledning på DN 2000 i eksisterende fylkesvegtrasé. Denne ledningen vil håndtere overvannet ved normalnedbør. Ved større nedbørsmengder er det avgjørende at bekkene svelger unna. Da de store vannmengdene kom, ble inntaksrør neddykket i vann på grunn av for liten kapasitet. Blant forslagene er å senke bekker for å øke kapasiteten nedstrøms. Videre foreslås det å avskjære og demme opp rundt bestemte områder, for å lede vannet dit det gjør minst skade. Siste trinn i det flomforebyggende arbeidet vil være å lede overvannet ut i vegen, slik at det blir mindre skader på boliger.

Nå oppdimensjoneres deler av ledningsnettet i Hå kommune, som ett ledd i det forebyggende arbeidet. I fjor hevet de kloakkavgiften med 30 prosent.

Kritisk til påslipp
– Tankene går i retning av å bygge om fylkesvegen slik at den blir en åpen flomvei. Da kan den transportere vekk overvannet, og forhindre ødeleggelser i bebyggelsen. Å åpne opp i sentrum blir imidlertid en stor utfordring. Jernbanen krysser gjennom tettbebyggelsen, alle arealene i sentrum er bebygd og alle bekkene ligger allerede i rør i eksisterende veger. Men det må drastiske tiltak til, understreker han.
 
Kommunalteknisk avdeling i Hå er også opptatt av å se på dimensjoneringen av slisserenner og sluker, for eksempel når det gjelder Basal Qmax Storm.
– Å dimensjonere rør og gater riktig, blir en omfattende jobb. Vi må dimensjonere slukene korrekt for å prioritere å redde boligene og andre bygg. Så må resten av vannet bare gå ut i gatene. Slipper vi alt overvannet ukritisk inn i rørnettet, sprenges kapasiteten, og vi risikerer oppstuvning og at vannet ledes tilbake mot boligene. Reduksjonen må foretas ved taktisk plassering av sluk og innløpsrister slik at kapasiteten på rørstrekket ikke overskrides, sier Sør-Reime.
 
Betydelige kostnader
Hå kommune er langt fra ferdige med alle konklusjonene, og foruten tiltakene i Vigrestad må de foreta flomforebygging i Nærbø, Varhaug og på Brusand. Totalsummen for skadeomfanget foreligger heller ikke ennå. Den største enkeltskaden kommunen kjenner til, var på i overkant av 10 millioner kroner knyttet til ett bygg. I et annet bygg ble ni biler ødelagt. Eirik Sør-Reime er rimelig sikker på at kostnaden i Hå ender på pluss/minus 150 millioner kroner, for seks timer styrtregn.
– Hva nå?
– Vi kommer med våre anbefalinger i budsjettforslaget, så blir det opp til politikerne å avgjøre hva som skal gjøres i hvilket tempo. Flomforebygging innebærer betydelige kostnader. Men hvis prisen for seks timers regnvær er 150 millioner kroner, så kan du komme ganske langt med 150 millioner kroner i sikringstiltak, minner han om.
 
Store dimensjoner
Noen tiltak er allerede iverksatt. I Nærbø sentrum monteres i disse dager en overvannsledning av betong på DN 2000. Lederen for kommunalteknikk er krystallklar på hva han mener om dimensjonering.
– Vi er rause med dimensjonene i rørsammenheng. Det er bedre å legge for store dimensjoner, enn for små. For husk – nå graver vi opp og legger oppdimensjonerte rør i traséer hvor en allerede har lagt rør. Det er ikke prisdifferansen på rørene som er utslagsgivende, kostnaden ligger i selve grøftearbeidet. Det er først når vi kommer opp i dimensjoner som DN 1600 og DN 2000 at det er kostnadsdifferanser å snakke om. Selv med 2-meters rør er prisen på rørene kun 10 til 15 prosent av totalkosten.
– Men det skal betales?
– Ja, og i fjor hevet vi kloakkavgiften med 30 prosent. Det vakte ingen reaksjon. Vi fikk full aksept for dette politisk, og fra innbyggerne i kommunen kom det ikke en eneste kommentar. Årsaken er nok at alle ser behovet for tiltakene, og jeg ser ikke bort fra at det blir behov for ytterligere økning. Det må vi bare ta, mener Eirik Sør-Reime, leder for kommunalteknisk avdeling i Hå.
 
 
FAKTA 
Avrenningskoeffisienten viser hvor stor andel av nedbøren som renner av på overflaten. Ved valg av avrenningskoeffisient for beregning, vurderes blant annet faktorer som arealet størrelse, helning, andel impermeable flater, langvarig regn, marktype osv.
 

Utfordrende fremmedvann
Av erfaring vet en at det blir betydelige mengder fremmedvann i spillvannsledningene ved flom. Dette vaskes videre til neste bolig. For å forebygge oppstuvning i kjellere, oppdimensjonerer Hå spillvannsledningene.
Når de nå sanerer spillvannsledninger monteres Qmax-rør eller tilsvarende, for å oppdimensjonere.
I teorien kunne en i Vigrestad lagt spillvannsledning på DN 160. I praksis, på grunn av faren for innlekking med påfølgende kjelleroversvømmelser i forbindelse med regnvær, monteres nå Qmax-rør for å få reservekapasitet i ledningen og forebygge oversvømmelser i kjellerne.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email