Prosjektdirektør i Norconsult Ivar Urke har lite til overs for ”katalogprosjektering” og oppfordrer til mer fokus på materialenes egenskaper.
Ivar Urke har 40 års erfaring fra planlegging, prosjektering og gjennomføring av infrastrukturprosjekter.
Leder av Norconsults (Berdal-Strømme) seksjon for ledningsanlegg 1984-98.
Fra 1998-2004 Ass. Divisjonsdirektør, Divisjon for Miljø og Kommunal-teknikk.
Fra 2004 Prosjektdirektør i Divisjon for Avløp.
Sandvika: – Vi var 40 mennesker i selskapet da jeg begynte. Nå er vi over 3000. Jeg har sluttet å følge med på hvor mange vi er, smiler Urke. Han viser vei opp trappene til et møterom i et av Norconsults bygg i Sandvika utenfor Oslo.
Det er ikke mange i den norske vann og avløpsbransjen som kan matche Ivar Urkes CV. I over 45 år har han jobbet i ulike lederstillinger med alt fra planlegging til prosjektering og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter i inn og utland.
– I hele min karriere har jeg vært i Norconsult. Det kan kanskje synes fantasiløst, men jeg har hele tiden fått nye utfordringer. Det trigger meg, sier Urke.
– Hva liker du best å jobbe med?
– Jeg har jobbet mye med overvann, som jeg synes er mest interessant. Det favner mye videre enn spillvann og er veldig omfattende. Det strekker seg fra avrenning i urbane strøk til avrenning i spredtbebyggelse. Det er interessant.
Materialkunnskap
Helt siden 70-tallet har Urke vært opptatt av materialer. Det startet med forskningsprosjektet ”PRA – Prosjekt for rensing av avløpsvann” som laget to pilotprosjekter i to bydeler i Oslo kommune. Urke ledet utførelsen av disse anleggene.
– Jeg begynte da å se nærmere på materialenes egenskaper. Material-kunnskap har siden den gang vært en kjepphest for meg. Det er uhyrlig viktig. Dette er noe som jeg blant annet har jobbet for å få inn i utdanningsinstitusjonene. Det bør fokuseres mer på materialteknologi.
Må kunne dimensjonere styrkemessig
– Hvorfor det?
– Det er viktig å ha kunnskap om materialegenskapene når man skal beregne styrke og korrosivitet, sier Urke, som advarer mot overdreven bruk av brosjyrer og kataloger.
– Man skal ha såpass kunnskap at man kan dimensjonere et ledningsanlegg styrkemessig. Jeg er ikke sikker på at alle har det i dag. Det er lett å bare gripe katalogene for å finne de riktige dimensjonene og legge beregningene inn i en tabell. Det er viktig å gå litt dypere i materien. Det viktigste ved materialvalg er å analysere egenskapene og begrensningene samt å se hele bildet.
Gardermoen flyplass
Å dimensjonere for tunge laster er noe Ivar Urke har jobbet mye med. Han var ansvarlig prosjektleder for de første kontraktene på Gardemoen for vann og avløp.
– Det var et interessant prosjekt hvor vi jobbet mye med grunnvann og overvannsproblematikk. Grunn-vannsnivået skulle opprettholdes og det var ikke lov til å slippe inn annet vann.
Trygger med betongkulvert
For overvannssystemet på Gardemoen ble det valgt betongsystemer.
– Det ble støpt kulverter og kanaler i betong. Det finnes mange gode betongløsninger for å fordrøye overvann, sier Urke, som mener at den norske betongproduksjonen holder meget høy standard i dag.
– Oppgraderingen av produksjonen har ført til at det i dag produseres høyverdige betongprodukter som tåler store laster. Vi vet at det er et materiale som lever lenge, tåler tunge laster og uforutsette belastninger. Personlig føler jeg meg tryggere med en betongkulvert enn kulverter i andre materialer. Betongen blir bare sterkere og sterkere med alderen, så fremt den ikke blir angrepet av kjemiske produkter, sier Urke, som mener at betongens ulempe er vekten.
– Spesielt for de mindre dimensjonene.
Hovedflyplass i Thailand
Fra Gardemoen gikk turen direkte til Bangkok, for å sørge for at Thailands nye hovedflyplass fikk gode overvannssystemer.
– Norconsult hadde vunnet en konkurranse sammen med to internasjonale og to lokale rådgivingsselskap om prosjektering av den ene flysiden på den nye flyplassen. Den var dobbelt så stor som Gardemoen i areal.
– Trivdes du i Bangkok?
– Ja, absolutt, smiler Urke.
Masterplan for Jeddah by
Han har jobbet ca. 10 år av sin karriere i utlandet. Han har hatt oppdrag i Tanzania, Thailand, Vietnam, Cambodia, Saudi Arabia, Qatar og Irak.
– I Saudi Arabia var jeg prosjektleder for en masterplan for vann, spillvann og overvann for hele Jeddah by. Den er dimensjonert for hele 7,5 million mennesker. Det er store dimensjoner og store laster, sier Urke og forteller at han i dette prosjektet var leder for en internasjonal stab på 20 mennesker.
– Det var spennende og engasjerende. Familien min har også tilbrakt flere år i utlandet. Det har vært lærerikt for oss alle. Den største utfordringen har vært å tilpasse seg ulike kulturer og deres forhold til tid samt å finne de riktige medarbeiderne. Faglig sett har det sjelden vært store utfordringer.
Ingen bråstopp
– Har vi kommet langt i Norge innenfor vann- og avløp?
– Ja, det vil jeg si. I Afrika var det meget primitive løsninger. Midt-østen har kommet et stykke, men ligger langt etter oss, mens det er store forskjeller i Asia. Cambodia er et meget fattig land, men rikt på kultur.
– Du har passert 70 år. Har du noen planer om å gi deg snart?
– Jeg har snakket om det. Jeg tar et halvt år i gangen. Det har jeg sagt en god stund, men så lenge jeg er motivert og firmaet spør om jeg kan fortsette er det vanskelig å gi seg. Det blir ingen bråstopp i hvert fall. Jeg jobber nå rundt 70 prosent.
LANG ERFARING: I over 45 år har Ivar Urke jobbet med vann og avløp og han har ingen planer om å gi seg helt med det første.
Foto: Mona Sprenger