Kummer tar hånd om overvannet

Infiltrasjonstester
Det ble tidlig avdekket at det var store variasjoner i løsmassene på tomten. I tillegg hadde det blitt fylt på med nye masser.

–  Jeg er fra Melhus og kjenner området fra før. Det er ei grusmo med furuskog, så her ville jeg trodd at vannet ville gått rett ned, sier Lunde. Det viste seg å ikke være tilfelle.
På alle ti aktuelle steder utførte Sweco ved Sylvi Gaut infiltrasjonstester. Det ble benyttet infiltrometer type Geonor P-88. På flere av lokalitetene var massenes permeabilitet for høy til at standard måleprosedyre kunne benyttes. Her ble testene modifisert, forteller Jonassen.

Umulig å prosjektere uten målingene
Løsmassene på tomten består i utgangspunktet av marine avsetninger med grus, men med stor variasjon i innhold av finstoff.  Resultatet fra infiltrasjonstestene varierte svært mye med verdier fra 0,45 m/døgn for dårligste opp til 67 m/døgn for den beste.

– Dette viser at det var riktig å gjennomføre disse målingene. Det hadde vært nær sagt umulig å prosjektere disse 10 infiltrasjonspunktene ut fra en eller annen middelverdi uten å ha målinger å basere dette på, sier Jonassen.

Det er Lunde helt enig i:
–  Uten disse målingene ville vi enten regnet med for gunstige eller for dårlige forhold. Da ville vi fått en løsning som kunne blitt et problem i fremtiden. Det meste er asfalterte løsninger, så graving i ettertid ville vært veldig uheldig.

Kummene tilpasses grunnforholdene
Dybden på hver kum er tilpasset grunnforholdene slik at infiltrasjonsflaten under og rundt kummen har blitt etablert på best mulige masser for infiltrasjon.

– For de tre lokalitetene med dårligst infiltrasjonsevne ble det i tillegg til infiltrasjon rundt kummen bygget infiltrasjonsgrøfter. Dette for å øke det tilgjengelige infiltrasjonsarealet, sier Geir Sogge Johnsen produktsjef i Basal som har bistått i arbeidet.

Overløpsrør
Det er etablert overløpsrør fra hver kum. Dette som sikringstiltak for fremtidig økning av nedbør og redusert infiltrasjonskapasitet.

– Disse rørene er i all hovedsak lagt i felles grøftetrase med andre rør av kostnadshensyn. Disse samles igjen i tre inspeksjonskummer i tomtas nordvestre hjørne. Her er det planlagt plass til å etablere et sentralt overvannshåndteringsanlegg i fremtiden, om behovet skulle oppstå, sier Jonassen.

Overløpsrørene er perforert med ø 15 mm hull for drenering og de er lagt i kultlag.
– Dette bidrar til at langt større andel av tomtearealet blir tatt i bruk til infiltrasjon, hvis ikke de ti lokale punktene tar unna de tilførte vannmengdene, sier Lunde.

Et unntak
Fra en kum var det ikke mulig å etablere et overløpsrør, da den lå for dypt i terrenget. Her ble det lagt ned et trykkrør fram mot avløpsledningen som er felles med det andre kummene.

– Her kan man i fremtiden installeres pumpe, hvis kummen ikke tar unna nok ved kraftig nedbør. Terrenget ved denne kummen er utformet slik at det kan akkumulere noe overflatevann på sikker måte, forklarer Jonassen.

Ta tomten i bruk
Målet hele veien har vært å ta mest mulig av tomten i bruk til infiltrasjon. Det er alltid en viss usikkerhet rundt infiltrasjon og om kapasiteten reduseres over tid.  VVS Rådgiverne har derfor lagt til rette for at det skal kunne gjøres tiltak i fremtiden uten at det berører opparbeidet areal.

– Jeg tror sannsynligheten for at det skal bli behov for å bygge et sentralt overvannshåndteringsanlegg i fremtiden er liten, fordi vi har tatt i bruk hele tomten til infiltrering, sier Ola Jonassen, som opplever et økende fokus på overvannshåndtering.
– Det har blitt mer og mer vanlig at kommuner krever at overvannet skal håndteres lokalt. Jeg har lært mye av dette prosjektet og skulle jeg gjort dette i dag, ville jeg studert alle kotepunkter. Hvis administrasjonsbygget hadde blitt hevet ville vi unngått det ene lavpunktet i terrenget. Det ville fjernet en utfordring.

Lunde skulle gjerne kommet tidligere inn i prosjekter som dette.
– Vi kommer inn for sent. Arkitekten kommer først og lager en plan og så har man ikke tenkt på at vannet skal ut.