De største syndebukkene som skaper fiskebarrierer er veibygging og landbruk ifølge Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
− Veier er en kjempeutfordring, og landbruk en litt annen type utfordring. Rørene i landbrukssammenheng er ofte for lange og underdimensjonerte. Men hvis det er tilstrekkelige dimensjoner på slike rør, kan de fleksible fisketersklene være en genial løsning, sier fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF.
Det er et stort antall kulverter, stikkrenner, demninger og andre hindre som fungerer som barrierer for ferskvannsfisken rundt om i bekker og vassdrag i Norge.
− Hva kan vi gjøre for å gi fisken bedre levekår?
− Helst bør en fjerne ugunstige terskler og lage fiskevandringsvennlige passasjer under vei og annet, eller lage en trappeløsning dersom det løser utfordringen, mener Fjeldseth, men legger til at det ofte er kostbare prosjekter der man først må få tillatelse for å gjøre endringer, og i tillegg skaffe midler.
Fisketerskler kan hjelpe
− Fleksible fisketerskler kan hjelpe i mange kulverter, men ofte må man endre på røret. Det beste er halvkulvert eller bro der bekkeløpet videreføres. Det beste for miljøet og fiskens vandring opp og ned, er å ha en elvebunn som er naturlig, sier fiskekonsulenten.
− Vi ser at det er et stort uforløst potensial for fiskearter som vandrer. Ulike menneskeskapte hindre er en stor utfordring. Vi i NJFF og andre ønsker å bidra til at dette kan løses.
− Hvordan kan dere bidra?
− Det er til dels vanskelig å få midler til å utrede bekker og vassdrag slik som blant annet Statens vegvesen har gjort for noen av sine veier. Der er det altså gjort noe, ellers er det litt spredt hva som er blitt kartlagt. Men du har betydelig frivillige aktivitet blant våre medlemmer som også bidrar til kartlegging lokalt, og alle bekker er tross alt lokale for noen.
Appen AMBER
NJFF er for tiden med på å teste ut en ny europeisk utviklet app som heter AMBER (Adaptive Management of Barriers in European Rivers). Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har ansvaret for å tilpasse appen til norske forhold.
− Det er en app der vi alle kan registrere fiskebarrierer og andre vassdragsrelaterte ting når vi er ute på tur. Appen blir lansert nå i midten av september, sier Fjeldseth.
Han forklarer at ørreten ikke er en veldig utholdende svømmer.
− Det gjelder egentlig de fleste ferskvannsfisker. Hvis det blir for mange utfordringer får de melke-syreopphopning og da stivner muskulaturen. Det er utrolig hva disse fiskene kommer forbi, men de sliter hvis et rør eller en kulvert blir for langt, har for høy stigning og at vannet derfor har veldig høy hastighet.
Finnes mange gode løsninger
NJFF har startet et stort prosjekt der de kartlegger og restaurerer forholdene for sjøørret rundt Oslofjorden.
− Når vi sjekker ut bekkene er det ofte bra forhold ovafor kulvertene, men at fisken ikke kommer inn i og gjennom kulverten, forteller Fjeldseth.
Han tror at ulike typer moderate terskler i kulverter og stikkrenner er en god løsning for at fisken kan komme seg mer uhindret rundt.
− Fleksitersklene er laget for at ting ikke skal stoppe seg til. Vi vet at de gir en god effekt der det ikke er for bratt. Jeg har troen på disse. I tillegg er det laget andre varianter med trestokker eller betong som lager små vannspeil på veien i kulvertene. Veivesenet har faktisk gjort en del på dette.