Kommuner begrunner sine valg

Hva avgjør kommunenes rør og materialvalg til overvannsnettet?

En rekke forhold påvirker vedlikeholdsbehovet for og levetiden til overvannsledningene. De fysiske forutsetningene er med noen avvik så og si de samme i alle kommunene. Hvilke materiale og rørtype kommunen velger varierer imidlertid.

VA-forum har tatt en ringerunde til syv kommuner, og gjengir svarene her.
Aktuelle rør er betongrør, ekstruderte (”helveggede”) rør av Polyetylen (PE), Polypropylen (PP) eller Polyvinylklorid (PVC) eller dobbeltveggede (DV) rør av PE eller PP.
Dobbeltveggede rør har normalt innvendig glatt overflate med utvendig korrugering. Det gjennomgående glatte røret er avhengig av den korrugerte overflaten for å oppnå tilstrekkelig styrke.

Skadelige krefter
I grunnen utsettes ledninger for krefter som gir opphav til spenninger i ringretningen. I lengderetningen påvirkes rørene av ujevnt fundament og temperaturvariasjoner.
For å sikre at ledningene tåler påvirkningene stilles krav om minimum ringstivhet for avløpsrør. I lengderetningen er det imidlertid ikke gitt spesifikke krav til stivhet.
For ekstruderte plastrør og betongrør er kravene til ringstivhet ivaretatt.
For dobbeltveggede rør er det nødvendig å sette særskilte krav til tykkelsen i det gjennomløpende røret. Tykkelse er ikke oppgitt i produktbeskrivelser som er tilgjengelige på internett. Manglende tykkelse kan føre til at rørene får tverrbrudd fra last generelt. Ved små overdekninger vil det si trafikklast. Ved store overdekninger vil det si jordlast eller punktlast ved uheldig tilbakefylling. Som kjent kan svært lette rørmaterialer flyte opp ved rørlegging, eller presses opp når grøften fylles igjen.

Ringerunden vår avslørte som ventet at praksisen varierer mellom kommunene. Noen skiller mellom materialet på overvannsnettet og på spillvannsnettet, andre gjør det ikke. Men alle de store kommunene er kritiske til bruk av DV-rør.

Skien
Skien kommune tillater ikke korrugerte rør av PE eller PP, DV-rør eller lignende i de vanlige dimensjonene på avløps-rør. Avgjørelsen er fattet etter egne og andres erfaringer, samt det kommunen oppfatter som manglende produktdokumentasjon.
– I Skien skal det på avløpsrør benyttes betongrør eller rør av PVC, forklarer teknisk sjef Gunnar Mosevoll.
– Fra ca. DN 400 og oppover bruker vi betong. For rør opp til og med DN 300 eller DN 400 bruker vi PVC.

I private boligfelt legger vi oss ikke bort i om utbygger velger betong eller PVC på rør med lav dimensjon. Men vi bruker aldri PVC på dimensjoner over DN 400.

– Hva med DV-rør?
– Der er vi ikke fornøyd med materialdokumentasjonen. Polyetylen eller propylen må ha et visst innhold av antioksidanter for å ivareta tilstrekkelig styrke. Et ”vanlig” PP-rør har så stor veggtykkelse at det er plass til tilstrekkelig mengde antioksidanter til at røret får ønsket varighet. Men veggene i de konstruerte rørene er så tynne at vi ikke kjenner oss trygge på at det er tilstrekkelig mengde antioksidanter til at rørene har ønsket varighet. Når vi bestiller et materiale, skal det dokumenteres skikkelig. Materialdokumentasjonen er ikke god nok for disse konstruerte rørene i de dimensjonene vi arbeider med, mener VA-sjef Gunnar Mosevoll i Skien.

Bergen
Bergen, som er en gammel bykommune, har lang tradisjon for å bruke betongrør både til overvanns- og spillvannsledninger.
I VA-normen til kommunen står det blant annet: I riksveger, fylkesveger og kommunale samleveger vil VA-etaten avgjøre hvilket materiale som tillates benyttet.

Normalt vil det bli stilt krav om betongrør med innstøpte pakninger eller støpejernsrør. Avvik fra dette krever egen godkjenning.

– Hvorfor?
– Betongens mekaniske styrke er nok det avgjørende for valget vårt. For tetthetens skyld krever vi innstøpte pakninger, forklarer Martin Opdal, mannen som har ansvar for oppfølging av VA-normen.

Oslo
– Produktene vi velger skal være hensiktsmessige og ha fornuftig pris. Vi krever at rørene skal holde i hundre år og vel så det. Så er det opp til produsenten å fylle kravet, innleder Steinar Arman Nilo, avdelingsingeniør i utredningsseksjonen avløp, i hovedstaden.
Mange av rørene i ledningsnettet i Oslo er over 100 år, og fungerer fortsatt. Disse er laget av leire og betong. En periode ble det benyttet betong av lav kvalitet, det er disse rørene som nå renoveres. Dagens betongrør har en helt annen kvalitet.
 – De nyere plastmaterialene vet vi ikke så mye om, rett og slett fordi de er forholdsvis nye. Produsentene kan ikke bevise at de varer i hundre år, for de har ikke rør som har ligget i bakken så lenge. De første plastrørene som kom var veldig sprø. Mistet du dette fra en gravemaskin, eller hadde lignende uhell, så var det gjort. Også innen disse materialene har det vært en utvikling og rørene som nå produseres tåler mer. Men dette med testene er et problem fordi det stadig tas forbehold, og vi ikke har noen eksempler fra virkeligheten. Godstykkelsen på PE- og PVC-rør går stadig ned. Produsentene har en kostpris som skal ned, og materialet koster. De forklarer at den manglende godstykkelsen kompenseres med stoff som tilsettes materialer. Men hvem kan forsikre at kvaliteten opprettholdes når tykkelsen går ned? spør Steinar Arman Nilo.
I Oslo kommune benyttes både PVC- og betongrør.

– På små dimensjoner velger vi ofte PVC, men når vi kommer opp i større dimensjoner blir betong rimeligere. Også leggehastighet for anleggsarbeiderne har betydning. PVC-rørene er mer sårbare hvis de ikke blir lagt riktig. Det er noe vi ser hele tiden. PVC-rørene blir lett ovale, og må støttes opp for at de skal holde fasongen. Når vi tar rørinspeksjon ser vi rørene smales inn noen steder og at det stedvis er overfyllinger som gir hvite prikker i godset. PVC er mer sårbart ved omfylling og legging.  Det vi vet er at betongrør holder minst 50-60 år, sannsynligvis veldig mye lenger. De gamle holdt i 50-60 år, og kvaliteten på de nye er langt bedre.

Stavanger
I Stavanger kommune har det i hovedsak blitt brukt betongrør til kommunale overvanns- og spillvannsledninger.

– Vi velger betongrør av flere årsaker. Vi er opptatt av ringstivheten, og velger rørmaterialer som er mindre sårbare i anleggsfasen.

Vi tror ikke anleggsutførelsen er dårlig, men vil redusere risikoen så mye som mulig for uhell som kan oppstå, forklarer Jarle Furre, VA-sjef i Stavanger kommune.
I Stavanger er det lagt betongrør i over 100 år, og i enkelte perioder har det blitt lagt betongrør av lavere kvalitet. Kommunen velger likevel betong i dag.

Kristiansand
I Kristiansand kommune har de følgende holdning til material-valget for overvannsledninger.
– Vår vurdering er at selv om det er forholdsvis surt vann på Sørlandet, så vil et moderne betongrør med lite porer og lav vannabsorbsjonsevne, vare i over 100 år. Noe svekkelse vil det være over tid uansett, men med den kvaliteten det er på betong-rørene i dag, vil de vare tilstrekkelig lenge. Derfor er betongrør førstevalget vårt på overvann, forteller Dag Tobiassen, kvalitets-ansvarlig på Vann og avløpsavdelingen i Kristiansand kommune.
I de mindre dimensjonene mener han det er naturlig å bruke plast, enten PVC eller polyetylen.

Sandnes
I Sandnes kommune er det bestemt at det skal benyttes betongrør til overvannsledninger.

– Betong har hatt en veldig positiv utvikling og det er nå mange gode løsninger innen VA-betongrør.

Betong har også større variasjon i dimensjon, slikt at det dekker stort sett alle behov. Jeg har imidlertid ikke sans for store korrugerte rør av plast. Disse rørene er meget tynne, sier seniorrådgiver i Sandnes kommune, Odd Arne Vagle.

Trondheim
Heller ikke Trondheim tillater DV-rør i grøftene sine. Kommunen har tradisjonelt sett brukt mye betong, men har åpnet for andre materialer. For dimensjoner fra DN400 og oppover brukes betong.
Ifølge sjefingeniør Olav Nilssen i Kommunalteknikk i Trondheim kommune, koster grøfter i bykjernen mellom kr 10 000 og kr 15 000 per meter. Det dyreste er gravingen og ferdigstillingen. Selve røret er en rimelig del av totalkostnadene.
– Historisk sett har vi brukt mye betongrør. Fra 1970-tallet begynte vi å benytte noe plast. Ledningsnettet er det mest verdifulle kommunen eier. Det må ha så lang levetid som mulig. Kravet er minst hundre år, men vi tilstreber to hundre års varighet. I denne sammenhengen er materialvalget en viktig faktor. Det er viktig å ta i betraktning at kostnaden til rørene bare utgjør 10 – 15 prosent av leggekostnadene, sier han.

I områder med store trafikkbelastninger og mye graving i ettertid i gatene ønsker Trondheim kommune at det benyttes betong til overvanns- og spillvannsnettet, og støpejern på vannledninger. I boligfelt og mindre trafikkerte gater er de ikke så strenge.
– De som selger oss rør, konkurrerer om å selge så billige rør som mulig. Det kan gå på bekostning av levetiden. Å velge et dyrere rør kan fordyre anlegget med en til to prosent. Det vil normalt være lønnsomt, forteller sjefingeniør Olav Nilssen. I dag brukes plastmaterialer i 2/3 av tilfellene i Trondheim. Men DV rør er altså ikke tillatt, og betong brukes der det er behov for mekanisk styrke, blant annet.

Fra VA-normen til Trondheim kommune:
3.2 Selvfall avløpsledninger: For selvfallsledninger er aktuelle rørmaterialer PVC-U, betong, PP og PE. Konstruerte rør av plast er ikke tillatt (DV-rør).

Betongrør brukes normalt ved følgende anlegg:
Ledninger i bysenter/industriområder og i sterkt trafikkerte gater/veger, større hovedledninger, ledninger i grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veger/gater, ledninger i bratt terreng ved bruk av forankringsvegger.

PVC-U-rør brukes normalt ved følgende anlegg:
Ledninger i grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veger/gater. Leggedybde < 4 m

Ledninger med dim. ≤ DN 315 mm

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email