– Konsulentenes jobb er på en måte en uriaspost, mener daglig leder i Nobi. VA-forum har bedt fire konsulenter svare på hva deres utfordring består i, og hva betongbransjen kan bidra med for å skape bedre prosesser og resultat.
Først: Det gjøres et godt og grundig arbeid på konsulentnivå, og det leveres mange gode beskrivelser. Det er ingen i tvil om. Samtidig sendes det også noen ganger ut ufullstendige beskrivelser, og beskrivelser som kan bære preg av ”klipp og lim”. Dette kan skape frustrasjoner, unødige diskusjoner og det kan bidra til at resultatet ikke blir så bra som det kunne ha blitt, gjerne i kombinasjon med unødig høye kostnader.
Et godt resultat starter som regel med en god beskrivelse.
– Jeg har ofte tenkt på at konsulenten har en posisjon som blir en uriaspost. De trekkes i flere retninger, mener den erfarne lederen hos Nobi, Espen Mikalsen.
Krysspress
Konsulenten skal levere prosjekt som er så gode som mulig, samtidig som prisen må være på et nivå som gjør at de blir realisert. Mens byggherren tidligere ofte hadde all nødvendig kompetanse, er kunnskapen nå i stor grad flyttet til konsulentnivået. Byggherren forholder seg til entreprenørleddet, som velger produsent/leverandør. Mens regelverket, blant annet Lov om offentlig anskaffelse, setter strenge rammer for hva en kan beskrive og bestille.
– Konsulentene blir på sin side påvirket fra flere kanter: Av leverandør-industrien, av det utførende leddet og av byggherren selv. De har en tilmålt tid satt av til arbeidet og må svare for tidsbruken internt. I tillegg skal de holde eksterne tidsfrister. Midt oppi dette skal de ta et selvstendig standpunkt og lage et konkurransegrunnlag. Alt dette før en er kommet i gang med selve prosjektet, innleder Mikalsen.
Ufullstendige og vage
I neste fase, når prosjektet er i gang, oppstår det alltid diskusjoner, forhold som ikke kunne forutsees, eller forhold det ikke var lagt inn midler til å avdekke på et tidligere tidspunkt.
I tettbygde strøk, som bygater i Bergen, ligger ledninger, kabler og rør som ikke er på kartet. Da har konsulenten få forutsetninger for å vite hvor det ligger fordyrende elementer.
Mikalsen ser at konsulentens hverdag er utfordrende. Samtidig fører beskrivelsene ikke sjelden til ekstra utfordringer for leverandørene. For dem er et tilbakevendende problem at beskrivelsene er ufullstendige og/eller vage. Det henvises til tegning som ikke finnes, eller det vises
til et produkt hvor det ikke er samsvar mellom tegning og beskrivelse. I noen tilfeller er beskrivelsene så generelle at beregningsgrunnlaget blir helt galt.
Hva koster en bil?
Å be om pris basert på en ufullkommen beskrivelse, kan sammenlignes med å be om prisen på en bil. Det sier seg selv at skal en prissette en bil, må en vite mest mulig om den.
– I en generell beskrivelse kan det stå 16 overvannskummer med dimensjon fra DN 150 til DN 1000. En bunnseksjon for en overvannskum for et DN 1000-rør har en helt annen pris enn overvannskummen for DN 150-rør. Skal vi ha et riktig konkurransegrunnlag, må vi prise samme vare. Hvis bedrift A satser på at det i hovedsak er DN 150-rør inn i kummene, mens B priser en kum av hver dimensjon og gir inn en snittpris, så vil prisen fra bedrift B være høyere enn for bedrift A. Ikke sjelden får vi tilbakemelding om at vi er dyre. Årsaken er at vi i størst mulig grad ønsker å legge inn den mest sannsynlige prisen, fremfor å prise taktisk, forklarer Espen Mikalsen.
Skape resultat sammen
– Har du en løsning?
– Mitt inntrykk er at jo bedre planleggingen er, jo mer korrekt blir pris-settingen. Så langt jeg kan se er det et balansepunkt mellom kostnad og kvalitet, og en sammenheng mellom gode beskrivelser og gode resultater. I de tilfellene en har et godt grunnlag når en begynner på prosjektet, blir som regel den prisen som ble gitt inn i tilbudsrunden det samme som sluttsummen. Er beskrivelsen utydelig eller ufullstendig, så blir det gjerne mer kostbart underveis og en uforholdsmessig høy sluttsum, svarer han.
– Jeg har også sagt at vi må være litt ydmyke, vi og. Derfor er jeg opptatt av hva vi i betongbransjen kan bidra med for at beskrivelsene skal bli gode. Hva kan vi gjøre for å unngå at det oppstår diskusjoner underveis? For vi har jo ett felles mål: Best mulig prosjekt og gode prosesser understreker daglig leder hos Nobi, Espen Mikalsen.
Med dette som bakteppe kontaktet VA-forum fire konsulentfirma, og stilte hver av dem de samme tre spørsmålene:
Spørsmålene:
■ 1 Hvordan er prosessen hos konsulenten?
■ 2 Hva er utfordringene for konsulenten,
■ 3 knyttet til VA-prosjektene hvor betongbransjen er involvert?
■ 4 Hva kan betongbransjen gjøre for å forenkle konsulentens arbeidshverdag/resultatet av deres arbeid?
Her er svarene:
Cowi
Bård Alsaker, regionsjef Vann og Miljø, hos Cowi i Bergen ble intervjuet på Cowis kontor.
■ 1:
Cowi er et landsdekkende ingeniørfirma innen teknisk samfunnsplanlegging, og har blant annet et av landets største fagmiljø innen vann og avløp. De utnytter stordriftsfordelene blant annet ved at avdelingene benytter ledig kapasitet hos hverandre. Bård Alsaker koordinerer for eksempel prosjekt fra Kristiansand til Bodø. Samarbeidet handler både om å benytte ressursene best mulig, men også om å utnytte hverandres spisskompetanse.
Cowi er et landsdekkende ingeniørfirma innen teknisk samfunnsplanlegging, og har blant annet et av landets største fagmiljø innen vann og avløp. De utnytter stordriftsfordelene blant annet ved at avdelingene benytter ledig kapasitet hos hverandre. Bård Alsaker koordinerer for eksempel prosjekt fra Kristiansand til Bodø. Samarbeidet handler både om å benytte ressursene best mulig, men også om å utnytte hverandres spisskompetanse.
Ved større prosjekt er som regel en lokal medarbeider prosjektleder, mens øvrig bistand kan komme fra hele landet.
Cowi arbeider mest for det offentlige, med kommunene som hovedkundemasse, men utfører også noe arbeid for private.
– Kommunene forholder seg til hver sine VA-normer. Disse er vi på en måte bundet av, men noen ganger må det vurderes lokale tilpasninger, forklarer Alsaker.
Dette kan være knyttet til spesielle forhold ved et prosjekt, grunnforhold, tilgjengelig plass, eller annet som gjør at det ikke alltid er hensiktsmessig å prosjektere i henhold til normen.
– Hvis det er noe vi lurer på i prosjekteringsfasen, for eksempel om det er behov for produkter som avviker fra standardløsninger, hender det at vi spør leverandører om det er mulig å lage en spesifikk løsning. Vi prøver imidlertid å være nøye på hva vi beskriver i anbudspapirene. Etter regelverk for offentlige anskaffelser er det relativt strenge vilkår mot å beskrive konkrete produktnavn. Når vi i planleggingsprosessen kontakter leverandører kan det være for å diskutere om det er mulig å lage bestemte spesialløsninger. Som regel går standardløsninger bra, men det forekommer situasjoner hvor det blir kronglete. Dette knyttes gjerne til høyde, eller konflikt med rør og kabler som ligger i grunnen allerede. Slikt er som regel greit å håndtere så lenge en er kjent med på forhånd. Det er mye verre når slikt dukker opp etter at en har begynt å grave, og vi må finne en løsning raskt. Det hender fra tid til annen.
■ 2:
En vesentlig utfordring er ting som viser seg å være annerledes enn forutsatt og at vi må endre planene fordi grunnforholdene er uventede eller eksisterende infrastruktur i grunnen viser seg å være annerledes enn du tror. Ofte brukes det for lite ressurser på å undersøke grunnen i en tidlig fase. Det er et generelt problem, men det koster å foreta undersøkelser, og ved planlegging av VA-infrastruktur nedprioriterer en del kunder å legge penger i dette i tidlig planleggingsfase. Derfor må en løse utfordringer raskt når en har begynt å bygge, og de reelle forhold avdekkes.
En vesentlig utfordring er ting som viser seg å være annerledes enn forutsatt og at vi må endre planene fordi grunnforholdene er uventede eller eksisterende infrastruktur i grunnen viser seg å være annerledes enn du tror. Ofte brukes det for lite ressurser på å undersøke grunnen i en tidlig fase. Det er et generelt problem, men det koster å foreta undersøkelser, og ved planlegging av VA-infrastruktur nedprioriterer en del kunder å legge penger i dette i tidlig planleggingsfase. Derfor må en løse utfordringer raskt når en har begynt å bygge, og de reelle forhold avdekkes.
Vi får også en del mangelfulle forespørsler om prosjekteringsoppgaver, der det kan være vanskelig for oss å anslå arbeidsomfanget. Kunder kan ofte være for vage i beskrivelsene sine, eventuelt beskrive for direkte. Så kommer en inn og starter arbeidet, og så oppdager vi at det er forhold som ikke stemmer. Da kan vi ha måttet foreta nye vurderinger av lednings-traseer underveis. Dette kan gi merkostnader for oss i forhold til hva vi i en tilbudsfase har antatt, noe vi av og til møter manglende forståelse for når vi har gitt inn en fastpris. For oss blir for eksempel tidsbruken helt annen dersom vi har forutsatt å benytte prefabrikkerte produkter, men det underveis viser seg at vi må designe plass-støpte løsninger, forklarer han.
– Tidvis beklager både entreprenører og leverandører seg over konsulenters beskrivelser. Vi erkjenner at det forekommer slett arbeid blant konsulenter.
– Hva skyldes det?
– Jeg tror det blant annet henger sammen med hva konsulenten får betalt for å gjøre. Priskonkurransen for prosjekteringsoppdrag er tøff, og når en er bundet til en fast pris for å få oppdraget, så ligger det med honorar, tidsbruk og leveringsfrist i bakhodet, det kan gå ut over tiden en har til rådighet for å tenke ut, prosjektere og beskrive spesialløsninger. Da må en forsøke å standardisere mest mulig. Ved andre prosjekt kan feil og mangler skyldes tidsfrister som påskynder fremdriften, mener Bård Alsaker. I vår bransje består en VA-planlegger sin hverdag som regel i å jobbe parallelt med flere ulike oppdrag, og i de fleste er det andre parter som styrer fremdriftsbetingelsene. Det er absolutt ikke ukjent for oss med sammenfallende tidsfrister på flere ulike fronter.
– Vi ønsker jo å levere produkter som vi med hånden på hjertet kan stå for. Samtidig lever vi i en konkurransesituasjon hvor pris ofte er helt avgjørende for om vi får oppdrag, og det er nok noe i det med at du får det du betaler for.
■ 3:
I utgangspunktet skal vi holde oss oppdatert om hva som er mulig å levere av produkter. Det er vårt ansvar. Men det er et stort mangfold og våre kunder forventer gjerne også at vi skal være eksperter på alt fra myndighetskrav i Plan-og bygningsloven til innkjøpsreglement og kontraktsrett. Det rent faglige innen VA er bare en del av et prosjekt. Det er mulig det hadde vært et hjelpende bidrag dersom leverandører kunne komme til oss for å presentere produkter og løsninger når de har noe nytt. Vi får fra tid til annen tilbud om deltakelse på faglunsjer, og slike er viktige. Jeg håper for både vår del og for konsulentbransjen, at prosjekterende som lurer på noe tar kontakt med produsentene for å få svar. Jeg håper og tror at konsulenter gjør det, fremfor å velge snarveier og blir vage, understreker Bård Alsaker.
I utgangspunktet skal vi holde oss oppdatert om hva som er mulig å levere av produkter. Det er vårt ansvar. Men det er et stort mangfold og våre kunder forventer gjerne også at vi skal være eksperter på alt fra myndighetskrav i Plan-og bygningsloven til innkjøpsreglement og kontraktsrett. Det rent faglige innen VA er bare en del av et prosjekt. Det er mulig det hadde vært et hjelpende bidrag dersom leverandører kunne komme til oss for å presentere produkter og løsninger når de har noe nytt. Vi får fra tid til annen tilbud om deltakelse på faglunsjer, og slike er viktige. Jeg håper for både vår del og for konsulentbransjen, at prosjekterende som lurer på noe tar kontakt med produsentene for å få svar. Jeg håper og tror at konsulenter gjør det, fremfor å velge snarveier og blir vage, understreker Bård Alsaker.
– Vi mener å se at offentlige kunder i dag har et dårlig verktøy i forbindelse med tilbudskonkurranser for å unngå aktører som ikke gjennomfører oppdrag på en seriøs og skikkelig måte, eller kanskje ikke helt vet å bruke de muligheter de har til dette via kvalifikasjons- og tildelingskriteriene. Om en konsulent har levert et dårlig prosjekt som en kunde er misfornøyd med, får det som regel ikke noen konsekvens ved neste konkurranse, laveste anbyder får ofte jobben uansett. Nå kan det imidlertid virke som om en del kommuner etterhvert vektlegger kompetanse og ikke minst direkte kundereferanser – fremfor utelukkende pris. Det tror jeg kan komme til å hjelpe.
Norconsult
Prosjektleder Trond Helge Hanssen, Norconsult, ble intervjuet på selskapets kontor i Bergen.
■ 1:
Norconsult er et konsern hvor avdelingskontorene samarbeider for å utnytte ledig kapasitet. Det betyr at arbeid som utføres i Stavanger kan være prosjektert i Bergen.
Norconsult er et konsern hvor avdelingskontorene samarbeider for å utnytte ledig kapasitet. Det betyr at arbeid som utføres i Stavanger kan være prosjektert i Bergen.
Norconsult benytter programmet NS 3420 i arbeidet sitt. Der er det standard beskrivelse for alle produkter, i tillegg kan konsulentene fylle inn supplerende tekst.
– Jeg vet at noen kun benytter standard tekst, mens andre føyer til mer utfyllende opplysninger. Manglende opplysninger kan være årsak til senere uenighet. Det tar få sekunder å supplere med utfyllende informasjon, men jeg vet at mange kun bruker standardtekstene og da kan beskrivelsene bli tynne. Beskrivelsen henger sammen med tegningene, og når en ser på tegningen sammen med beskrivelsen lysner det ofte. Så forekommer det at hovedentreprenører kun skanner prissidene og ber om pris, uten at det følger med generelle opplysninger og eller tegningsgrunnlag. Dette er sikkert forskjellig fra entreprenør til entreprenør, men det er klart at da blir beregningsgrunnlaget mangelfullt, sier Trond Helge Hanssen.
De fleste beskrivelser Norconsult lager oversendes byggherre for gjennomgang før utsendelse.
Ofte blir det endringer, dels for å redusere kostnader, dels fordi byggherren har spesifikke ønsker.
Alle større beskrivelser Norconsult lager, blir sendt tilbake til byggherren for uttale. Da kan byggherren selv gå inn og endre på ting. Til dels for å spare penger, til dels fordi de har egne meninger.
– Mange av byggherrene har eget fagpersonell som gjennomgår beskrivelsene og kommer med forslag til endringer. Ofte gjelder dette valg av materiell hvor byggherren har spesifikke krav. Mange kommuner har en VA-norm hvor materialspesifikasjoner er bestemt. Som rådgivere må vi da vurdere om ikke andre materialkrav kan legges til grunn, om det er det beste for prosjektet. Konsulenter har ofte egne preferanser. Noen liker best betongrør, noen synes plast er bra, mens andre foretrekker støpejern. Valgene må tas med bakgrunn i de enkelte prosjekt. Når byggherren kommer inn i bildet, må vi gjerne tilpasse oss de ønskene han har. Mange av rammene for utformingen av prosjektene er lagt på forhånd, ut fra VA-normen i kommunene. Men så kommer den økonomiske biten inn i det. Blir prosjektet for dyrt kan det bli lagt på is, beskriver han.
Konsulentene hos Norconsult er opptatt av å følge opp prosjektene ute «i marka».
– Vi er med på byggemøter og er mye ute på anleggene. Det er viktig å vite hva en snakker om når en lager beskrivelser. For å lære dette, må en ut på anlegg. Det er uhyre enkelt å hente en gammel beskrivelse og kopiere løsninger derfra. Ved enkelte tilfeller, som overvann langs veger, blir det mye det samme opp igjen. Da kan det i enkelte tilfeller forsvares, men en må være sikker på å hente inn riktig informasjon og kvalitetssikre denne. Samtidig er det ikke enkelt å kvalitetssikre mange nesten like kummer. En kan stirre seg blind på alt til slutt. Da blir det gjerne til at en går på standardhøyder og har avregningsposter for endringer, fremfor å regne på hver enkel kum. Mindre høydejusteringer er som regel greit også for entreprenøren.
Det viktigste er å huske at det er ingen av oss som er interessert i at entreprenør eller leverandør skal tape penger på et prosjekt. Vi ønsker heller ikke at byggherren skal betale for mye for sine anlegg. Målet vårt er felles: Vi er i denne bransjen for å skape gode løsninger.
■ 2:
– Fordi vi på forhånd ikke vet hvilken leverandør som får oppdraget, forholder vi oss til Basal-katalogen når vi definerer enkeltprodukter. Ut fra den beskriver vi for eksempel DN 600 Bunnseksjon. Men det er det ikke alle Basal-bedriftene som lager. Fordi de ulike Basal-bedriftene lager til dels ulike produkter, og vi på forhånd ikke vet hvilke leverandører som blir involvert i de enkelte prosjektene, kan dette by på problemer. Når leverandør er valgt må vi gjerne gå tilbake og endre på arbeidstegninger for å få riktig produkt inn på tegningen. Det enkleste hadde vært om Basal-gruppen hadde en felles katalog, med produkter alle lager. Opplysninger om spesialprodukter kunne vært tatt inn som eget tillegg.
– Fordi vi på forhånd ikke vet hvilken leverandør som får oppdraget, forholder vi oss til Basal-katalogen når vi definerer enkeltprodukter. Ut fra den beskriver vi for eksempel DN 600 Bunnseksjon. Men det er det ikke alle Basal-bedriftene som lager. Fordi de ulike Basal-bedriftene lager til dels ulike produkter, og vi på forhånd ikke vet hvilke leverandører som blir involvert i de enkelte prosjektene, kan dette by på problemer. Når leverandør er valgt må vi gjerne gå tilbake og endre på arbeidstegninger for å få riktig produkt inn på tegningen. Det enkleste hadde vært om Basal-gruppen hadde en felles katalog, med produkter alle lager. Opplysninger om spesialprodukter kunne vært tatt inn som eget tillegg.
I tillegg vet vi som regel lite om leveringstider. I noen prosjekter trengs for eksempel oljebestandige pakninger. Det lagerføres som regel ikke. Vi har opplevd at en må endre rørdimensjon/fall fordi leverandøren ikke har riktige pakninger. Dette er bagatellmessige forhold, men i den store sammenhengen har det betydning både for det endelige anlegget og for prosessen mot entreprenøren, mener Trond Helge Hanssen hos Norconsult.
– I tillegg hadde det vært greit å få vite hvor store produkter som kan prefabrikkeres. De aller største vannarmaturene er så store at det ikke får plass i standard kummer. Før brukte vi plass-støpte isteden. Men det er mye bedre å benytte prefabrikkert, fremfor å forskale og armere store kummer i ei åpen grøft halvfylt av vann. Det ville vært fint om Basal kunne ta seg bryet med å skrive om hva de virkelig kan lage.
Ing. Stein Hallgren VVA Planlegging a.s.
Stein Hallgren er eier av og utførende i Ing. Stein Hallgren VVA Planlegging a.s. Han har svart skriftlig, og utførende, spesielt på det første spørsmålet. Her får han større plass til rådighet enn de øvrige. Årsaken er at svaret hans også viser kompleksiteten og omfanget av konsulentens ansvarsområde generelt sett.
■ 1:
Planarbeider for tilrettelegging av boligfelt starter ofte med en kartlegging av planforutsetninger: Reguleringsbestemmelser, rekkefølgekrav og avklaring av øvrig grunnlag for planarbeidene. I reguleringsplanen er det ofte allerede utarbeidet en VA–rammeplan. Hvis ikke, starter planarbeidet med utarbeiding av en prinsipp-plan for tilretteleggingen. I den inngår fastlegging av traseer, behov for pumpeløsninger, eventuelle borehull, med videre. Som del av arbeidet med prinsippløsningen inngår befaring i området supplert med gjennomgang av kartgrunnlaget. Det må også avklares om tiltakshaver ønsker at det skal gjennomføres terrengmålinger/bonitering av vegtraseer, med videre.
Planarbeider for tilrettelegging av boligfelt starter ofte med en kartlegging av planforutsetninger: Reguleringsbestemmelser, rekkefølgekrav og avklaring av øvrig grunnlag for planarbeidene. I reguleringsplanen er det ofte allerede utarbeidet en VA–rammeplan. Hvis ikke, starter planarbeidet med utarbeiding av en prinsipp-plan for tilretteleggingen. I den inngår fastlegging av traseer, behov for pumpeløsninger, eventuelle borehull, med videre. Som del av arbeidet med prinsippløsningen inngår befaring i området supplert med gjennomgang av kartgrunnlaget. Det må også avklares om tiltakshaver ønsker at det skal gjennomføres terrengmålinger/bonitering av vegtraseer, med videre.
Terrengarbeider anbefaler jeg fordi dette gir et vesentlig sikrere grunnlag for mengdeberegninger i et anbudsdokument, og mindre avvik mellom utførte mengder og mengder medtatt i anbudet. Det gir færre tilleggsarbeider/mengdejusteringer og vil selvsagt derfor være ønsket. Men markarbeider koster penger, og ikke alle tiltakshavere ser seg ”råd til” dette i plansammenheng. Dessuten må planlegging og prosjektering ofte lyses ut på Doffin som en anbudskonkurranse, og markarbeider er svært vanskelig å kostnadsberegne i en tilbudssammenheng da medgått tid henger sammen med vegetasjon i området, dybder til fjellprofil for bonitering og lignende. Tiltakshavere velger ofte at markdata skal tas fra digitalt kartgrunnlag, og dybde til fjell antas som «gjennomsnitt dyp».
I dialog med tiltakshaver og kommune avtales gjerne hvilke krav/ønsker som skal legges inn vedrørende valg av lednings-dimensjoner, ledningsmateriell og kumløsninger. Ledningsmateriell for anlegg som skal overtas til offentlig drift og vedlikehold, vannledninger fram til vannkummer, hovedledninger avløpsanlegg fastlegges av kommunen, eventuelt i samråd med prosjekterende. Valgene avhenger ofte av hva som ellers er i kommunen, eller i de aktuelle områdene av kommunen. Noen kommuner har gjennomgående krav om duktilt støpejern, mens andre ønsker hovedvannledninger i PE-materiell. Krav til vannverkskummer varierer også sterkt. Noen krever at vannkummene dreneres til overvannsledninger, andre til drenerende grøftemasser… Tilsvar-ende er det for avløpsledninger. Noen kommuner krevet avløpskummer i betong, andre ønsker /aksepterer kummer i plast. Noen kommuner aksepterer stakekummer, «minikummer» på strekk mellom nedstigningskummer, tilsvarende for ledningsmateriell, og så videre.
I denne «skogen» av ulike løsninger er det viktig at kriteriene for valg er fastlagt tidlig i planfasen.
Utbyggere ønsker som regel rimeligst mulig godkjent løsning. Varighetsperspektivet, 100 år, er sjelden et tema, men burde kanskje vært det. Dette aspektet er selvsagt et tema konsulenten ønsker å presentere for utbygger, men det kan ikke treffes valg som utelukker eller begrenser en leverandørs løsninger, uten at det foreligger objektive kriterier for at den løsningen som tilbys ikke tilfredsstiller de funksjonskrav og levetidskrav som settes i prosjektet.
Når løsninger er valgt, materialkrav er valgt og spesifisert, alternativer er tydeliggjort i planmateriale og anbudsgrunnlaget, kan detaljplanarbeidet begynne.
Planene utarbeides i samsvar med VA-normen i den enkelte kommune. Som sagt varierer disse fra kommune til kommune, og det er ofte en utfordring å «holde tunga beint i munnen»…(Glipper forekommer helt sikkert).
Felles for de aller fleste prosjekt er plantegninger (Vegplan og VA-plan), lengdeprofil, detaljtegninger av vannkummer, detaljtegninger for grøftesnitt og løsninger for kummer, samt tverrprofiler av veganlegg. Kommunale og andre offentlige tiltakshavere ønsker gjerne at det utarbeides et anbuds-
grunnlag i NS3420, mens flere private oppdragsgivere overlater mengdeberegninger og spesifikasjoner til anbyder/rørlegger/entreprenør, og innhenter en fast RS-pris for hele anlegget. Det er spesielt tilfelle der utbygger har et godt innarbeidet «forhold» til en entreprenør. Slike direkte innhentete anbud blir ofte supplert med at utbygger innhenter en «kontrollpris», eller ber meg om å kontrollere, det vil si mene noe, om den prisen som er innhentet.
Hverdagen er nok mer interessant og variert enn som så, kanskje spesielt fordi jeg håndterer hele virksomheten, med alle typer oppdrag i alle faser.
Det er viktig å merke seg at jeg gjennomfører prosjektene i samarbeid med andre aktører der dette er ønskelig og/eller nødvendig for en hensiktsmessig og kvalitetsmessig tilfredsstillende løsning. For tiltakshaver er ofte jeg kontaktpunktet i prosjektet og det er i all hovedsak den riktige løsningen, slik jeg har oppfattet det hos de involverte.
■ 2:
Blant utfordringene er å følge med i utvikling av nye produkt og å formidle disse til oppdragsgiver/utbyggere/tiltakshaver. Hva finnes, hvorfor er dette det riktige valget, eller er det et alternativ en skal vurdere å velge? Ved valg er det, som nevnt ovenfor, ofte med fokus på pris her og nå og ikke i samfunnsmessige kostnader over tid… og dersom det ble stilt spørsmål om kostnader over tid, så vet jeg ikke hva jeg skulle svart (referert til at vi ikke har erfaringer for 100 år frem i tid). Rør- og kumprodusenter har gjennomgående gode argumenter for at valg av deres produkt på en eller annen måte (noen påstår på alle måter) er bedre enn andre produkt. Sannheten er kanskje at det er bedre på noen områder og like god/dårligere på andre bruksområder/installasjoner. Utfordringen blir da å være så godt orientert om hva de ulike produkter er god/like god/dårligere på at en kan gi råd til tiltakshaver på grunnlag av objektive kriterier (hvis det finnes).
Blant utfordringene er å følge med i utvikling av nye produkt og å formidle disse til oppdragsgiver/utbyggere/tiltakshaver. Hva finnes, hvorfor er dette det riktige valget, eller er det et alternativ en skal vurdere å velge? Ved valg er det, som nevnt ovenfor, ofte med fokus på pris her og nå og ikke i samfunnsmessige kostnader over tid… og dersom det ble stilt spørsmål om kostnader over tid, så vet jeg ikke hva jeg skulle svart (referert til at vi ikke har erfaringer for 100 år frem i tid). Rør- og kumprodusenter har gjennomgående gode argumenter for at valg av deres produkt på en eller annen måte (noen påstår på alle måter) er bedre enn andre produkt. Sannheten er kanskje at det er bedre på noen områder og like god/dårligere på andre bruksområder/installasjoner. Utfordringen blir da å være så godt orientert om hva de ulike produkter er god/like god/dårligere på at en kan gi råd til tiltakshaver på grunnlag av objektive kriterier (hvis det finnes).
I en hektisk hverdag vil det være nesten umulig å innfri kravet om å være oppdatert på alle produkt, deres spesifikasjoner og egenskaper, for å vurdere disse opp mot hverandre, inklusiv kostnader nå, og over tid. Og: En ting er å vurdere produktene opp mot hverandre og å gi råd om valg, noe annet er at utbygger/kommune også har sine spesielle krav og ønsker som ofte ikke er spesielt fleksible. Dermed sitter man ofte igjen med et fastlagt valg, uten at vurderinger av produktegenskaper og løsninger er utført, i alle fall ikke av konsulenten.
■ 3:
Umiddelbart ser jeg ikke noe særlig betongbransjen kan gjøre. Behovet for å formidle kunnskap/opplysninger om hvilke nye løsninger som er tilgjengelig vil selvsagt være nødvendig for at jeg skal ha oppdatert grunnlag for å vurdere de løsninger som bransjen tilbyr, og for å vurdere disse opp mot andre løsninger. Samt kunne formidle dette til utbygger/oppdragsgiver, slik at jeg i felleskap med ham kan velge, eventuelt åpne for, løsningsalternativ.
Umiddelbart ser jeg ikke noe særlig betongbransjen kan gjøre. Behovet for å formidle kunnskap/opplysninger om hvilke nye løsninger som er tilgjengelig vil selvsagt være nødvendig for at jeg skal ha oppdatert grunnlag for å vurdere de løsninger som bransjen tilbyr, og for å vurdere disse opp mot andre løsninger. Samt kunne formidle dette til utbygger/oppdragsgiver, slik at jeg i felleskap med ham kan velge, eventuelt åpne for, løsningsalternativ.
Asplan Viak
Prosjektleder/ingeniør Terje Skaar hos Asplan Viak i Bergen ble telefonintervjuet.
■ 1:
Også Asplan Viak har avdelingskontor på ulike steder i landet. For noen prosjekter samarbeider avdelingene på tvers, mens det på andre prosjekt er så viktig med lokal kompetanse at arbeidet utføres ved det lokale kontoret.
Også Asplan Viak har avdelingskontor på ulike steder i landet. For noen prosjekter samarbeider avdelingene på tvers, mens det på andre prosjekt er så viktig med lokal kompetanse at arbeidet utføres ved det lokale kontoret.
– Vi har lang erfaring i bruk av betongprodukt og har god kjenn-skap til disse, så i hovedsak opplever vi at prosjektering og samarbeid går greit. Men jeg har selv erfart at det har oppstått mangler underveis ved utsendelse av beskrivelser i forbindelse med pristilbud.
Vi leverer våre beskrivelser til hovedentreprenørene eller til våre byggherrer. Det er opp til dem å sende dette videre til leverandørene. Så har vi opplevd at de har sendt informasjonen litt ukritisk, for eksempel at det mangler tegninger. En gang hadde en rørlegger bare sendt fra seg anbudsgrunnlaget for rørleggerkapittel og ikke tilhørende betongkapittel. Nå som det meste er på pdf-filer, pleier leverandørene å få hele beskrivelsen, men det er klart at det oppstår frustrasjon når deler av beregningsgrunnlaget rett og slett mangler.
Det hender jo at det glipper hos oss også, vi er ikke feilfrie noen av oss. Derfor er det viktig med god dialog. Jeg er opptatt av at vi må ta tak i ting når vi ser at noe mangler eller dersom det skulle være feil. Og i de tilfellene hvor vi har gjort feil setter vi stor pris på å få tilbakemelding om det så snart som mulig. Jo før vi blir klar over det, jo før kan vi rette opp feilen. I beste fall oppstår det ikke engang hindring i fremdriften.
■ 2:
Vi har god erfaring med VA-varer av betong og har stort sett oversikt over produktene. Utfordringene er i hovedsak knyttet til hvem vi jobber for. Noen kunder ønsker plast, andre betong. Vi er opptatt av riktig produkt på rett sted. Det forekommer at grunnforholdene er så dårlige at betong blir for tungt. Andre steder er det for eksempel så store laster, at betong er det eneste vi kan tenke oss, fordi det er et så solid materiale.
Vi har god erfaring med VA-varer av betong og har stort sett oversikt over produktene. Utfordringene er i hovedsak knyttet til hvem vi jobber for. Noen kunder ønsker plast, andre betong. Vi er opptatt av riktig produkt på rett sted. Det forekommer at grunnforholdene er så dårlige at betong blir for tungt. Andre steder er det for eksempel så store laster, at betong er det eneste vi kan tenke oss, fordi det er et så solid materiale.
I tillegg til lang erfaring holder vi oss oppdatert ved årlige besøk av betongprodusenter. Vi deltar også på arrangementene som Basal har omkring i landet.
■ 3:
Vi føler at vi har et godt samarbeid med de ulike leverandørene. Får vi henvendelser fra dem så tar vi tak i det etter hvert, enten dette skyldes feil hos dem, om vi har gjort en feil eller om det har oppstått feil i leveransen. Vi har som sagt, benyttet mye betongprodukter, blant annet mange spesialløsninger, opp gjennom årene.
Vi føler at vi har et godt samarbeid med de ulike leverandørene. Får vi henvendelser fra dem så tar vi tak i det etter hvert, enten dette skyldes feil hos dem, om vi har gjort en feil eller om det har oppstått feil i leveransen. Vi har som sagt, benyttet mye betongprodukter, blant annet mange spesialløsninger, opp gjennom årene.