Norsk Vanns nye klimagasskalkulator for investeringer på ledningsnettet ble lansert i februar 2026. Verktøyet retter seg mot VA-prosjekter og skal hjelpe anleggseiere til å redusere utslipp gjennom å ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger.
For å sjekke hvordan kalkulatoren fungerer så langt, har VA forum fått med seg Martha Bjarnar Gjermo som er overingeniør med fagansvar for klima og miljø i VA forvaltning i Drammen kommune.
− Verktøyet skal hjelpe deg å ta gode klimavalg i detaljprosjekteringsfasen. Det er mange komplekse vurderinger som skal gjøres når et vann og avløpsprosjekt prosjekteres. Kravene til kvalitet setter rammen for hvilket handlingsrom man har, men innenfor dette handlingsrommet er det likevel ofte mange muligheter for å ta valg som reduserer klimagassutslippene fra prosjektet. Det er viktig å gi kommunene et kunnskapsgrunnlag de kan basere valgene sine på, sier Gjermo.
Skal holde i 100 år eller mer
Hun sier at det er viktig at man ser hele bildet for å sikre at de klimatiltakene man gjør i prosjektet faktisk kutter utslipp og ikke ender som symboltiltak med liten reell effekt.
− Målet er at de totale utslippene går ned, uten at det går på bekostning av nødvendig levetid og kvalitet på prosjektet. Vi skal bygge med riktig kvalitet og riktig levetid – og så lave klimagassutslipp som mulig innenfor de kostnadsrammene vi har i prosjektene.
Gjermo mener at for å gjøre en god klimafaglig vurdering bør man se hele grøfta i sammenheng.
− I enkelte tilfeller kan PE-rør være riktig, mens for andre prosjekter er betongrør eller støpejernsrør rett valg. I dag får man også mer miljøvennlige produkter gjennom CO₂-fangst på betongrør og fossilfrie plastrør, men det øker kostnadene i begge tilfeller. Vi må vurdere kostnad opp mot klimaeffekt.
Gjenbruk av stedlige masser
− Har du noe eksempel der kalkulatoren viser hva som lønner seg?
− Gjenbruk av stedlige masser kan vi med sikkerhet si gir en stor effekt på miljøregnskapet. Ulike rørtyper og materialer gir deg forskjellige muligheter til å gjenbruke massene du har på stedet, sier hun og legger til:
− Det er lett å lese utslippstallene og se hvilken klimaeffekt man får for et betongrør og et plast- eller PE-rør, men for å få synliggjort effekten totalt sett i prosjektet må man også inkludere massehåndteringen, og andre relevante faktorer som påvirkes av valg av rørmateriale i regnestykket. Når man vurderer ulike alternativer i prosjekteringen, bør man derfor ta med hele grøfta i vurderingen for å få et riktig svar i forhold til miljøregnskap. Valg av rørtype kan med andre ord være avgjørende for hvilke miljøregnskap et prosjekt får.
− Det beste vi har
− Finnes det, deg bekjent, noe bedre helhetlig verktøy som kan gjøre CO₂-estimater for VA-Norge?
− Jeg kjenner ikke til noe bedre verktøy for beregninger av utslipp fra ledningsprosjekter per i dag. Verktøyet er fleksibelt, utarbeidet slik at det skal kunne brukes uten inngående kunnskap om klimagassberegninger, men det har også funksjonalitet som lar deg legge inn prosjektspesifikke utslippsfaktorer og legge inn egne EPD-er. Disse funksjonalitetene krever imidlertid at man har noe mer kompetanse innen utslippsberegninger og dokumentasjon. Verktøyet er laget for å gi et bedre beslutningsgrunnlag til detaljprosjekteringsfasen, men det kan også brukes til å lage klimagassbudsjett for prosjektet eller å vurdere effekten av krav og/eller kriterier til eksempelvis materialer eller nullutslipp fra maskiner og kjøretøy for et konkret prosjekt.
− Hvordan kan man stole på disse tallene man får ved å bruke Klimagasskalkulatoren og hvem kvalitetssikre at tallene man får er korrekte?
− Sweco har utviklet klimakalkulatoren og kvalitetssikret utslippsfaktorer og beregningsmetodikk. Norsk Vann oppdaterer verktøyet når de får melding om ev. feil. Som bruker har du selv ansvar for kvalitetssikring når du legger inn prosjektspesifikke momenter som EPD-er fra produsentene. De er igjen ansvarlige for at informasjonen EPD-ene er korrekt.
Salig blanding
Hun forklarer at det er en kompleks jobb å prosjektere klimavennlige prosjekter.
− For å få et klimavennlig anlegg har man behov for en salig blanding av klimafaglige, anskaffelsesfaglige og VA-faglige vurderinger. Konkrete vurderinger gir muligheten for å se hvor reduksjonspotensialet er størst i de enkelte prosjekter.
Det gir for eksempel liten miljøgevinst å konkurrere utelukkende på EL-maskiner i et rehabiliteringsprosjekt der materialene står for nesten hele utslippet. Samtidig gir det også liten miljøgevinst å konkurrere på materialer hvis materialene som produseres har tilnærmet like store utslipp fra frakt og produksjon.
I mange prosjekter kan man hente ut stor klima- og miljøgevinst ved å optimalisere prosjekteringen, for eksempel gjennom å rehabilitere der det er mulig, optimalisere grøftesnitt der man må grave og å prosjektere slik at man sikrer muligheten for å gjenbruke så mye stedlige masser som mulig i prosjektet.
− Ingen prosjekter er helt like, og derfor er et slik verktøy som klimagasskalkulatoren veldig viktig, sier overingeniøren.
Verktøyet har Norsk Vann utviklet i tett samarbeide med flere kommuner, og en egen styringsgruppe der Martha Bjarnar Gjermo var en av bidragsyterne sammen med Rikke Juell Bugge (Bærum kommune), Ingrid Russwurm (Oslo kommune) og Laure Pascual og Marietta Moors (Trondheim kommune). I tillegg har det vært en bred involvering av bransjen ved andre kommuner, entreprenører, konsulenter og leverandører, som har gitt innspill og vært med å teste verktøyet.
Basal er positive til utviklingen av verktøy som gjør det enklere å vektlegge indirekte utslipp i anleggsprosjekter – ikke bare de direkte utslippene. Valg av produkter og masser representerer et betydelig potensial for å redusere prosjektenes klimaavtrykk.
I Norsk Vanns klimagasskalkulator finnes det blant annet en direkte lenke til Basals Kumbygger, som anbefales benyttet.
Ved bruk av Kumbyggeren er det enkelt å beregne et estimat for CO₂-utslippet til den aktuelle kumsøylen. I tillegg får man oversikt over de nye lavkarbonklassene som betongproduktene kan leveres i, med henholdsvis 20, 50 og 80 % CO₂ reduksjon.