Da Stavanger kommune gjennomførte en forhåndsbefaring av vannkummer i 2024, ble det avdekket feil og mangler i samtlige kummer. I etterkant tok kommunen grep. De sendte sentrale personer i flere av sine VA-avdelingene på kurs og innførte nye kontrollprosedyrer.
Nå, to år etter, er spørsmålet om tiltakene har hjulpet?
Byggeleder ved avd. Anleggsprosjekter, Trond Kåre Knutsen i Stavanger kommune sa den gang til VA forum at det ble registrert flere alvorlige feil på mange forskjellige områder. Den omtalte forhånsbefaringen synliggjorde behovet for økt kompetanse i alle ledd.
Som oppfølging arrangerte Basal Aqua-Safe servicekontor sluttkontrollkurs av vannkum for ansatte i Stavanger kommunes VA-avdelinger våren 2024. Deltakerne fikk også opplæring i bruk av sjekklisten som følger Aqua-Safe-kummene.
Varig effekt
‒ Hvordan er situasjonen to år etter? Har kursingen hjulpet og følger dere sjekklista for kummene?
‒ Vår erfaring er at det fungerer mye bedre nå. Det er kjekkere å gjøre en jobb du føler at du er skikket til å gjøre. I en sånn sammenheng er kursing av personell spesielt viktig. Økt fokus, økt kompetanse gjennom kursing og det å følge en god sjekkliste, har gitt en varig effekt, sier Trond Kåre Knutsen i dag.
‒ Vi har innført en ny rutine med at driftsavdelingen vår utfører en egen forbefaring av alle vannkummer en uke før den formelle ferdigbefaringen av VA-anlegget. De bruker den samme sjekklista som Basal har utarbeidet til Aqua-Safe-kummene. Kvaliteten på det som leveres av vannkummer i dag er blitt mye bedre enn før, og antall feil har gått ned.
Han sier at småfeil som anmerkes på forbefaringen ofte blir meldt fra om og utbedret av entreprenør før den formelle ferdigbefaringen. Mer alvorlige mangler blir anmerket i mangelliste med tidsfrist for utbedring og ny dokumentasjon. Dette gjelder for eksempel skader på epoxybelegg, bruk av feil bolter og lignende.
‒ Savner én ting
Knutsen skulle gjerne sett at kontrollrutinene ble forbedret på et område.
‒ Jeg har savnet tydeligere krav/beskrivelse av forbindelsene mellom PE-rør og blågods. Enkelte steder ser det ut for at det velges billige og mindre gode løsninger. Lekkasjer i skjøtene over tid kan bli en konsekvens av dette.
‒ I mange år har koblingene som benyttes blitt levert og skrudd sammen ut ifra at «noen» har valgt et produkt, uten at kvaliteten på produktet er godt nok definert. Det kan gå på bolter, tykkelser på løsflenser og type pakninger. For kommunene er det ikke enkelt å ha tilstrekkelig kompetanse på alle disse detaljene.
‒ Vi kan ha mistanke om at dette ser svakt ut, men hvis leverandøren påstår at dette er etter gjeldende standard, så må vi godta det. Jeg har nå forventning om at foretak som satser seriøst på å levere vannkummer i samsvar med krav til systemleveranser i Vannstandarden, også tar tak i denne problemstillingen og sørger for at det blir bedre kvalitet på dette området, avslutter han.
Trond Kåre Knutsen tar opp en meget aktuell bekymring, og Basal kan meddele at dette temaet er noe Aqua-Safe Servicekontor også har sett utfordringer rundt. Vi er i prosess med å tilby en løsning som etter vår mening gir bedre kvalitet og lengre levetid sier Sogge Johnsen, adm. dir. i Basal.
Mer om dette i en senere artikkel.