Da uværet «Hans» rammet E16 ved Jevnaker var det kombinasjonen av vanvittige mengder vann i bratt terreng, rester etter skogdrift og tette rister i stikkrenner som skapte størst utfordringer. VA forum har snakket med Lars Bjerkeli som var prosjekteringsleder for Skanska under utbyggingen. Han mener at rister kan være en utfordring, og at man bør tenke nøye gjennom behovet før man tar slike i bruk.
Bjerkeli forteller at det er ingen regler for utformingen av rister som benyttes i stikkrenner.
‒ Men det er regler for bruk. Du bør vurdere nøye hvorfor du skal legge en rist og hvordan du bruker den. Du kan skaffe deg et problem, sier han og fortsetter:
‒ Hvis du ikke hadde rist ville dritten gått gjennom, og blitt lagt igjen et sted nedstrøms. Håndbøkene sier at du trenger rist oppstrøms hvis det er tettbygd strøk, for å sikre at folk og særlig barn ikke skal dras inn i røret.
Prosjekteringslederen mener at hvis man først skal bruke rist vil risten med knekk være stivere og tåle mer enn rister uten knekk. En knekk vil dessuten medvirke til at kvist og annet skyves oppover langs risten når vannet stiger, og bidra til at vannet slipper lettere igjennom.
Utforming av renner
Etter flommen i Jevnaker så man særlig at skogdrift på oversiden av veien forverret situasjonen.
‒ Er det noen regler for opprydding?
‒ Nei, normalt er det ikke noen regler for dette. Mye blir liggende igjen. Det er jo naturlig gjødning og nedbrytbart biologisk materiale. Hogstfeltet over E16 er nylig hugget, mens skogen normalt vil absorbere vann slik at det ikke kommer så fort og utemmet. I de nyhugde områdene tok vannet med seg mye drit nedover lia. Hjulspor etter skogsmaskiner kanaliserer vannet og kan forsterke effekten. Bjerkeli trekker frem at det er viktig at man plastrer renner i forhold til definerte grenser både ovenfor og nedfor veianlegget.
‒ Hvordan bør disse rennene utformes, bør man legge inn terskler og en sving for å dempe hastigheten på vannet?
‒ Knekk eller sving er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Du får en oppsamling i svingen. Terskel kan fungere der du har behov for det, men det kan fort bli dyrt. De fleste steder er det vår intensjon å ikke påvirke den naturlige vannstrengen. Kantvegetasjon er kanskje det beste eksemplet. Det å ikke lage inngrep i elvekanten er det beste grepet for å hindre erosjon. Trær har røtter og binder kanten veldig godt. Det er vanlig i våre kontrakter at man skal bevare og ikke berøre kantsonen. Intakt kantsone handler også om å bevare naturen.
Unngå fiberduk
Bruk av fiberduk i renner og grøfter er utbredt. Etter flommen ved E16 så man at effekten av slik bruk ikke var helt som forventet.
‒ Det er tydeliggjort i Jevnaker, at man bør være forsiktig med å bruke dette. Duken skal beskytte finere stoffer under, men fungerer som sklier når det blir en flom av den typen vi hadde i august. Man bør nok heller bruke større stein, da vil utvasking under blir begrenset av steinen. Overdreven bruk av duk er ikke en god løsning. Steinen må ha tilstrekkelig størrelse. I Jevnaker ble det brukt kult 20-120 mm. Denne fraksjonen inneholder ikke tilstrekkelig mengde store steiner, sier Bjerkeli.
Han mener at man bør ha en kultblanding på 20-300 mm.
‒ Det er bra med blanding for da kiler småstein seg mellom de store. Et alternativ med rulle- eller kulestein kan fungere, men der kommer det også an størrelsen. Er steinen for liten kan vannmasser flytte på dem.
En annen ting han trekker frem er åpne grøfter:
‒ La vannet drenere åpent. Det er den beste politikken, men gjerne i kombinasjon med fordrøyning.
‒ Hva betyr det i praksis?
‒ Når vi bygger veier utfører vi dette med dypsprenging i partier der veien går gjennom en bergskjæring. Da vender vi stein og kan drenere vann inn i veikroppen som et slags fordrøyningsbasseng. Midtdeleren kan for eksempel dreneres på denne måten. Det er en bra måte å håndtere vann på, men det er ikke løsningen når det er store mengder vann. Det bør helst håndteres på overflaten, i grøfter og de naturlige vannveiene.
Den nye normalen
Bjerkeli forteller at Statens vegvesen (SVV) tar høyde for flomdimensjonering med betydelig kapasitet når man planlegger nye prosjekter i forhold til en 200 års flom.
‒ I E10 Hålogalandsveien har vi et påslag på vannmengden med 40 % på volumet beregnet for en 200 års flom. Vi hadde også et påslag da vi bygget E16 ved Jevnaker. På broer kjører vi også en egen beregning som skal tåle en storflom, forteller prosjekteringslederen som slår fast at været har blitt våtere og villere.
‒ Det er den nye normalen og vi som entreprenører må tenke mer over dette. Når vi bygger vei, involverer det også midlertidige situasjoner. Hvis vi er i en vannstreng der vi for eksempel har en midlertidig servicevei må vi sørge for at også de delene av et anlegg er robuste i en flomsituasjon. Vi må ha en beredskap for hva vi gjør hvis flommen kommer, sier Lars Bjerkeli og legger til:
‒ Med disse dimensjoneringskriteriene fra SVV kan vi få svære rør du kan gå gjennom. Det er lett å tenke at det blir overdimensjonert. Vi har spurt våre VA-folk, har vi bruk for noe så svært? men så kom «Hans». Da så vi jo at vi trengte det faktisk. Vi får mer vann enn vi egentlig kan se for oss.
