Betong blir stadig mer konkurransedyktig i miljø- og klimasammenheng. I Norge ble verdens første karbonfangstanlegg satt i drift sommeren 2025, og de første sementene med lavere karbonfotavtrykk er nå tilgjengelig.
‒ Det kuleste her er at vi tar i bruk Heidelbergs teknologi som er karbonfangst og lagring. Dette er en verdensledende teknologi utviklet i Norge, og vi er først i verden til å ta den i bruk. Det er enormt stort, sier Eirik Severin Bråten, VA-ingeniør og digitaliseringsleder i Basal AS.
Han mener byggherrer må begynne å vekte miljøhensyn høyere i anbudene, slik at entreprenører kan bruke miljøbetong som et konkurransefortrinn.
‒ Vi tar i bruk teknologien, og anleggene får lavere utslipp. Produsentene i Basal har allerede reservert karbonfanget sement, men både markedet og produsentene viser en viss treghet. Dette må tilbys nå. Det bør også fremgå av anbudene at CO₂-utslipp og miljø vektlegges, ikke bare produktkostnad. I anbudene bør CO₂-utslipp og miljø vektlegges – ikke bare pris, sier Bråten.
‒ Vi tar i bruk teknologien, og anleggene får lavere utslipp. Produsentene i Basal har allerede reservert karbonfanget sement, men både markedet og produsentene viser en viss treghet. Dette må tilbys nå. Det bør også fremgå av anbudene at CO₂-utslipp og miljø vektlegges, ikke bare produktkostnad. I anbudene bør CO₂-utslipp og miljø vektlegges – ikke bare pris, sier Bråten.
Nye lavkarbonklasser i NB 37
De nye lavkarbonklassene er beskrevet i Norsk Betongforenings veileder, publikasjon nr. 37, som kom i oktober. Betongprodusentene kan nå tilby betong med 10-90 % CO₂-reduksjon i henhold til en bransjereferanse.
– Rør og kummer i betong produseres med tørr betong som i utgangspunktet har et lavt sementinnhold. I tillegg har det vært en konkurranse bedriftene imellom om å redusere utslippet som følge av krav om miljødokumentasjon. Dette har ført til at flere har optimalisert betongreseptene og byttet ut sement med alternative stoffer som har lavere utslipp som silika, flyveaske og slagg.
De fleste Basalprodusentene har nå et utslipp som ligger omtrent 20 prosent lavere enn bransjereferansen i den nye NB 37, forklarer Bråten.
Nyheten i år er at produsentene også kan levere produkter, med betong som har et utslipp som er 50 prosent lavere enn bransjereferanse, ved å benytte sement produsert med karbonfangst (CCS- sementer). Ved å bruke EvoBuild-sement fra Heidelbergs anlegg i Brevik vil man kunne oppnå Lavkarbon 50-kravet, og samtidig basere dokumentasjonen på dagens EPD struktur. Man kan også benytte lavvarmesement for å nå det samme kravet, her brennes klinkeren på lavere temperatur, noe som reduserer energiforbruket under produksjonen.
Bråten forteller at Basal også vurderer muligheten for å tilby betongprodukter med enda lavere utslipp.
‒ Hvis man virkelig ønsker å ta store miljøgrep i et prosjekt, kan man blant annet bruke EvoZero sementer. Da vil man kunne få en CO₂-reduksjon på helt opp til 80 prosent, og bortimot 90 prosent reduksjon ser ut til å være mulig for noen få produkt-grupper.
‒ Hvis man virkelig ønsker å ta store miljøgrep i et prosjekt, kan man blant annet bruke EvoZero sementer. Da vil man kunne få en CO₂-reduksjon på helt opp til 80 prosent, og bortimot 90 prosent reduksjon ser ut til å være mulig for noen få produkt-grupper.
Bør vekte utslipp på produktene
Rør og kummer i betong har fasthetsklasse B45, som danner utgangspunktet for fasthetsklassene og terskelverdiene i den nye publikasjonen.
- Lavkarbon 20: utslipp på 224 kg CO₂ ekv pr kubikkmeter med betong.
- Lavkarbon 50: utslipp på 140 kg CO₂ ekv pr kubikkmeter med betong.
- Lavkarbon 80: utslipp på 56 kg CO₂ ekv pr kubikkmeter med betong.
Bråten peker på at staten har satt et krav om minst 30 prosent vekting på miljøfotavtrykk i offentlige anbud.
‒ I dag vektlegges dette gjerne på transport, men man bør i større grad også vekte produktene. Det er for stort fokus på direkte utslipp på byggeplass.
‒ Når man kun vurderer direkte utslipp, ser man bort fra de indirekte utslippene – som faktisk utgjør to tredjedeler av det totale klimafotavtrykket. Produktene må derfor inn i regnskapet.
For lett å få unntak
I dag åpner regelverket for unntak fra miljøvekting dersom kravene anses som teknisk umulige eller uforholdsmessig kostbare.
Unntaksbestemmelsen sier: «Det kan for eksempel være grunnlag for unntak dersom det ikke er teknisk mulig eller vil bli uforholdsmessig kostbart å overholde kravene, eller det av andre grunner fremstår som rimelig at det gis unntak».
‒ Unntaksbestemmelsen brukes etter min mening i for stor grad i dag, det er faktisk mulig å dokumentere miljøpåvirkningen for betongprodukter. Karbonfangsten gjør produktene noe dyrere, men vi må ha fokus på miljø-belastningen, sier Bråten.