Avløpsledninger skal vare hundre år. Minst. Materialkvalitet, egenskaper ved rørene og kvaliteten på entreprenørens arbeid avgjør hvordan det går.
”Ledningsnettet er det mest verdifulle kommunen eier. Det må ha så lang levetid som mulig. Kravet er minst hundre år, men vi tilstreber minst to hundre års varighet.” Det sier sjefsingeniør Olav Nilsen ved kommunalteknikk i Trondheim i artikkelen ”Kommuner begrunner sine valg”.
I følge ham koster grøfter i bykjerne mellom kr 5 000 og kr 15 000 per meter. Materialvalget er en av gjørende faktor for levetiden. Mens kostnaden til selve rørene, i følge Olav Nilsen, bare utgjør 10 – 15 prosent av leggekostnadene. I områder med store belastninger og mye graving bruker Trondheim kommune betongrør til overvanns- og spillvannsnettet. I boligfelt og mindre trafikkerte gater er de ikke så strenge.
Konstruksjonen og rørene i vegkroppen blir utsatt for enorme vekter lenge før vegen åpnes. En fullastet dumper kan gi en belastning som langt overstiger det vegen er bygget for.
Suveren sikkerhetsfaktor
Det er på grunn av materialstyrken at VA-produkter av betong egner seg best når rørnettet utsettes for store belastninger. Betong tåler rett og slett ufattelig mye.
”Alle” er opptatt av at ledningsnettet må vare i hundre år, minst. Få er like oppmerksomme på belastningen i anleggsfasen. Før vegene er ferdig med bærelag og siste lag med asfalt, kan konstruksjonen og rørene i vegkroppen bli utsatt for enorme belastninger. En fullastet dumper kan gi en belastning som langt overstiger belastningen vegen er bygget for.
Trafikklasten i driftsfasen betyr mye for levetiden på ledningsnettet. En ting er det vi vet om trafikkbelastningen i dag. Hvem kan med sikkerhet forutse hvilke trafikkforhold eller endring av belastning vi har om femti – eller sytti år?
Rørnettet og vegene som ble anlagt i byene våre for… la oss si 100 år siden, ble ikke planlagt for dagens trafikk. Riktignok er mye utbedret, men det ligger fortsatt 100 år gamle rør i bygatene. Hva visste vegingeniørene i 1812 om dagens trafikkbilde? Hva vet vi om trafikken og belastningen på vegene i 2112?
Sterke og tunge
God drenering er det viktigste momentet for vegens bæreevne. Økt nedbør og frostskader er en kjempeutfordring.
Frost under stikkrenner og i sidegrøfter utsetter rør og veg for store belastninger. Hvis massene under stikkrenner fryser, vil massene ekspandere og store og uforutsette laster vil bli påført rørene. Tester hvor en har trykket granittstein mot betongrør viser at granittsteien ryker før røret.
Når sidegrøfter fryser om vinteren, løfter frosten innløpet på lette stikkrenner. Røret her er ikke løftet fordi det ble lagt feil, men fordi det ikke er tungt nok. Hver gang grunnen fryser jekkes røret opp. Når telen gir seg vil den til en viss grad gå ned igjen, men ikke helt. Over år kommer det stadig mer vann inn i vegkroppen, hvorpå det lette stikkrøret løftes ytterligere. Til slutt sklir vegkroppen ut i sidegrøften.
En annen skade en ofte ser, er at stikkrenner av lett materiale har blitt hevet ved innløpet og at vegkroppen har blitt ustabil og sklidd ut i sidegrøften. Ved tele i sidegrøft heves innløpet. Når telen forsvinner ”faller” massene tilbake. De lette rennene har mindre egenvekt enn massene, og over år vil dette føre til at renneinnløpet presses opp. Betongrør motstår frostproblematikken på en bedre måte, rett og slett fordi de er tyngre. Betong kan også løftes, men langt fra på samme måte som rør av plast og metall.
Tyngde mot motfall
De fleste entreprenører gjør en god jobb. Utfordringen er at noen ganger er jobben likevel ikke gjort godt nok. Når kvaliteten på den ferdige ledningen avhenger av kvaliteten på komprimeringen under og rundt rørene, overlates mye til den enkelte arbeider og tilfeldigheter. Betongrør og –kummer er mindre utsatt for utførelsesfeil i anleggsperioden, på grunn av produktenes innebygde styrke.
Noen ganger oppstår setninger i lengderetningen på rørstrekk, såkalt ”svank.” Svank gir motfall, og når en får motfall samles vann og slam i svankene. Over tid bygges det opp avleiringer, hvorpå rørtverrsnittet reduseres. Med redusert kapasitet i røret oppstår fare for oppstuving og oversvømte kjellere i overliggende hus. De fleste feil og skader på et ledningsanlegg kan repareres uten å måtte grave opp. Når det gjelder utbedringer av svanker finnes imidlertid ingen annen ”medisin” enn å grave opp, og montere ledningene på nytt. På grunn av sin tyngde og stabiliteten i lengderetningen er det forsvinnende liten fare for svank på ledningsnett av betong, fordi de ligger stabilt både ved omfylling og komprimering. En annen fordel med vekten, er at det ikke finnes fare for oppdrift.
Gjenbruk av masse
Miljøaspektet får stadig større oppmerksomheten. Transport av masse forurenser, sliter på vegdekket og gir økt trafikk i og rundt byene våre. Rundt de store byene er foredlede masser i ferd med å bli mangelvare. En må stadig kjøre lengre for å få tak i pukk. Det samme gjelder for dumping av overskuddsmasser. Dette er faktorer som taler for gjenbruk av masse. Utsprengte masser er dessuten velegnet til vegbygging. Det er begrensinger på hvor stor stein som kan benyttes, men større stein betyr økt styrke i vegkroppen.
Tungt men lett å legge
Det finnes fortsatt de som tror at det er tungt å montere betongrør- og kummer. Det var tungt å legge betongrør. Nå har vi utstyr som håndterer rør og deler på enkleste vis. Treparts løfteskrev veier 20 kg. Det brukes til å løfter kummer, rør og deler, og til å trekke rørene sammen.
VA-produkt av betong er tunge, men lette å legge. Dette treparts løfte- og monteringsverktøyet har to like lange kjettinger, disse brukes til løfting og transport. Den tredje, og lengste kjettingen, brukes til å trekke sammen rør.
Mens løfteskrevet er rasjonelt, er Basal Pipelifter er revolusjonerende. Verktøyet monteres på gravemaskinen og effektiviserer og trygger arbeidet suverent. Landet over tar stadig flere entreprenører i bruk Basal Pipelifter. Den er også solgt til Finland, Tyskland og England. I England fikk Pipelifteren utmerkelsen: Winner Water Industry Awards 2012, innen kategorien Health & Safety.
Når rør monteres ved hjelp av Basal Pipelifter trenger en ikke folk i grøften for å montere rørene. Arbeidet går langt raskere, det er enklere og billigere. Basal Pipelifter brukes på rør helt ned i DN 250, og det er nylig utviklet en versjon for rørdimensjonen DN 2000.
Basal Pipelifter har revolusjonert monteringsarbeidet i grøft. Den gjør at jobben blir tryggere, enklere og raskere.
Mer vær
Større dimensjon på ledningsnettet er blant tiltakene Statens Vegvesen setter i verk for at vegnettet skal bli rustet til å håndtere økt nedbør.
I Revidert håndbok 018 i 2011 har vegvesenet innført en klimafaktor på 1,4. I praksis betyr dette en dimensjon opp på overvannsledningen. I følge Statens Vegvesen representerer også ustabilt vær en fare. Frosset mark, eller vannmettet mark for den saks skyld, kan ha like stor avrenning som fjellgrunn. I slike situasjoner er det avgjørende å ha tilstrekkelig dimensjon, reservegrøfter og materiale som ligger stabilt og er robuste.
Statens Vegvesen er ikke en overordnet instans som kan stille krav til kommunene. Men også kommunene øker dimensjonene. I Hå kommune på Jæren er det ikke lengre tillatt å legge dimensjoner under DN 400 på overvannsnettet, og kommunen bruker kun betongrør til overvannshåndtering. Særlig større kommuner har vært konservative i sitt materialvalg, og generelt valgt betong foran plast, men særlig valgt betong fremfor DV. Teleskader på rør er sannsynligvis årsaken til at en i innlandet får økt bevissthet når det gjelder bruk av betong.
Nye Vegnormalen, Håndbok 018:
“Minste lagtykkelse over betongrør før trafikk skal minimum være 0,5 m dersom annet ikke er angitt. Minimum overdekning over rør kan være vanskelig å oppfylle der den generelle utformingen tilsier at rørene må ligge spesielt grunt (avkjørsler og G/S veger). Det kan da være aktuelt å bruke rør med større styrke enn vanlig for den aktuelle dimensjon.”
Basal falsrør DN 300 og 400 er dimensjonert for minimum overdekning på 0,2 m ved avkjørsler og G/S veger forutsatt omfylling med pukk 8-12 og tilfredsstillende komprimering.
