I april ble det gjennomført befaring av 29 vannkummer i Stavanger kommune. Befaringen ble gjort i samarbeid med Basal AS. Det ble funnet feil i alle kummene.
‒ De ansvarlige i kommunen ble såpass rystet av funnene at de i etterkant spurte om vi kunne lage et kurs for dem, forteller adm.dir. Sogge Johnsen i Basal.
‒ De ansvarlige i kommunen ble såpass rystet av funnene at de i etterkant spurte om vi kunne lage et kurs for dem, forteller adm.dir. Sogge Johnsen i Basal.
VA-avdelingen i Stavanger forsto at de måtte ha mye større fokus på sluttkontrollen for å få økt kvaliteten på VA-anleggene de har bestilt. For å komme dit ønsket de å bedre egen kompetanse for å kunne utføre bedre sluttkontroll på sine anlegg.
‒ Vi i Basal kastet oss rundt. Sammen med Anders Nygaard, teknisk leder Basal Aqua-Safe, og teknisk direktør Terje Reiersen, laget vi kurset «Kontroll for å sikre en trygg kum, med lang levetid», som ble gjennomført i slutten av juni, forteller Johnsen og legger til:
‒ Bedre kontrollrutiner og kompetanse for å utføre korrekt sluttkontroll er en forutsetning for å sikre lang levetid og den kvaliteten man ønsker.
Han tror innholdet i kurset vil være relevant for alle kommuner i Norge, og håper det kan bli en del av programmet til Norsk Vannsenter på Ås.
Praktisk
Godt over 20 ansatte fra Stavanger kommunes VA-avdeling deltok på kurset. Både drift og administrasjon stilte opp, og fikk en lærerik gjennomgang om vannkummer og skader som kan oppstå ved feil montering.
Kurset var delt inn i teoretiske og praktiske bolker, og ble avsluttet med en «eksamen» i ferdigbefaring/sluttkontroll. Kursleder var Anders Nygaard i Basal.
Alle deltagerne fikk en grundig innføring i hva en kum består av, og hvilke skader som oftest oppstår. Den praktiske delen besto blant annet av flensmontering, skru til med riktig moment, gjennomgang for å finne feil og mangler på konsoller, armaturer og kummer som var satt ut i anledning kurset. Riktig verktøy og bruk av disse var også på programmet.
Store krefter
‒ Dere som jobber med dette, skal føle dere hundre prosent trygge. Det har jo skjedd at det smeller under trykkprøving, sier Nygaard.
‒ Hvilke krefter virker i en vannkum, spør han og svarer selv:
‒ Det er snakk om store krefter som skal temmes i en vannkum. Størst er kraftvirkningen fra vanntrykket. Også termiske krefter ved strekkfaste PE-rør er store. Totalt åtte forskjellige kraftvirkninger gir en total resultantkraft, altså nettokraften som er summen av alle kreftene som virker på en gjenstand.
Kurslederen forteller at en gjengangerfeil i vannkummer er at bolter ikke er skrudd til med riktig moment. Det kan utgjøre en fare for de som skal jobbe i kummen, i tillegg øker risikoen for lekkasjer.
Byggeleder på Anleggsprosjekter Trond Kåre Knutsen i Stavanger kommune kommenterer underveis i kurset:
‒ Dette er noe entreprenørene og leverandørene som leverer vannkummene skal ha kompetanse på. At kumarmaturen er skrudd sammen på riktig måte er ikke vårt ansvar, men leverandørens ansvar. Vi i Stavanger kommune ønsker korrekte leveranser og vi ønsker ikke å bruke store ressurser for å følge opp og dette.
Det er Nygaard helt enig i.
‒ Når vi leverer en fabrikkskrudd Aqua-Safe vannkum, setter vi et merke som forsegler mutter etter at det er skrudd til med riktig moment. Det er et tegn på at alt er kontrollert og OK. Hvis ingenting er forseglet, kan det tyde på at man ikke har gjort jobben skikkelig med rett moment. Dere må i tillegg få leverandørene av kum til å legge inn relevant informasjon i kumkortet.
Verktøyskader
‒ Mange skader i en kum kommer fra feil bruk av verktøy. Rundt 70-80 prosent. Verktøy må ha runde kanter for ikke å skade epoksyen. Bruk riktig verktøy. Ikke rørtang på mutter! Bruk av feil verktøy kan gjøre stor skade, både på utstyr og mennesker, sier Nygaard og legger til at transportskader er en annen kilde til skader. Han anbefaler kommunes folk at de gjerne må bruke en digital momentnøkkel når de skal kontrollere om kummene er skrudd sammen i henhold til kravene.
‒ Vi har utviklet en sjekkliste som brukes av alle våre sertifiserte Aqua-Safe-montører. Den skal være signert av montøren. Da får vi en person som er ansvarlig for kummen og som kan kontaktes for å rydde opp i eventuelle feil. Ansvarliggjøring vil øke sannsynligheten for korrekt utførte kummer.
Et virvar av pakninger
Kurslederen sender rundt en håndfull ulike pakninger for å synliggjøre at pakninger er en akilleshæl i vannkummer.
‒ Gummi har mange gode egenskaper. Det tåler vibrasjon m.m., men gummi tåler ikke å bli presset sammen mer enn 35 prosent. Hvor stort moment som skal brukes står ikke på pakningen. Det finner man i ulike tabeller som man må følge. Ellers går det galt, sier han og sender rundt en pakning som er sprukket i gummien slik at stålforstekningen ligger åpen.
‒ Når man skrur til med for høyt moment klipper man pakningen. Over tid vil stålarmeringen ruste, og vi vil få lekkasjer i anlegget.
Byggeleder Trond Kåre Knutsen kommenterer:
‒ Det er så mange ulike pakningstyper at folk uten opplæring ikke har nubbesjanse til å se hvilken pakning som skal brukes, eller som er i bruk. Våre mannskaper som deltar på ferdigbefaringer, sliter med å se forskjell på hvilke pakninger som er benyttet når dette ikke er dokumentert. I forhold til dette kan en dokumentasjon i ett eget kumkort være nyttig.
Kunsten å skru til en flens
I anledning kurset har Basal-bedriften Skjæveland i Sandnes stilt lokaler og utstyr til disposisjon. Ulike armaturer, konsoller og testkummer er klargjort. Her fikk alle deltagerne selv prøve å skru til en flens og en konsoll med riktig moment.
En av deltagere sukket og bemerket at de ikke hadde godt nok utvalg av verktøy til å gjennomføre gode kontroller. En mangel var skikkelige momentnøkler.
Kursleder Nygaard har utviklet en helt egen rutine for å skru til en flens med riktig moment.
‒ Hvordan skru flens? Det beskrives i VA miljøblad, men vår metode er bedre. Skru i stjerneform, og skriv på nummer på boltene med tusj. Første runde skrus til med 50 prosent moment osv.
Det fikk alle prøve seg på. Skrujobben må gjøres i flere omganger for å få riktig klemkraft på alle bolter.
Deltagerne fikk også demonstrert hvordan ulike metaller reagerer i kontakt med hverandre, og hvordan man kan hindre galvanisk korrosjon som oppstår ved feil bruk av ulike metaller i bolter og andre deler.
‒ De vanligste årsakene til korrosjon er veisalt som renner ned i kummen i tillegg til galvanisk korrosjon.
En egen gjennomgang av ulike bolter og hvilke typer som skal benyttes i ulike sammenhenger sto også på programmet.
‒ Desto større fasthetsklasse, dess nøyere må man være med moment. De er sprøere og ryker raskere. El-forsinkede bolter er utelukket i VA verden. Varm-galvaniserte bolter brukes mest, og vi har i hovedsak to typer rust-frie bolter. A2 korroderer litt fortere enn syrefaste A4 bolter, forklarer Nygaard.
Vanskelig å reparere epoksyskader
Kursdeltagerne ble delt i grupper og fikk utdelt Basals sjekkliste for vannkummer. Deltagerne skulle finne om det var brukt riktig moment i henhold til kravene, de skulle også markere epoksyskader og andre feil.
Kursdeltagerne ble delt i grupper og fikk utdelt Basals sjekkliste for vannkummer. Deltagerne skulle finne om det var brukt riktig moment i henhold til kravene, de skulle også markere epoksyskader og andre feil.
‒ Epoksykader gjør at armatur og konsoll ruster. Over tid kan det medføre lekkasjer og være en sikkerhetsrisiko. Når man overtar en ny vannkum, må dette sjekkes grundig. Særlig utstikkende deler er utsatt både for verktøy- og transportskader. Små skader på inntil 10 mm kan repareres av bruker. Området som skal repareres må holde 10-50 grader.
Når kummen er i drift, er det vanskelig å reparere slike skader på en god måte. Det er mye kondens i kummen når vannet står på.
‒ Reparasjon må derfor skje før det kommer vann på ledningsnettet, forklarer Nygaard.
Kursdeltagerne fulgte ivrig opp i runden med sluttkontroll. Alle fulgte sjekklistene, og fant feil både på moment, feil bruk av bolter, feil montert flens og rust og epoksyskader.
‒ Etter min oppfatning var dette kurset en grunnleggende innføring i et viktig tema som bør være mer eller mindre obligatorisk for alt personell som jobber med VA-faget i Norges kommuner, sier Trond Kåre Knutsen etter endt kursdag.