Nå skal nye Permakum ut på sitt første «skarpe oppdrag». Statens vegvesen og Skanska skal prøve ut sandfang med Permakum på E16 Eggemoen-Olum.
I forrige utgave skrev vi om den nye overvannskummen Permakum. Med permeable vegger slipper den vann ut i grunnen. Kummen har blitt til gjennom uttesting av en resept på permeabel betong hos Loe Rørprodukter AS. I testfase har den vist en infiltrasjonskapasitet på over 10 liter/sekund per kumring.
Vannet slippes ut gjennom den porøse kumringveggen, mens sand, partikler og slam blir igjen inni.
Nå skal Permakum-konseptet ut på sin første utprøving i større skala på et reellt prosjekt. Nærmere bestemt på E16 Eggemoen-Olum. Der bygger Skansa som totalentreprenør på oppdrag for Statens vegvesen en veistrekning som Viken fylkeskommune skal overta etter fullføring.
Statens vegvesen tenker å bruke kummene på en strekning hvor dagens veg skal opprustes og det skal bygges parallell gang- og sykkelveg. Eksisterende veg har ingen drenering, og har kun åpne grøfter med infiltrasjon i grunnen. Denne løsningen tilfredsstiller ikke kravene i vegnormalene.
Over en strekning på 1,3 kilometer skal det bygges sandfang med Permakum, der det opprinnelig var planlagt et konvensjonelt infiltrasjonssandfang i betongkummer med innvendig plastdykkert. Denne infiltrerer vannet i et konsentrert punkt under kummen. Permakummen er et mindre komplisert produkt som i stedet infiltrerer på et større areal rundt hele kumringen.
– Der grunnforholdene tillater infiltrasjon i grunnen, slik som i vårt tilfelle, vil en løsning med naturlig infiltrasjon gi besparelser sammenliknet med et lukket overvannssystem. Man slipper bruk av rør, og man får mindre graving ved at man ikke behøver å grave for ledninger. I tillegg slipper man punktutslipp som kan være en utfordring med vannkvalitet nedstrøms veg-
anlegget.
Det sier assisterende prosjekt-leder Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen.
Pål-Steinar Karlsen: Assisterende prosjektleder i Statens vegvesen.
Ved bruk av Permakum slipper man i tillegg å legge nødoverløp, slik Vegvesenet tradisjonelt gjør. Det gir en ytterligere besparelse på materiell og graving.
På den strekningen der prosjektet skal bruke Permakum er det ganske flatt, og ingen åpenbare steder hvor overvannet fra prosjektet skal slippes. Vann vil uansett ha måttet infiltrere i grunnen utenfor anlegget.
– Da er det en bedre løsning å la vannet infiltrere tilbake til grunnen i veganlegget, i stedet for å slippe det ut av anlegget og la tredjepart få ulempen med at vannet blir stående til det infiltreres, sier han.
Karlsen mener dessuten at et redusert behov for materiell og graving er jo positivt med tanke på redusert klimagassutslipp. Det har en direkte innvirkning på dette anlegget, der Statens vegvesen allerede i konkurransegrunnlaget påla tilbyderne å sette opp et klimagassbudsjett. Der er entreprenøren pålagt å følge opp budsjettet med et klimagassregnskap i utførelsesfasen.
– Her vil bruk av Permakum slå positivt ut. Vi ønsker også å høste erfaring med vedlikehold i driftsfasen med bruk av Permakum sammenliknet med ordinære løsninger, sier han.
I konseptet Permakum skal finstoffet holdes igjen i kummen og ikke blir med ut i omfyllingsmassene. Med jevnlig spyling av kummene innvendig kan en opprettholde samme infiltrasjonskapasitet.
– Da vil man teoretisk få et anlegg som opprettholder prosjektert kapasitet i hele sin levetid. Dette i motsetning til tradisjonelle IFS løsninger, der man over tid vil kunne oppleve at finstoffet fra vegvannet forringer infiltrasjonsevnen i grunnen rundt kummen, sier Pål-Steinar Karlsen.
Utprøving i stor skala gir driftserfaringer
Loe Rørprodukter og Basal gleder seg til å se Permakum-konseptet i praktisk bruk. Her skal det samles inn erfaringer på hvordan konseptet fungerer i praksis. Dette er noen av spørsmålene som «står på blokka»:
- Hvordan vil løsningen fungere i perioder med frost, mtp hydraulisk kapasitet og levetid? Vil porene gjøre betongen frostsikker?
- Hvordan utvikler permeabiliteten seg over tid? Det vil bli gjort målinger når anlegget er nytt, samt før og etter slamtømming av anlegg i drift.
- Hvordan bør anlegget driftes? Hvordan bør spyle- og tømmerutiner være? Her vil det bli hentet inn erfaringer fra andre land.
- Hvilken renseeffekt gir Permakum? I hvilken grad vil det holde tilbake tungmetaller og andre forurensninger?
Verdifullt referanseprosjekt
– Dette er vi veldig glad for! For det første er jeg imponert over hvordan entreprenør og bygg-herre har funnet, og søkt informasjon om konseptet som vi har lansert. Vi kan vise til gode erfaringer utenlands, men hittil har vi ikke slike referanser under norske forhold. Vi er derfor begeistret over at en innovativ byggherre i samarbeid med entreprenør og konsulent ønsker å prøve det ut. Dernest er vi veldig positive til at denne utprøvingen gir oss en utprøving i større skala under reelle forhold. Det gir en svært god anledning til å skaffe drifts-
erfaringer og bygge opp driftsrutiner på Permakum-konseptet, sier Jon Arild Holte i Loe Rørprodukter.
Den permeable kumringen gjør at overvannet tilbakeføres lokalt, og kan benyttes på steder hvor en ønsker å gjenbruke overvannet lokalt istedenfor å sende overvannet vekk i rørsystemer. Permeable kumringer kan skjøtes på standard kumringer i ulike oppsett.
På den aktuelle strekningen skal det installeres et antall sandfang i Permakum. Dette skrives mens prosjektering pågår, så nøyaktig omfang og antall er ikke kjent. Det er fra Basals side ønskelig å prøve ut Permakum i tre forskjellige tilrenningsscenarioer:
- Avrenning direkte fra kantstein, der det er potensielt størst innhold av partikler og finstoff.
- Avrenning fra infiltrasjonsgrøft, med Permakum som overløp/sikring ved kraftige regnhendelser.
- Avrenning fra tett infiltrasjonsgrøft, der avrenning går primært til Permakum.
Permakum: Sandfang med permeable kumringer. Vannet infiltreres gjennom kumveggen i stedet for gjennom en plastdykker i bunnen. (Foto: Loe Rørprodukter AS)