Vannkonsulent Christen Ræstad mener at arealplanleggere, byggesaksbehandlere og landskapsarkitekter er fremtidens overvannsforvaltere.
DRAMMEN: – Se her! Her blir overvannet infiltrert gjennom et permeabelt dekke i betong. Dette er et godt eksempel på god overvannshåndtering, smiler Christen Ræstad.
Vi befinner oss på busselskapet Brakars nye stasjon i Kobbervikdalen i Drammen kommune, for å se på hvordan overvannet blir håndtert her.
– Dette er et prosjekt som jeg altså ikke har hatt noe med å gjøre, understreker Ræstad.
Ikke langt unna den nye bussholdeplassen holder den erfarne vannkonsulenten til. Hos Glitrevannverket har han sitt kontor med egne bilder hengende på veggen.
– Se her dette er et bilde som min bestefar, som også het Christen Ræstad, fikk fra Sam Eyde. Han var med og bygde opp Rjukan. Det var en annen tid, da kunne man gi bort bilder av seg selv i gave, smiler Ræstad, som er tredje generasjon vannkonsulent.
Konservativ bransje
Ræstad har en lang karriere i vannbransjen bak seg. Siden begynnelsen av 80-tallet har han vært selvstendig næringsdrivende og sin egen sjef.
– Det er et utrolig konservativt miljø. Innenfor rørledningssystemer er det stort sett ”business as usual”. Bortsett fra plastrør, NoDig metoder og separatsystem så gjør vi det meste på samme gamle måte med de samme feilene og ofte med dårlig anleggsutførelse. Det kan du sitere meg på!
TREDJE GENERASJON: Christen Ræstad er tredje generasjon vannkonsulent. Hans bestefar var med og bygde opp Rjukan for Sam Eyde. Foto: Mona Sprenger
Villere og våtere vær
Men noe har endret seg i løpet av Ræstads karriere: Været har blitt villere og våtere. Siden 2011 har det vært flere ekstreme skybrudd som har medført milliardskader i Norden.
– I følge forskerne er det sannsynlig at vi må forholde oss til intense skybrudd som er to til tre ganger større enn det vi i dag dimensjonerer for. Det vi har erfart de siste årene er at skybruddene er kortvarige og veldig lokale. Dette krever annerledes tenkning rundt dimensjonering enn vi har i dag.
Fanges ikke opp av nedbørsmålere
Vannkonsulenten mener at det er sannsynlig at ekstremværet vi har hatt de siste årene har vært mye kraftigere enn det som har blitt fanget opp av de utplasserte nedbørsmålerene.
– Nedbøren er lokal og svært intens. Dette var tilfellet da ekstremværet Frida førte til store vannskader i Nedre Eiker 6. august i 2017. Forsikringsskadene var på hele 368 millioner, men nedbørmåleren stod ikke der det regnet mest, så dermed er de offisielle nedbørtallene altfor lave. Vi bør derfor vurdere konsekvensen av langt mer alvorligere og hyppigere skybrudd enn det vi i dag legger til grunn.
Overvannsutfordringene må løses på overflaten
Ræstad mener at fremtidens utfordringer med ekstremvær må løses på overflaten før rørene.
– Overvann skal håndteres alle andre steder enn i rørene. Derfor er det ikke røringeniørene som skal håndtere disse utfordringene, men arealplanleggere, byggesaksbehandlere og landskapsarkitekter som er fremtidens overvannsforvaltere. De skal planlegge og bygge flomveiene, sier han, og fortsetter:
– Framtidens utfordringer krever en tverrfaglig tilnærming og helhetstenkning som setter økte krav til overordnet ledelse og organisering. Dessverre er dette i mange tilfeller mangelvare, både hos politikere, de kommunale etatene og hos de mange rådgiverne.
PÅ OVERFLATEN: – Overvann skal håndteres alle andre steder enn i rørene, mener Christen Ræstad og viser fram det permeabelt dekke i betong på busselskapet Brakars nye stasjon i Kobbervikdalen i Drammen. Foto: Mona Sprenger
Fortetting øker skadene
Helt siden 1990- tallet har fortetting vært et byplanideal i Norge. Dessverre bidrar flere hustak, mer asfalt og harde flater til økte vannskader ved mer ekstrem nedbør, forteller Ræstad, som dermed setter spørsmålstegn ved om fortettingspolitikken er så grønn:
– Et tettbygd område med asfalt og tette tak har fire ganger så stor avrenning som et grønt område. Likevel fortsetter vi å fortette i samme høye tempo. Og politikerne viser til at det er mer miljøvennlig å bo tett. Det er et tankekors, når fremtidens byer trenger grønne flater i form av parker, grønne tak og andre grønne løsninger.
– En skandale
Ræstad er mann som ikke er redd for å slå i bordet. Og etter å ha jobbet med svært mange offentlige og private vannprosjekt, er han mildt sagt oppgitt over utbyggingen og kontroll av separatsystem. En viktig hensikt med separatsystemene er å få overvannet bort fra rørene og renseanleggene, som ikke er dimensjonert for den økte nedbørsmengden. Det har i følge vannkonsulenten ikke fungert:
– Gjennomføringen av separeringen av avløpssystemet har vært en skandale!
– Hvorfor det?
– I flere kommuner med 100 prosent separatsystem blir tilførsel til renseanleggene mer enn fordoblet
når det regner. Hensikten med separatsystem er at regnvannet skal gå i et annet system og ikke havne i renseanleggene. Feilkobling av takvann er en vanlig årsak til at dette skjer, sier Ræstad.
Han har like godt lovet en god flaske rødvin til den som kan dokumentere et separatsystem hvor vannførselen til renseanlegget ikke øker mer enn maks 20 prosent, når det regner mye.
– Foreløpig har ingen gjort noe krav på denne vinflasken.
Norge trenger flere bein å stå på
I en tid hvor alle snakker om hva vi skal leve av etter oljen, er Ræstad opptatt av at vi har en sterk vekst i investeringer, fornyelser og drift av vår tekniske infrastruktur. Ifølge Nasjonal transportplan skal vi i perioden 2018 – 2029 investere 1060 milliarder kroner i veg og jernbane, mens Norsk Vann har beregnet at investeringer i kommunale og interkommunale vann- og avløpsanlegg fram til 2040 vil være omkring 280 milliarder kroner.
– Her må vi tenke innovasjon og utvikling. Som nasjon trenger næringslivet nye bein å stå på for å få lønnsomhet basert på teknologisk utvikling. Vann kan bli den nye oljen. Eksportmulighetene er store.
Den krevende kunden
Og innovasjon starter med den nytenkende krevende kunden:
– Forskning er selvfølgelig en viktig faktor, men i mange tilfeller er det ikke det som starter og driver frem innovasjonen. Regelverket for offentlige anskaffelser har klare føringer som muliggjør innovasjonsrettede offentlige anskaffelser, sier Ræstad, som oppfordrer landets kommuner til å bruke denne muligheten:
– Sett funksjonskrav til løsningen. Inviter entreprenører, produsenter og leverandører til å tilby sine nye løsninger, ikke gårsdagens tradisjonelle løsninger fra utdaterte VA-normer.
Slås av danskene
Ræstad viser til vårt naboland Danmark som et godt eksempel.
– I 2015 eksporterte danske bedrifter produkter og vanntjenester for omkring 20 milliarder norske kroner. Et grovt overslag viser at tilsvarende tall for Norge var under 1 milliard kroner. Dette er elendige tall. Vi trenger et nasjonalt løft for næringsutvikling og for å få til det må vi ha innovasjon.
Mangler risikovillighet
– Hvorfor er danskene flinkere enn hos på dette området?
– En årsak ligger i holdninger hos den enkelte ingeniør i kommunen, i ledelsen og i viljen til å tenke nytt og til å ta en viss risiko. I disse tider, der alt skal «granskes», er risikovillighet ikke en vesentlig del av offentlig sektor. Det er synd, for store offentlige virksomheter kan jo nettopp fordele slik risiko over tid og på mange betalende, sier han og føyer til:
– Innovasjon er lønnsomt, selv om man «går på en smell» av og til. Den som har begge beina trygt plantet på jorda, står som kjent stille. Selv om det kan virke enklere og mer lettvint å kjøpe gårsdagens løsning og bli der, smiler vannkonsulenten, som på tampen av intervjuet understreker at han er en fremtidsoptimist.
– Det finnes så mange fantastiske løsninger og muligheter der ute. Vi må bare ta de i bruk!
Christen Ræstad
Født: 1949
Utdannelse:NTH Bygg-vann og avløp 1973, diplom: Trykkstøt i vannledninger
Gift, to barn (1978 og 1984)
Eget firma innen rådgiving og prosjektledelse innen fagfeltene vannforsyning, avløp, ledningsteknikk og infrastruktur. Strategisk planlegging, organisering og analyser.