Miljøkravene kommer. Det vet vi alle. Både kommuner og andre må ta inn over seg at dagens praksis må endres for å redusere miljøfotavtrykket. Det er mye å hente på omfyllingsmasser. Særlig i ettrørsgrøfter kan det spares mye. Det ligger store besparelser i bruk av lokale masser.
– Pukk og grus er en ikke-fornybar ressurs. Tilgangen til kvalitetsmasser er enkelte steder i landet svært begrenset. Problemet er spesielt stort i Oslo, der steinmasser ofte transporteres langt, sier Torun Rise senior prosjektleder i SINTEF.
Torun Rise:
Senior prosjektleder og ingeniørgeolog i SINTEF.
Kortreist stein
Når hun snakker om gjenbruk og lokale masser, så gjør vi andre lurt i å lytte. Rise er nemlig en av landets fremste fagfolk når det gjelder kortreiste masser. Her i VA-forum har vi blant annet skrevet om FoU-prosjektet Kortreist stein, som hun ledet.
Hun er sivilingeniør innen ressursgeologi og ingeniørgeologi, og kan altså mer om berg og stein som ressurs enn om VA og rør. Rise har jobbet innen pukkproduksjon, entreprenørvirksomhet og rådgiverbransjen. Tunnel har hun jobbet mye med, og besitter altså tung kompetanse innen steinmasser. Nå er hun senior prosjektleder og ingeniørgeolog i SINTEF.
Hun ber både kommuner og andre grøfteeiere tenke nøyere gjennom hva man bruker i grøftene til omfyllingsmasser. Det stilles ulike krav til ulike bruksformål. Masser til bruk i ledningsgrøfter bør ikke omfatte masser med egenskaper som tilfredsstiller krav til mer høyverdige formål, som eksempelvis øvre del i veibygging og tilslag i asfalt og betong.
– Det er ikke miljømessig forsvarlig, sett i lys av at det i deler av Norge er knapphet på denne typen ressurser, sier hun.
Hun ber også aktører som er leverandører til kommunenes anlegg om å være bevisst sitt ansvar, ved å hjelpe oppdragsgivere og entreprenører i vurderingen av riktig bruk av masser.
– Ta en gjennomgang av leggeanvisninger. Kan man i større grad åpne for bruk av andre typer masser enn beskrevet i dag? I så fall bør det kommuniseres som tydelige anbefalinger. Pukkprodusentene bør også synliggjøre sin kompetanse i større grad, sier Rise.
Leggeanvisningene for de aller fleste av Basals produkter åpner for bruk av stedlige masser i omfylling, så lenge massen holder krav til maksimal steinstørrelse.
Utslipp i produksjon
Det foregår store utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og spesielt transport av pukk. Dette er utslipp som i stor grad kuttes ved gjenbruk av lokale masser. Det er ikke en gang vanskelig å få til.
– Det handler i stor grad om å endre litt praksis. I NS3420 finnes det allerede beskrivelser som åpner for bruk av lokale masser, sier hun.
Torun Rise peker spesielt på én type grøfter med stort innsparingspotensial: Ettrørsgrøfter.
– Spesielt i veiprosjekter, der det ofte er lange strekninger med ettrørsgrøft. Betongrør har den fordelen at de er en selvbærende konstruksjon. De tåler større påkjenning i grøft.
Bruk av lokale masser kan ha sine utfordringer. Det er viktig å ha oversikt over hvilke masser man har tilgang på, og hvilken kvalitet det er på disse. Steinstørrelse i massene kan styres med sikting og sortering. Der det skal komprimeres må massen tåle det uten å knuse.
– Ikke alle bergarter er egnet til omfyllingsmasser. Det er derfor viktig å ha oversikt over kvaliteten på de lokale massene. Ofte vil sortering kunne være tilstrekkelig til å produsere masse god nok til omfylling og igjenfylling av grøft.
Pukk også lokalt
Et av de viktigste poengene er å redusere transporten av masser. Rise minner også om at det er mye som kan gjøres med massene i knuseprosessen. Et prosjekt med tilstrekkelig fjell og tilgang på mobilt knuseverk kan godt være selvforsynt med masser av god kvalitet i de fleste fraksjoner. Det krever mye plass, og omgivelser som aksepterer påkjenningen fra knusing.
– Du må ha tilstrekkelig areal til sortering, behandling og lagring av masser. Det må settes av areal til dette tidlig i planprosessen, og senest i reguleringsplan. Særlig i bynære strøk er plassen en stor utfordring. Om du sprenger ut en grøft og skal bruke steinen, så må du ha plass til lagring og bearbeiding av steinen før du kan legge rør i grøfta, minner Rise om.
Rise registrerer til sin faglige glede at det foregår en del bra arbeid innenfor optimalisert massehåndtering nå.
Massehubene som Skanska planlegger, er ett eksempel. Bærum Ressursbank er et annet eksempel. Det er et samarbeidsprosjekt om masseforvaltning i regi av Bærum kommune.
I prosjektet samarbeider entreprenører, grunneiere, utbyggere, transportører, forskningsmiljøer og myndigheter for å håndtere og utnytte den store mengden overskuddsmasser som vil bli generert fra mange store infrastrukturprosjekter i Bærum med omegn de kommende årene. Ikke minst gigantprosjektene Ringeriksbanen, Fornebubanen og ombygging av E16 og E18.
–Dette er store infrastrukturprosjekter som vil generere enorme mengder stein. Entreprenører kommer tidligere inn i prosessen enn det har vært vanlig før. Da er det mulig å tenke helhetlig. Det vil forhåpentlig bidra til mer optimale løsninger.