Kombinasjonen med rens og gjenbruk av masser og et mobilt blandeverk sørger for kort-reist betong til entreprise E6 Rentvannstunnel, del av prosjekt Ny vannforsyning Oslo. I tillegg er maskinparken elektrisk og med på å sikre et lavest mulig klimafotavtrykk.
Når man durer forbi Alnabru på E6 ser man i farta et tunellinnslag. Herfra skal brorparten av 18 kilometer tunell drives under hovedstaden for distribusjon av drikkevann. Prosjektet skal ferdigstilles innen 2027. Tunnelene skal sørge for at hele Oslos befolkning har tilgang på trygt og godt drikkevann. Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (VAV) er byggherre. Arbeidsfellesskapet JV AF Ghella ANS, bestående av AF Gruppen Norge AS og italienske Ghella SPA, er hovedentreprenør. Ølen Betong leverer ferdig blandet sprøytebetong til prosjektet fra sitt mobile blandeverk rett ved tunellinnslaget på Stubberud bak Alnasenteret.
Gjenvunnet tilslag
VA forum fikk samlet noen av de som jobber med prosjektet i kontorriggen på Stubberud. Ove Ugelstad, prosjektleder Ølen Betong, Martin Karenstuen, produksjonsleder betong for AFG, Usman Razzaq, betongteknolog Ølen Betong/Skedsmo Betong, Even Eriksrud, prosjektleder for Underjordsservice i AF Anlegg og ansvarlig for leveranse av sprøytebetong til prosjektet og Trond Espen Giæver, daglig leder Nes Miljøpark.
‒ Når det gjelder sprøytebetongen har vi ikke vært borti noe som er mer miljøvennlig enn denne, sier Even Eriksrud.
En viktig grunn til at sprøytebetongen blir mer miljøvennlig er at tilslaget man benytter er gjenvunnet fra forurensede gravemasser ved Nes Miljøpark.
‒ Vi tar imot forurensede gravemasser fra ulike prosjekter i Oslo. Det er masser som ellers ville gå på deponi. Vi har utviklet en metode for å rense til og med de miste partiklene. Det er der du finner den verste forurensing som tungmetaller og PAH-forbindelser som kan ha alvorlige effekter i miljøet. Når det er gjort sitter du igjen med store mengder fullt brukbare byggematerialer i form av sand pukk og grus. Her lager vi det på avfall i stedet for å skyte ut nytt fjell eller bruke naturmasser som det begynner å minke på. Vi er veldig stolte av den jobben vi gjør, forteller Trond Espen Giæver, daglig leder Nes Miljøpark.
Gjenvinner 80 prosent
Det er kun Nes Miljøpark og Rimol Miljøpark i Trondheim som har en godkjent sertifisering som produsent av tilslag til betong og asfalt der råstoffet består av tidligere forurenset masse.
‒ Hovedeffekten er at du sparer storsamfunnet fra å bruke ikke-fornybare ressurser, og du sparer deponiplass. 80 prosent av de forurensede massene blir gjenvunnet. Hittil har det blitt behandlet 200 000 tonn forurensede masser for å lage tilslaget til dette prosjektet. Alternativet er å skyte ut 200 000 tonn jomfruelig fjell. I Norge har vi allerede underskudd på naturmasser som dette, sier Trond Espen Giæver.
11 kilometer av tunellen skal bores av en 200 meter lang tunellboremaskin (TBM). I tillegg blir det drevet syv kilometer tunell ved boring og sprengning, samt uttak av diverse fjellhaller. Entreprisen har en kontraktssum på tett under ni milliarder kroner.
Godt samarbeid gir god betong
Alle i brakka er enige om at et så stort prosjekt krever godt samarbeid.
‒ Vi har hatt tett og god daglig fra tilslag til betong til ferdig produkt. Det har vært en nøkkel for å få gjort en god jobb og få det beste produktet, sier Even Eriksrud.
Ove Ugelstad fra Ølen Betong og Usman Razzaq i Ølen Betong/Skedsmo Betong har vært bindeleddene mellom Nes Miljøpark og blandeverket på Stubberud. De oppsummerer begge at det har vært ekstremt bra kommunikasjon underveis i prosjektet.
Et spørsmål som melder seg, er om gjenbruk av tilslag gir en like god betongkvalitet som ved bruk av naturtilslag?
‒ Det er ikke merkbar forskjell på å bruke denne type tilslag, så sant man har gjort ett godt forarbeid med kurvetilpasninger i forkant. Betongen får tilnærmet samme egenskaper som med nytt tilslag. Vi hadde forventet litt mer variasjoner, og noen var skeptiske, men det har vi gjort til skamme. Det gjenbrukte tilslaget er godkjent i henhold til kravene i NS-EN 12620, forteller Usman Razzaq.
Ove Ugelstad trekker fram et annet poeng:
‒ Fordelen her er at vi har liten variasjon i forhold til natursand. Med ren natursand vil det være variasjoner i siktekurven avhengig av f.eks. hvor man tar ut tilslaget i et sandtak, mens vi kan justere på kurven (sammensetningen av størrelsen på sandkornene) ved behov.
Ved miljøparken på Nes kan de sette sammen fraksjoner fra 0,2 til 0-8 mm sand. Tilbakemelding fra betongproduksjonen på blandeverket til Ølen er at kurven er veldig stabil.
Even Eriksrud legger til at betongen brukes til fjellsikring:
‒ Den skal være bærende. Den må både fungere i forhold til miljø, men også som et sikkert byggemateriale. Kvaliteten på betongen er bra i så måte.
Lavkarbonbetong
I tunnelen benyttes det to typer betong. Lavkarbon klasse B betong til sprøytebetongen og lavkarbon klasse A betong til konstruksjonsbetong, som benyttes til ulike betongkonstruksjoner i tunellen.
‒ Det er også viktig å trekke fram miljøfaktoren knyttet til transport. I og med at vi har blandeverket tett på anlegget, blir det minimalt med kjøring. I tillegg satte vi inn tre elektriske betongbiler fra sommeren 2023, forteller Ove Ugelstad og legger til:
‒ Det gir også mindre belastning på veinettet. Tilslaget vi benytter blir kjørt med biler som går på biogass fra Nes, ved Årnes.
Initiativet til å benytte seg av gjenvunnet tilslag ble til gjennom et samarbeid mellom Nordic Concrete Group som er morselskapet til Ølen Betong, og Nes Miljøpark som eies av AF Gruppen. Så langt har det blitt produsert 25 000 kubikk med betong, dette omfatter for det meste sprøytebetong og noe konstruksjonsbetong.
‒ Når man vet at betongindustrien har stått for en betydelig del av utslippene innen bygg og anlegg, er det et stort steg i riktig retning at aktørene våger å satse på alternative tilslag, som vil gi en bedre miljøgevinst, avslutter Trond Espen Giæver, daglig leder Nes Miljøpark.
I dag forsyner Maridalsvannet 90 prosent av Oslos befolkning med drikkevann. En svikt i vitale deler av systemet som forsyner byen med vann, kan få alvorlige konsekvenser. Det finnes i dag ingen reservevannkilde som kan sørge for drikkevann til alle innbyggerne i Oslo. Nytt vanninntak er fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Fra Vefsrud bygger vi en 19 kilometer lang tunnel gjennom Lier, Hole og Bærum kommune, til Huseby vest i Oslo. Denne tunellen vil kobles på en
11 kilometer lang tunell fra Alnabru øst i Oslo.
——
Hva skjer når?
2020 Oppstart på anleggsplassene ved Husebyjordet, Husebybakken skipark og Sollerudstranda.
2021-2023 Utsprengning av adkomsttunneler og fjellhaller under Husebyjordet. Sprengning av Sollerudtunnelen.
2022 Oppstart av rigg- og anleggsarbeider på Stubberud og på Oset ved Maridalsvannet.
2023-2026 Boring av vanntunnel mellom Holsfjorden og Huseby.
2023-2027 Boring av vanntunnel som fører drikkevann fra vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen og ut til Oslo.
2023 Oppstart av rigg- og anleggsarbeider på Disenjordet (Gransjordet).
2023-2027 Bygging og installasjon av det underjordiske vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen.
2025 Oppstart av rigg- og anleggsarbeider i Bjølsendumpa.
2025-2026 Arbeider i Bjølsendumpa med å koble ny vannforsyning på eksisterende vannforsyningsnett.
2027 Testkjøring av vannbehandlingsanlegg og tunneler.
2028 Alle arbeider ferdige.