Det finnes rundt en million kumlokk i Norge ifølge Kontrollrådet. Hva som er under de mange kumlokkene er ikke alltid like godt kjent. Det gjøres mange innmålinger og registreringer av kummer for å sikre korrekt informasjon.
‒ Dessverre når ikke denne informasjonen frem til kommunens kartdatabase for varig lagring. Fravær av et standardisert digitalt filformat gjør det tidkrevende å overføre kunnskapen om hva som finnes nede i kummen, sier VA-ingeniør Hans Martin Eikerol i VA Visjon.
Han er i gang med å utvikle et nytt digitalt filformat for datautveksling, som kan sørge for at kunnskapen om kummene bevares på tvers av ulike aktører (f.eks. landmålere, entreprenører og rådgivere) og helt frem til kommunens database for VA-nettet. JKUM er navnet og det vil være et åpent format.
‒ Hvorfor trenger vi et eget digitalt system for kummer?
‒ Det er en frustrasjon som går igjen gang på gang når vi går inn i en jobb som involverer kummer. Kommunen stoler ikke på sine egne høydemål. Som rådgivere og planleggere bestiller vi dermed kumkort med kotehøyder og kumskisser. Dagens kumkort kommer i et manuelt format. Det bestilles massevis av kumkort rundt om i landet, der man legger inn kvalitetshøydedata og registreringer fra en landmåler. Den informasjonen havner på min datamaskin. Ettersom dette ikke har noen standard form for utveks-ling stilles det heller ikke krav til meg, eller de rundt meg, om at denne informasjonen skal videreføres til kommunen, som lagrer disse dataene for evigheten.
Eikerol forklarer at kumkortet blir værende hos han eller andre som jobber med kummer i det aktuelle prosjektet.
‒ For at denne informasjonen ikke skal gå tapt, trenger vi et standardisert filformat som gir alle tilgang til kumkortet, og at dette er lett å få inn i de arbeidsverktøyene som brukes i bransjen.
‒ For at denne informasjonen ikke skal gå tapt, trenger vi et standardisert filformat som gir alle tilgang til kumkortet, og at dette er lett å få inn i de arbeidsverktøyene som brukes i bransjen.
Krisemøte i grøfta
Han mener at det er et stort behov for et bedre alternativ, enn dagens kumkort på Excel eller PDF-er.
‒ De blir som regel liggende igjen hos den som bestiller kumkortet. Når jeg har gjort jobben med et nytt kumkort og dette ligger i et format som er lesbart av en datamaskin, vil andre kunne bruke informasjonen på helt nye måter. Korrekte høyder er alfa og omega. Uten korrekte høyder lager man trøbbel. Man må ha riktig fall, og du må vite at du kan koble deg til på riktig sted. Hvis du har feil informasjon om kummen, går det ikke. Da blir det krisemøte i grøfta.
Han sier at det skaper frustrasjon at det gjøres en jobb gang på gang med å lage nye kumkort, der det allerede finnes kumkort.
‒ I dag dør informasjonen på veien. Excel eller PDF-er har fungert, men siden informasjon ikke kan leses av datamaskinen oppstår det fare for å gjøre tastefeil når man kopierer fra disse. Slike feil har vi sett flere ganger også i kommunens ledningsdatabaser. Et slikt eksempel er når høyder inn og ut av samme kum fraviker med ti meter som følge av tastefeil, når høydeforskjell er å forvente kun noen cm. Det er fort gjort å taste feil i farta. Store feil er riktignok lett å oppdage, men bommer du med ti centimeter og ikke ti meter kan det være ny krise i grøfta.
‒ I dag dør informasjonen på veien. Excel eller PDF-er har fungert, men siden informasjon ikke kan leses av datamaskinen oppstår det fare for å gjøre tastefeil når man kopierer fra disse. Slike feil har vi sett flere ganger også i kommunens ledningsdatabaser. Et slikt eksempel er når høyder inn og ut av samme kum fraviker med ti meter som følge av tastefeil, når høydeforskjell er å forvente kun noen cm. Det er fort gjort å taste feil i farta. Store feil er riktignok lett å oppdage, men bommer du med ti centimeter og ikke ti meter kan det være ny krise i grøfta.
Kummen trenger en renessanse
‒ Når man er ute og måler finnes det mange eksisterende filformater. Hvorfor ikke bruke dem?
‒ Når jeg ser ned i kummen vet jeg bare om den ene enden av røret som jeg ser, inn og ut av kummen. Det er ingen av disse formatene som tar hensyn til at det finnes en annen rørende et annet sted. Det handler om å ivareta eksisterende informasjon i alle ledd. Med JKUM kan man registrere og måle inn eksisterende informasjon, og du kan eksportere info og detaljer for kummen. Jeg liker å kalle det et kum-sentrisk filformat. Et slikt format finnes ikke. Kummen trenger en renessanse.
Han forklarer at det finnes et utall ulike kumgrupper, noen er enkle, mens andre er kompliserte.
‒ I ulike VA-prosjekter lager vi tegninger for kummen. Vi kan legge inn info om armering, pakningstyper, betongkvalitet, rør inn og ut, vinkler og ulike armaturer. Det fungerer greit nok når man vurderer en og en kum, men samlet som en bransje skal vi gjøre dette tusen ganger, og da bør overføring av denne informasjonen mellom alle ledd (landmåler, prosjekterende, entreprenør, kumprodusent, kommune) automatiseres.
‒ I ulike VA-prosjekter lager vi tegninger for kummen. Vi kan legge inn info om armering, pakningstyper, betongkvalitet, rør inn og ut, vinkler og ulike armaturer. Det fungerer greit nok når man vurderer en og en kum, men samlet som en bransje skal vi gjøre dette tusen ganger, og da bør overføring av denne informasjonen mellom alle ledd (landmåler, prosjekterende, entreprenør, kumprodusent, kommune) automatiseres.
For å få til det, mener Eikerol at man må vekk fra fritekst og manuelle tilpassinger, og at det må være strukturert og ordentlig.
‒ Informasjonen må til syvende og sist ligge i kommunens ledningsdatabase. Det er der registreringer skal ende opp. Kommuneansatte har en meget travel hverdag da de ofte skal håndtere mange ulike roller, og dersom de også skal ha tid til å få inn informasjonen fra kumregistreringer, må vi gjøre prosessen så enkel som mulig for dem. Her vil JKUM kunne være en løsning.
‒ Informasjonen må til syvende og sist ligge i kommunens ledningsdatabase. Det er der registreringer skal ende opp. Kommuneansatte har en meget travel hverdag da de ofte skal håndtere mange ulike roller, og dersom de også skal ha tid til å få inn informasjonen fra kumregistreringer, må vi gjøre prosessen så enkel som mulig for dem. Her vil JKUM kunne være en løsning.
Mye er på plass
‒ Hvordan kan man begynne å ta JKUM i bruk og hvem kan bruke det?
‒ Enn så lenge er det ikke rett fram å ta det i bruk, vi er ikke i mål. Vi har etablert en roadmap for hva som må på plass, der vi er kommet ca. halvveis. Selve standarden er på plass i forhold til regelsett, og det finnes en online validator for å validere om «din» fil er i tråd med standarden. Det finnes også en online «viewer» slik at man kan se på innholdet i fila på en enkel måte. Videre fremover er det en plan om å få på plass software for landmålere og plugins for AutoCAD slik at også rådgiverbransjen enklere kan ta dette i bruk. Mye er på plass, det som trengs er forankring i bransjen.
‒ Hva er motivasjonen bak å utvikle et åpent format?
‒ Frustrasjon, men også støtten fra bransjen. Vi opplever at flere av de store aktørene og folk i kommunene ønsker seg dette. Det er kjempespennende, men noen er også tilbakeholdne. Norsk Vann er avventende til prosjektet, da de har mange andre initiativer de må følge opp. Hadde de sagt ja, hadde dette vært på plass for lenge siden, sier VA-visjonæren og legger til:
‒ Alt går så fryktelig tregt i denne bransjen.
Navnet JKUM kan forklares med at Eikerol har bygget standarden basert på en filstruktur som heter JSON – et utbredt filformat for transport av data over internett.
