I dimensjon har de gått fra 4” til DN 2000 og vel så det. VA-produsenten ved Bardufoss har utviklet seg i takt med markedet. Snart vokser også fabrikkhallen, igjen.
Historien starter med en mann som kom hjem fra Sverige da krigen var slutt. I landflyktighet hadde Sverre Holmen lært om produksjon av betongvarer. I 1946 begynte han å stampe rør på gården Holmen på Karlstad, i Troms fylke. Han produserte VA-produkter i låven, lagret tilslag på tunet og utvidet produksjonen i flere omganger.
– De laget mye smårør på den tiden. Stikkrenner i dimensjoner fra 4” til 8”. Det var helt vanlig, men det gikk jo tett ganske fort da, forteller daglig leder og medeier Stein Hugo Nilsen.
– I 1972 overtok far og min onkel. De valgte å reise ny fabrikkhall. Det tok faktisk to år, de ble blant annet forsinket av en brann.
Kom tilbake igjen
Faren døde da bygget sto klart. 1. januar 1980 solgte familien fabrikken til Målselv Maskin & Transport AS, et firma som i dag er Troms største maskinentreprenør. Stein Hugo Nilsen begynte å arbeide hos Holmen Betong på midten av 1970-tallet. Da var han tolv år og produserte lokk til 5 kroner per stykke. Han var på vei ut i studier da familien solgte seg ut. I 1997 kom han tilbake, og skulle bare være for en stund.
I 2000 var firmaet ved en korsvei, hvor eierne fortalte at de ville fortsette å satse – hvis det kom inn flere på eiersiden. Han er blant dem som kjøpte seg inn, blant aksjonærene er også en svoger og en nevø som er i produksjonen. Målselv Maskin & Transport AS er fortsatt hovedaksjonær. I tillegg er de en av kundene, men det er en annen historie.
Hele bildet
Den daglige lederen står ved spisebordet og forteller. Bordet er romslig, her samles alle ansatte for lunsj hver dag. Kontoret hans ligger vegg i vegg. Lokalet er et ombygd bolighus. Opprinnelig var kontoret stue, det er derfor mannen har kontor med egen balkong. På veggen ved bordet henger et flyfoto fra 1956, den gang det var populært å ta slike. Vi ser et gårdsbruk med ny funksjon.
Låven er kraftig påbygd, bak det nye fabrikkbygget ligger tilslagshaugen som er i ferd med å tømmes. En mann spar sand opp i trillebåren sin. En annen arbeider med rør på tunet. I randsonen av dette ligger anselige rørmengder i mer eller mindre velordnede stabler, vi ser kummer og kumringer, en personbil fra den gang da, og en like gammel lastebil. Den lastes. Vi ser ingen truck. Det ser derimot ut som om tre mann er involvert i lastingen. Lastes bilen for hånd?
Utfordrende vinterproduksjon
I dag har Holmen Betong AS 11 ansatte og produserer kummer og rør i alle dimensjoner. Inntil nylig kjøpte de kumringer i de største dimensjonene fra andre Basal-medlemmer. Nå lages også disse her. I tillegg til å selge alt av Basalprodukter, er de store på spesialproduserte løsninger og produkter. De siste årene har selskapet gått godt, nå er lokalet blitt en utfordring.
Bardufoss er nærmeste flyplass og de har mye vinter. Det klager de ikke på. Men kulden er en konstant utfordring, om ikke hele året, så store deler av det. Normalvintre er tørre, med temperatur rundt -10 og -15 grader. I produksjonshallen blåses varmen ned for å bli benyttet best mulig, og ferdigproduserte produkter dekkes med plast for å beskytte mot uttørring under herding. Men jo kaldere det er, jo lengre herdetid. Derfor må de være påpasselige med hva de produserer vinterstid. Blir det flere store produkter innendørs, får de problem med lagringsplassen.
Tøffe folk og forhold
Bedriften har fått utarbeidet tegning og kostnadsoverslag for utvidelse av produksjonshallen. Den skal forlenges 12 meter i full bredde, det vil gi god økt kapasitet og betydelig forenkling av vinterproduksjonen. Lokalmarkedet deres er Troms fylke.
– Selger dere virkelig så mye VA-produkter vinterstid?
– Nå gjør vi det. Harstad og Tromsø er de store markedene våre. I Harstad er det betydelig vekst for tiden og nå investerer Forsvaret mye i Bardufossområdet.
– Men anleggsarbeid vinterstid så langt nord?
– Forutsetningen er at de planlegger anleggsarbeidet i forhold til frosten, og det er de virkelig blitt flinke til. Men det er klart at når det nærmer seg minus 30, så får de problemer med maskinene. Ting fryser rett og slett fast.
– I 1997 var planen å bli en stund. Hvorfor er du her fortsatt?
– Fordi det er en god arbeidsplass. Jeg har det rett og slett steike artig på jobb. Medarbeiderne er flotte folk. Jeg kjenner også at familierøttene gir en binding.
– Så det er historien?
– Det er historien.