SINTEF-forsker Harald Justnes mener at betong er det eneste materialet som er sterkt nok til å stå imot flom og ras.
– Betong er svaret. Hva var spørsmålet, ler professoren, som definitivt vil anbefale betongløsninger for VA-bransjen.
Mangeårig engasjement
Harald Justnes har arbeidet i 31 år med betong. Han har sin spesialkompetanse innen den kjemiske delen av materialteknologien for sement, betong og spesielt bestandighet.
– Den dagen jeg kan alt om betong og sement, slutter jeg. Fra et kjemisk synspunkt er dette materialet utrolig komplekst, sier sjefforskeren ved SINTEF Byggforsk som også er professor II ved NTNU.
Fra terrasser til oljeplattformer
I Las Vegas i august 2017 under “4th International Conf. in Sustainable Constructions Materials and Technologies (SCMT4)” ble Justnes æret med en dedikert sesjon sammen med fire andre. Det er en av flere priser han har mottatt for sitt arbeid og ikke minst engasjement.
– Folk flest har et forhold til betong. De støper egne pilarer til terrassen på hytta av det samme materialet som vi bygger store plattformer i Nordsjøen av. Den første betongplattformen offshore var grensesprengende og vakte stor oppmerksomhet internasjonalt.
Ingen miljøversting
Sementindustrien alene står for fem til åtte prosent av verdens årlige CO2-utslipp og det jobbes kontinuerlig med å finne egnede erstatninger.
– Dette kommer ikke av at sement er et spesielt dårlig materiale med voldsomme utslipp, men ettersom vi bruker så mye av den blir utslagene såpass store, sier Justnes, som understreker at han håper dette ikke blir en artikkel om at betong er en miljøversting.
– Det stemmer ikke, mener han og forteller at det i verden bygges betongkonstruksjoner tilsvarende mer enn ett Mount Everest hvert år:
– 1 kvadratkilometer i areal og 10.000 meter høyt. Vi bruker mye betong og det er årsaken til at utslippene er så høye. Det er bare å se på all infrastruktur som bygges. Vi kan ikke bygge tunneler i tre, smiler Justnes, som roser norsk betong.
– Vi har gode fjell i Norge og bruker mye knust tilslag, som har høy kvalitet. Vi eksporterer blant annet tilslag til Nederland, hvor det er restriksjoner på å ta ut naturlig tilslag.
Tar hånd om avfall
Sementindustrien jobber dessuten selv kontinuerlig med å redusere utslippene, understreker Justnes.
– Sementbransjen tar hånd om svært mye avfall, som den bruker i sine forbrenningsprosesser. Norcem bruker for eksempel husholdningsavfall, til og med kyr brukes i sementproduksjon, forteller Justnes med et smil. Han sikter til kjøttbenmel som nå blant annet tas hånd om av sementindustrien.
– Det er store mengder avfall som sementindustrien tar hånd om og utnytter på en positiv måte, og det er det mange som ikke er klar over.
Brent leire kan redusere utslipp
Det har vært kjent en stund at ren kaolin-leire som det finnes mye av i varmere strøk egner seg til betong. Nå har SINTEF funnet ut at urene leiretyper, slik vi har her hjemme i Norge, også kan benyttes.
– De siste årene har man funnet ut at brent leire kan brukes til å erstatte opptil 50 prosent av sementen som brukes til å lage en betongkonstruksjon. Leire er rett og slett en stor uutnyttet ressurs som kan bidra til å bedre hele verdens miljøregnskap.
Når man skal lage sement varmebehandler man kalkstein over 1450 grader, noe som fører til at steinen spalter CO2. Alene utgjør det cirka 60 prosent av det totale utslippet. Resten kommer fra brennstoff.
Bærekraft og bestandighet
Brent leire er mer miljøvennlig fordi den ikke gir fra seg CO2 under varmebehandling, annet enn utslippene som skyldes selve oppvarmingen. Hvis det brukes klimanøytralt biobrennstoff vil CO2 utslippet være null.
– Det er mye snakk om det grønne skiftet og det er viktig å få ned karbonavtrykket fra sementproduksjon. Vi må utvikle en lavkarbon-sement som både er sterk og effektiv å produsere. Både bærekraftighet og bestandighet må i varetas, og det er fullt mulig, mener sjefforskeren.