De store sementprodusentene skal kutte CO₂-utslipp med karbonfangst og ulike slaggtilsetninger. Men Portlandsement er fortsatt grunnpilaren for deres produkter. Det har en liten norsk gjeng satt seg for å gjøre noe med. De bruker gruveavfall og andre avfallsstoffer som råmateriale.
Selskapet Cemonite, som lager betong uten Portlandsement, ble startet i 2019 og skriver på sine hjemmesider: Vi gjør avfall til ressurs, reduserer karbonutslipp og bidrar til å akselerere verdens overgang til bærekraftige byggematerialer.
Det høres nesten ut til å være for godt til å være sant?
For å finne ut mer om det, tok VA forum kontakt med Stian Alessandro Ekkernes Rossi, Chief Commercial Officer i Cemonite.
‒ Kan dere virkelig lage betong uten vanlig sement som bindemiddel?
‒ Ja, det er akkurat det vi gjør. Vi har bygget en fabrikk i Sandnes der vi lager en ny type sement av gruveavfall og andre avfallsstoffer. Denne nye sementen reduserer karbonutslippet med mer enn åtti prosent i forhold til standard betong.
Allerede tatt i bruk
Rossi forteller at de er i dialog med Skjæveland Cementstøperi i Sandnes.
‒ Vi jobber med å utvikle alternative sementsorter for Jerseyblokker, belegningsstein og betongheller. Entreprenørselskapet JM har allerede lagt belegningsstein laget av vår betong på Kolbotn utenfor Oslo.
‒ Kan man bygge bærende konstruksjoner med deres betong?
‒ Nå er dette et helt nytt produkt til markedet, fabrikken åpnet opp i 2024. Vi ser for oss en trappetrinns-utvikling. Nå plukker vi de lavest hengende fruktene ved å lage belegningsstein og lignende, mens vi bygger kompetanse og eventuelt sertifiserer.
De har utviklet et eget piloteringsprogram, Cembeta, der store og små selskaper kan ta kontakt med dem for å utvikle innovative nye betongprodukter.
‒ Vi må samarbeide med aktører som er likesinnede, teste og sjekke ut hva som er mulig. Er det noen i VA-bransjen som ønsker å være med å utvikle nye produkter, er de velkommen til oss!
Verdens største biprodukt
Han sier at ambisjonen deres er å følge opp utviklingen på betongresepter uten Portlandsement.
‒ Poenget her er å gi alternativer til betongbransjen. Det er mange som synes dette er spennende.
Cemonite jobber med to industrier, mot mineralnæringen og mot betongindustrien. Rossi trekker også frem at det er stort press på Norge i mineralindustrien som et alternativ til Kina. Det er høyaktuelt å forsyne Europa med metaller og mineraler. Det betyr gruvedrift og det gir gruveavfall.
Biproduktene fra eksempelvis en koppergruve kan ifølge Rossi være rundt 98 prosent gruveavfall. Kun to prosent er kopper.
‒ Man vet ikke helt hva man skal gjøre med de enorme mengdene med restmasser. Både deponi i sjø og deponi på land har mange minus. Mange har hørt argumentene for å unngå deponi i sjø, men ikke like mange vet at deponi på land kan spre tungmetaller i luften med vinden, sier han og tilføyer:
‒ Vi vil gjøre noe med det vi tror er et av verdens største biprodukter. Vi snakker om mange millioner tonn her. Vil du ha grønn gruvedrift, så må du grave i Europa, også prøver vi å se på hvordan vi kan gjøre om de ulike deponiene til en ressurs.
Geologene hos Cemonite vil si at det er forskjell på mineraler fra ulike deponier. De leter etter det som er liv laga for deres teknologi. Selskapet mener det er et nasjonalt ansvar å forvalte disse deponiene.
‒ Dette er utgangspunktet for det vi produserer og omgjør til et bindemiddel.
Fra to komponenter til enkel pulverblanding
Gjennom Cemonites fabrikk kommer det ut et pulver som ser ut som portlandsement, men som ikke er like reaktivt. De må tilsette en aktivator (AAM-alkalieaktiverte materialer) som starter herdeprosessen. Det er en slags lut, ikke så ulikt det du vasker huset ditt med. Aktivatoren er flytende, mens pulveret er tørt, dette blandes og tilsettes litt vann og tilslag.
‒ Vi har altså en to komponent-løsning nå, men vi jobber for å få begge tilsetninger som pulver. I fremtiden blander vi bare pulver og vann, det blir som tradisjonell sement i dag.
Rossi poengterer også at de ikke prosesserer jomfruelige materialer.
‒ Portlandsement har jomfruelige materialer i bunn. Utgangspunktet vårt er veldig annerledes. Det vi fokuserer på gir mer mening gjennom å forvalte ressurser og masser vi allerede har liggende. Deponiene forsurer både bakken og sjøen i Norge, sier han og legger til:
‒ Bruk av betong i bygg- og anleggsbransjen gir store utslipp av CO₂, men i mitt hode er det ikke bare CO₂ som gjelder. Det er om å få til en smart ressursforvaltning i stor skala. Skal du gjøre en endring i gruveindustrien, så må man tenke millioner av tonn. Vi må ha en storstilt skala på dette for at det skal gjøre en forskjell. Derfor bygde vi en stor fabrikk for å vise at det går an å jobbe med dette på en storskala måte.
Vesentlig å få en anerkjennelse
En av utfordringene de har nå er NS206 standard for betong, der står det at du må ha minimum så og så mye Portlandsement for å kalle det betong.
‒ Vi argumenterer for at det må være mulig å lage betong uten Portlandsement. At vi kommer inn under et standardverk på nasjonalt nivå, er viktig for å få en anerkjennelse for det vi driver med.
Han forteller at de er i en vekstfase og har 20 ansatte. Vi utfordrer allerede en ganske stor aktør. Innovasjonsmulighetene våre stanser ikke nå, vi har mange saker vi kan videreutvikle oss på.
‒ Hva blir prisen på deres sementvariant?
‒ Vi skal være konkurransedyktige på pris til lavvarmesementen CEM IIIB, den beste miljøsementen du får i dag fra Schwenk. Vi kommer til å ligge et sted mellom Heidelbergs nullutslippssement EvoZero som kommer til høsten og Cem IIIB på pris. Dette koster med andre ord ikke mer enn det som finnes på markedet i dag. Vi får vår første EPD (Environmental Product Declaration) i slutten av februar. Da kan vi gå offentlig ut med tall, avslutter Rossi som har bakgrunn som arkitekt og derfor er særlig engasjert for å få en mer bærekraftig byggenæring.