Hvis byggherrer, produsenter, entreprenører og rådgivere samarbeider optimalt, kan vi kutte utslippene betydelig. Gjør vi jobben skikkelig og gjør gode totalvurderinger, gjenbruker omfyllingsmasser, bruker elektriske maskiner og nye lavkarbonbetongrør, da kan vi kutte 90 prosent CO₂. Dette var tema for Basals stormøter denne våren.
‒ Vi hadde «Betong, naturligvis» som overskrift på programmet på årets stormøter. I vår bransje er det naturligvis det, og vi håper å få flere med på at betong er naturlig. Det er et unikt byggemateriale med høy styrke og lang levetid. Det må man også se inn i miljøregnskapet, sier møteleder Terje Reiersen fra Basal.
Han mener at oppstarten av det nye karbonfangstanlegget (Langskip) og utviklingen av den nye sementen evoZero fra Heidelberg kan beskrives som et industrieventyr.
‒ Dette er et tog, med en rekke tunge aktører om bord, som er umulig å stoppe.
Kutter ned mot 90 prosent CO₂
VA ingeniør i Basal, Eirik Severin Braathen, hadde «betong og miljø» som overskrift på sitt innlegg.
‒ Betong står for 4-8 prosent av verdens CO₂-utslipp. Betong er kanskje grå, men ikke kjedelig og har en essensiell betydning. Det brukes anslagsvis 13 milliarder kubikkmeter i året. Det er dobbelt så mye som alle andre byggematerialer.
Han understreker at betongindustrien har kuttet så mye som 50 prosent CO₂-utslipp siden 2000.
‒ Vi kutter fortsatt, men uten at det skal gå på kvalitet. Nå i 2025 kutter vi ned mot 90 prosent med sement fra karbonfangstanlegget i Brevik.
Han forklarer at betong består av 14 prosent sement. Sementen, står for 91 prosent av CO₂-utslippet i et betongprodukt. Når karbonfangstanlegget i Brevik er i full drift, vil det fange 400 000 tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer tre millioner flyreiser mellom Oslo og Trondheim.
Kortreist gir stor miljøgevinst
‒ Kortreist: Hva har avstand å si, spør Braathen. Er folk bevisste på hvor produktene kommer fra, opprinnelig? Det er viktig å stille disse spørsmålene. CO₂-utslipp, dekkslitasje, mikroplast, støv og tungmetaller er alle elementer i et miljøregnskap.
‒ Også har vi gjenbruk av masser versus tilkjørt pukk. I noen tilfeller går det et lastebillass pr. meter rør! Gjenbruk av masser gir 70 prosent CO₂-reduksjon. Vi kan spare på hele kjeden med riktige tiltak. Valgene må byggherrer og entreprenører ta, avslutter VA-ingeniøren.
Gjør det rett, få det tett
Tredjemann som bidro på Basals stormøter var Ivar Haga som er teknisk sjef i Basal.
Basal jobber med kvalitet og felles produktutvikling av standardiserte produkter. Dette gjør vi for å finne de beste løsningene for å få 100 års levetid. Vi jobber i en bransje som ikke skal synes, det skal bare funke.
Haga forteller at kummer som ikke er standardiserte kan gi utfordringer.
‒ Det blir enklere med standardiserte løsninger som vi leverer, og vi har økt fokus på tetthet. Byggherrene må sette krav til tetthet, og vi ser at noen kommuner begynner å sette strengere krav nå.
Ny nettbasert leggeanvisning
Basals nye nettbaserte leggeanvisning ble presentert på stormøtene. Den digitale leggeanvisningen kan du ta med deg i grøfta og sjekke via mobilen. Det er en enkel vei for å få riktig utførelse og hindre lekkasjer og få unødvendig ekstraarbeid, forteller Ivar Haga.
Alle Basal bedrifter kan tilby leggekurs for skoler og entreprenører. Opplæringen gjennomføres i fabrikken eller ute hos entreprenøren på anlegg. Sammen går vi gjennom vår nye nettbaserte leggeanvisning trinn for trinn, fra forberedelser og grøftearbeid til montering av rør og kummer.
Basals dataflyt inn i MEFs Klimakalkulator
Erik Severin Braathen har vært med på å lage Basals nyutviklede dataflytportal.
‒ Formålet er å forenkle verden både for byggherrer, entreprenører og rådgivere. Prosjektportalen er åpen for alle, men med lukket område for hvert enkelt prosjekt. Her får du ut et fullstendig klimaregnskap gjennom en EPD-generator som dokumenterer både produksjon av røret, transport osv. MEF tar nå dette videre inn i sin Klimakalkulator.
Alle egenskaper på produktene våre er nå tilgjengelige digitalt, sier Braathen.
Klimakalkulatoren er åpen for alle
Egil Kvingeland, fagsjef for klima og miljø i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ser positivt på få Basals produktdata inn i Klimakalkulatoren deres.
‒ Vi liker kortreiste produkter og der er Basal en god leverandør. Hvorfor en klimakalkulator, spør Kvingeland og svarer selv:
‒ Våre medlemmer har bedt om det. Når vi begynte å se på utslipp er det dette med direkte- og indirekte utslipp som var driveren. De direkte utgjør 1/3 av utslippene og er enklest å regne ut. Den resterende 2/3-delen er utslipp knyttet til ulike produkter som monteres på et anlegg. Med målet om å kutte 50 prosent CO₂ innen 2030, må vi få med også de indirekte utslippene.
Viktig med verifisering
Kvingeland synes det er kjekt å se at Basal-produsentene er på, og kommer med informasjon om CO₂-regnskap på sine produkter med tilgjengelige EPD-er.
‒ Det er viktig for oss at produktene er verifiserte etter europeiske standarder. EPD-ene er ferskvare, i fem år. Vår betingelse er at vi må kunne vise dette til byggherrene.
Han forteller at de først laget kalkulatoren som et internt verktøy.
‒ Men det var for godt til å ikke være åpent for andre. Vi er i stadig utvikling, og samarbeider med Basal for å få alle deres produktdata tilgjengelig. Nå er det rundt 50 prosent av MEF sine medlemmer som bruker «Smart MEF» som Klimakalkulatoren er en del av, sier han og legger til:
‒ Gjør vi jobben skikkelig og gjør en totalvurdering, gjenbruker omfyllingsmasser, bruker elektriske maskiner og nye lavkarbonbetongrør, da kutter vi 90 prosent CO₂!
Møteleder Terje Reiersen er fornøyd etter gjennomføringen av Basals stormøter, og oppfordrer til å ta kontakt med Basal dersom man ønsker et tilsvarende arrangement andre steder i landet.
