Skal rørdimensjon angis med utvendig eller innvendig mål?
Av Terje Reiersen, Basal ASDet at forskjellige produsenter baserer sine rør på innvendig eller utvendig dimensjon er i utgangspunktet likegyldig. Det er imidlertid essensielt at den som dimensjonerer en lednings (vannførings)kapasitet kjenner til at ulike leverandører oppgir innvendig dimensjon eller utvendig dimensjon på sine rør. Da en som prosjekterer alltid må legge innvendig dimensjon til grunn ved dimensjonering av kapasitet.
Derfor må man entydig angi krav til minste innvendig diameter som tillates benyttet og er lagt til grunn for kapasitetsberegningen. Dette er også en meget viktig parameter som selvfølgelig også må inngå i konkurransegrunnlaget/anbudet.
Etter Basals syn kan kunden bli lurt hvis man oppgir en dimensjon, som for kunden er uten betydning. Som vist over kan det få dramatiske konsekvenser hvis man benytter en annen dimensjon, enn det som er lagt til grunn i beregningene.For «helveggede» plastrør vil nok de fleste betrakte forskjellen mellom utvendig og innvendig diameter for såvidt liten, at konsekvensene er små ved å legge feil diameter til grunn. Særlig gjelder dette DN160 og 315 som faktisk er tilpasset innvendig dimensjonsrekke. Man kunne kanskje tillate seg å anta at det ville være mulig å tilpasse seg innvendig dimensjonsrekke også for øvrige dimensjoner, selv om utvendig mål legges til grunn for skjøtmål?
Når det gjelder DV-rør vil det imidlertid stille seg helt annerledes. Som eksempel vil et DV-rør basert på utvendig diameter 500 mm kunne ha en innvendig diameter på 418 mm. Kapasiteten til dette røret er kun marginalt større enn hos et betongrør DN400. I en konkurransesituasjon/anbud vil man ha et stort fortrinn ved å kunne tilby et rør som i nesten er en dimensjon mindre enn konkurrerende rør.
For betongrør vil man alltid legge til grunn innvendig diameter som benevnelse. På denne måten er kunden alltid sikret at rett betegnelse også sikrer rett dimensjonering og rett hydraulisk kapasitet i henhold til kundens ønske.