I løpet av 2020 registrerte Norva24 Sørmiljø og Rørinspeksjon Norge feil på mer enn halvparten av nye avløpsanlegg. Sørmiljø dekker området Agder og Telemark. – Men det er de samme feilene som går igjen rundt om, det er liten grunn til å tro at det er så mye bedre andre steder i landet, sier Per Sigve Henriksen, driftsleder rørtjenester i Norva24.
Det er etter hvert en kjent sak at vi sliter med gamle og utette VA-anlegg i Norge. Årlig produseres det 770 millioner kubikk med drikkevann. 30 prosent, eller 210 millioner kubikk med rent drikkevann, forsvinner rett ut i grøfta. Etterslepet på oppgradering er enormt, og man regner med å bruke 2-300 milliarder kroner på nødvendig oppgradering de nærmeste årene. Da er det et paradoks at så mange nyanlegg ikke holder mål, og VA-bransjens produsenter og entreprenører må ta grep for å bedre situasjonen. Per Sigve Henriksen har med seg sønnen Christoffer Finstad Henriksen som rørinspektør. De forteller at det er de samme feilene som går igjen.
Grove omfyllingsmasser
På avløpsrør av plast er deformasjoner (sammenklemte rørstrekk), hvite merker på rørveggen og punkdeformasjon feil som rørinspektørene ser gå igjen.
− Årsaken til slike feil er at det brukes for grove omfyllingsmasser, jo større pukk, jo lettere er det å få punktdeformasjon på plastrør. Deformasjon der et lengre stykke av røret er klemt flatt vertikalt eller horisontalt kommer ofte av at omfyllingsmassene er for dårlig komprimert, forteller Henriksen senior. Han trekker også frem at en annen årsak til slike skader er at man kjører tunge kjøretøy over rørene før man har fylt helt opp med omfyllingsmasser.
− Så er det skjøter og synlige pakninger. Ofte ser vi at pakningene blir presset ut av posisjon og henger og dingler inne i plastrøret. Den feilen gjelder også betongrør, men det er færre feil med betong-rørene fordi de har innstøpte pakninger, forteller Henriksen junior.
Monteringsfeil
Rørinspektørene forteller at noen kommuner bruker betongrør både på overvann og kloakk, mens andre kommuner bruker bare plast på kloakk og betong på overvann. Forskjøvne pakninger forkommer på begge rørtyper.
− Det blir filmet mest plastrør, og derfor kommer de dårligere ut enn betongrørene i statistikken. Vi har undersøkt veistrekk der betongrør brukes som stikkrør. Da har vi funnet 20-30 prosent feil på stikkrenner og større betongledninger. Ofte ser vi at årsaken da er monteringsfeil. Gjerne fordi maskinene man bruker er store og skader rørene under montering, forteller Henriksen junior.
− Betongrør som brukes til kloakk har lavere feilprosent. Vi har ikke filmet så mange slike rør i vårt distrikt. Men lenger vestpå i Stavanger har vi sjekket en del kloakkrør av betong. Mitt inntrykk var at det var lite feil på de rørene, sier senior.
Skal ikke si noe for bastant
De forteller at plastrør er mest brukt både på kloakk og overvann rundt om i landet i dimensjoner fra 160 mm opp til 400 mm. Det forklarer også hvorfor disse rørene blir sjekket oftest.
− Vi skal være forsiktig med å være for bastant her. Norge er langstrakt og har forskjellige grunnforhold. Noen plasser passer betong bedre enn plast og omvendt, sier senior.
Men begge to er bastante når de forklarer årsaken til feil:
− Feil behandling av rørene og montørfeil er største årsak til de feilene vi finner. Produktene er som regel bra i utgangspunktet.
− Det finnes gode leggeanvisninger. Det er en standard som er enkel og følge, men spørsmålet er om den blir lest og fulgt av de som legger rørene, sier Henriksen junior som tror at det vil være mye å hente på at montørene får bedre opplæring på produktene.
Rørinspektørene trekker også frem noen andre gjengangere:
− Ved bruk av langbend ser vi en del mere vannfyllinger i bend, men de er vanskelig å vatre opp. Fordi den er lengre i radien kan det tippe ned i bøyen, sier senior og legger til at typiske feil på grenrør og stikkledningene er at de kommer inn for lavt under senterlinjen på hovedledningen.
− Da kan du få en svanke/vannfylling og det kan gi tilbakeslag inn i kjellere eller et hus.
Lekke flenser i kummene
Når det kommer til «blådeler» og rør inn i kummen er det også noen gjengangere som blir avdekket ved trykkontroll.
− Kummer og ventiler kommer i mange tilfeller hver for seg, og skrus sammen på stedet. Ofte blir ikke delene montert riktig i kum og det oppstår lekkasje. Gjengangeren er at det ikke blir skrudd godt nok til, eller de blir trukket til skjevt. Her er feilprosenten stor ved nymontering i kummen, forteller Henriksen senior.
Inspektørene forteller at de må ettertrekke i opptil 40 % av nye anlegg.
− Vanskelig å få ut statistikk på dette. Ofte blir slike feil fikset med en gang på stedet av entreprenør eller kontrollør og kommer ikke med i sluttdokumentasjon. Vi gjør gjennomsnittlig to trykkprøver hver uke. Det blir rundt 120-160 i året og da er feilprosenten oppe i rundt 30 % med lekkasjer på flenser og stikkledninger.
Når det gjelder ferdigmonterte, eller prefabrikkerte kummer ser det mye bedre ut.
− Vi opplever færre lekkasjer på de ferdigmonterte kummene. Vi har ikke ordentlige tall på dette, så feilprosentene er vanskelig å si.
Aqua-Safe hever standarden
Per Sigve Henriksen mener at Basal er et eksempel på kumleverandør som er veldig fremme (og har gått i bresjen) for å utvikle og lage bedre kumkonsoller og kummer.
− De har gått i front med å prefabrikkere kummer med «blådeler» i kontrollerte former, der montøren signerer for at jobben er gjort korrekt. Vi har god dialog med fagfolkene i Basal. De har laget en håndbok for hvordan deres skjøter skal se ut, da har vi et godt hjelpemiddel under rørinspeksjonen. Det er med på å heve standarden på rørinspeksjonen og hele ledningsnettet, forteller han.
Kontrollørene bør tidligere på banen
Rørinspektøren trekker frem at det alltid er veldig fokus på produktet, men ikke fullt så mye på kontrollen etterpå.
− Den må opp flere hakk. Vi som kontrollører burde komme inn mye tidligere i prosessene. Vi er tro mot rørene. Finner vi feil, så må det graves og det er dyrt, sier Henriksen senior.
Han forteller at det nå skal investeres 200-300 milliarder som må til for å oppgradere vann og avløp i Norge.
− Da må jo dette gjøres riktig. Skal man bruke så mye penger så må det bli gjort på skikkelig vis.
Tredjepartskontroll
Rørinspektørene synes det er merkelig at levetiden skal økes til 100 -150 år på nye VA-anlegg, mens det ikke alltid er krav til at anleggene skal kontrolleres av tredjepart uten binding til de som legger VA anlegget.
− Det er kontrollører fra kommunene som følger opp anleggene, men tiden strekker kanskje ikke alltid til for å kontrollere jobben. Da kunne det kanskje vært en fordel med et uavhengig firma til å utføre oppgavene med kontroll. Det legges stor vekt på kontroll av produktene på forhånd, men for lite kontroll når jobben er gjort.
Hovedpoenget som rørinspek-tørene drar frem, er at man må få bort alle feil og mangler på nyanlegg og at det er mulig å få til.
− Hvis du kjøper deg ny bil, vil du ikke kjøpe en med bulk, sier Per Sigve Henriksen.
Han er også glassklar på at vann er et næringsmiddel og at mange mangler forståelsen for at rørledningene de legger skal transportere vann og bør behandles deretter.
Manglende opplæring
Senior mener at produktene er greie og holder standarden, men at de som jobber med det må få bedre opplæring og kanskje bedre tid i grøfta. Han har et ønske om at man må heve statusen og standarden til montørene. og tror det er en vinn-vinn-situasjon der man får færre feil og bedre anlegg.
− De må få opplæring på alle nye deler som kommer og lære seg å bruke dem riktig. Opplæring for legging og montering av vannrør må også opp noen hakk. Når det er travelt så avdekker vi flere feil, men det finnes selvsagt mange dyktige folk. Bransjen er på riktig vei, og bedre i dag enn for ti år siden, sier rørinspektør Per Sigve Henriksen.