Ny prototype på rist

Etter uværet «Hans» i 2023 ble en rekke rister ødelagt av de enorme kreftene flommen medførte. Rett etter flommen var Basal AS sammen med Statens Vegvesen (SVV) og Skanska, som var totalentreprenør på veistrekningen, med på en befaring langs E16 i Jevnaker for å se på skadene. I etterkant ble det utvekslet ideer mellom partene om hvordan man bør utforme ristene.
 
Det er Basalbedriften Loe Rørprodukter i Hokksund som har tatt på seg oppdraget med å lage en ny testrist, som man tror kan stå bedre imot neste store flom. Den nye rista som kan monteres på vingemurer, ble presentert for Pål-Steinar Karlsen, prosjektleder for Prosjekt Vest-oppland som var 
byggherre for E16 Eggemoen-Olum i SVV på forsommeren.
 
Rister med knekk
Det var flere utfordringer som møtte SVV og Skanska da flommen sto på som verst. Det var vanskelig å lokalisere ristene i vannmassene. De var heller ikke konstruert for å kunne løftes opp på en enkel måte. I tillegg var flere rister utformet på et vis som gjorde at presset fra stein, silt, treflis og stubber deformerte dem. Stålet i rister med uheldig utforming kollapset. Ved enkelte rørinntak buet rista som en ball inn i rørene og tettet de fullstendig.
Pål-Steinar Karlsen, prosjektleder i SVV sjekker den nye prototypen. Han hadde noen forbedringspunkter som skal tas med før rista sendes ut til ordentlig test på anlegg.
Under befaringen etter stormen så man at rister utformet med knekk i fronten hadde tålt de ekstreme forholdene bedre enn andre ristløsninger.
Etter innspill fra prosjektsjef Ole Gudbrand Johnsen i Skanska og Pål-Steinar Karlsen i SVV, har fabrikksjef Bjørn Tore Ødegård hos Loe Rørprodukter i Hokksund tegnet og konstruert en ny generasjon rist.
 
Fabrikkbesøk
‒ Det vi ser på her er prøvemodellen av neste generasjon rist, som vil få betegnelsen Type 3 når den er ferdig utviklet. Prøvemodellen er dimensjonert for en stikkrenne på DN 2000. Rista har en vekt 330 kilo nå, men ferdig galvanisert versjon vil veie rundt 350 kilo. 
Pål-Steinar Karlsen i SVV var skeptisk til at prototypen hadde hengsler. De vil gjøre det vanskeligere å heve rista rett opp under en flom. Han foreslo at man heller la rista i en slisse som holdt den på plass i overkant.
Første rist med skrå front og knekk ble kalt Type 1, den ble senere videreutviklet til rist Type 2, forteller fabrikksjef Ødegård under presentasjonen. Sammen med Pål-Steinar Karlsen, var også Basals adm.dir. Sogge Johnsen og VA-ingeniør Eirik Severin Braathen.
Ødegård opplyser at vingemuren rista kan monteres på, har en vekt mellom 6250 og 7500 kilo.
Pål-Steinar Karlsen studerte prøvemodellen grundig, og kom med noen innspill til forbedringer knyttet til hengslene som er montert på testrista. 
‒ Det blir vanskelig å få opp rista når fronten er fylt opp med stein. Rista bør ha et løfteøre i kamstål, alternativt en flytebøye med et løfteøre, slik at man finner det når inntaket er oversvømt. Vi trenger et løfteøre som vi kan huke opp maskinelt. Rista må kunne heves rett opp, sier han mens Ødegård noterer ned innspillene.
 
Dialog er nøkkelen til god produktutvikling
Fabrikksjefen sier at vingemuren også kan utstyres med en egen prefabrikkert plate/konsoll som kan legges i bunnen av inntaket. 
‒ I plata kan man lage en forsenkning som hindrer at rista presses mot eller inn i røråpningen, sier Ødegård og Karlsen opplyser at en viktig detalj er at rista må ligge minst ti cm lavere enn toppen på vingemuren. 
‒ Dette av trafikksikkerhetshensyn. Det er vegnormalene som beskriver forhold knyttet til trafikksikkerhet. 
Webjørn Hammersbøen i WH-Produksjon på Kløfta, har sveiset sammen den nye prototypen på oppdrag fra Loe Rørprodukter.
Han spiller også inn at det kan være en idé å lage en tversgående hindring i toppen som stopper stein og kvist fra å nå toppen av rista. Han etterlyser også en markør på toppen av rista.
‒ Gjerne en pinne à la brøytestikker som kan markere sentrum av rista. Den kan være svart og gul som blant annet BaneNor har i forbindelse med jernbanespor.
 
Krav til ristutforming bør inn i N200
‒ Vi i Basal lager rister i konkurranse med andre aktører. Våre Type 1, 2- og nå snart Type 3- rister viste seg å klare seg best under flommen etter uværet «Hans». Men så lenge beskrivelsen av rister ikke ligger i Håndbok N200, velges ofte enkle og rimeligere  løsninger, som viste seg å ikke holde mål under flommen, sier Sogge Johnsen i Basal. Han mener at krav til utforming av rist bør komme inn i Håndbok N200.
Pål-Steinar Karlsen mener at driftsmiljøet hos vegeierne må være sterke og markere seg med krav til utstyr som skal tåle følgene av et mer krevende klima.
 
‒ De må sette krav til hvilke løsninger som velges. I tillegg vil entreprenører som har kontrakter hvor drifts- og vedlikeholdsansvar inngår, som vegutviklingskontrakter eller OPS som gjerne går over 20 år, snart se at det er de beste løsningene som også er de økonomisk beste sett i hele vegens levetid. Selv om de er noe dyrere i utgangspunktet, vil de over langen bli en rimeligere løsning, sier han og understreker at han ikke har noen myndighet over hva som står i N200. 
 
‒ Jeg kan kun spille inn hva jeg mener om denne saken, basert på egne erfaringer. Men SVV har som en offentlig etat et krav at bærekraft skal telle 30 prosent i våre anskaffelser, og dersom man ved å velge bedre utstyr eller løsninger kan dokumentere lavere utslipp og bedre bærekraft enn ved stadig utskifting av utstyr med kort levetid, så vil dette gi bedre score ved vurdering av bærekraft i tilbudet. Også er det sånn at de dårlige løsningene ikke koster så mye mindre enn de beste, og om man vurderer kostnadene i et levetidsperspektiv er kanskje de totale kostnadene lavere allikevel. 
 
Bærekraft
‒ Vi vil ha ordentlig kvalitet, og bærekraftselementet og livsløpskostnaden vektlegges. Vi skal ha det ordentlig med en gang, sier Karlsen.
 
‒ Det kan være en måte å få flere til å velge kvalitet fremfor å bare tenke pris. Vi må også selge inn at en uhengslet rist blir mye enklere å montere og heve opp ved behov, sier Sogge Johnsen.
 
‒ Hvis rista holder hele veiens levetid, bør det være ganske lett å velge. På Jevnaker må vi nå skifte ut mange rister som ble ødelagt under uværet Hans. Den må være enkel og robust, mener Karlsen.
 
 VA-ingeniør Eirik Severin Braathen skyter inn:
‒ Kanskje vi kan få Ole Gudbrand  Johnsen i Skanska til å prøve ut den nye Type 3-rista på Jevnaker? 
 
‒ Vi må ha en rist som fungerer også ved flom. Rista skal fungere slik at den berger veien. Det må være ei rist som fungerer i krise. En fullskalatest på Jevnaker er en god idé, mener Pål-Steinar Karlsen i SVV.
Pål-Steinar Karlsen, prosjektleder i SVV (t.h.) forteller fabrikksjef Bjørn Tore Ødegård i Loe Rørprodukter om hvilke ekstreme krefter som ødela rister under ekstremværet ”Hans” sommeren 2023.

Del artikkelen: