Mesta er Norges største entreprenør innen drift og vedlikehold av fylkesveier, og har driftsansvar i flere flomutsatte områder. – De store vannmengdene som kommer på en gang skaper utfordringer, sier Vidar Sanden, prosjektleder drift i Mesta.
Prosjektleder Sanden har fått med seg en rekke flommer i sin tid i Mesta.
– Det er mange likehetstrekk med vårflommene vi hadde 2011 og 2013. Da var det snøsmelting i kombinasjon med regn som utløste flommene. I 2018 hadde vi en større høstflom. Først falt det én meter snø som ble erstattet med 20 varmegrader i etterkant. Flommen etter uværet «Hans» var en ren regnflom nå i august. Det som er likhetstrekkene mellom alle disse flommene er at de store vannmengdene gjør at kummer, rister og rør går tett. I tillegg får vi utglidninger og ras som gjør at vannet drar på ville veier, forteller Sanden som har ansvaret for driften av fylkesveiene i Nord-Gudbrandsdal.
Ras er verstingen
– Hva mener du er årsaken til at det går galt?
– En av hovedutfordringene er at små og store ras blokkerer kulverter, renner og bekker. Vannet finner nye veier og lager skader.
Han synes det er vanskelig å sette fingeren direkte på hva som går galt.
– De utbedringene som ble gjort etter flommene i 2011 og 2013 står seg den dag i dag, men så kommer det nye flomhendelser på andre deler av veistrekningen der gamle rør og installasjoner ligger. Årsaken til at du får brudd på veinettet er ras og masser som vannet tar med seg. Kvist og rester etter skogbruk er også en utfordring i den sammenheng.
– Hvordan utbedrer dere skader, og hva gjør dere for å sikre at anleggene blir mer robuste?
– Når vi bygger opp veinettet etter flomskader jobber vi med å forbedre innløpene. Blant annet plastrer vi rundt rennene slik at innløpet blir mer robust. Dimensjoneringen av kapasiteten til rør og stikkrenner er det oppdragsgiverne som fastlegger. Men hvis vi ser på erfaringene sammen med oppdragsgiverne øker vi gjerne dimensjonene der vi ser det er behov for det, men vi må også ta hensyn til kapasitet nedstrøms. Vi kan ikke øke dimensjonene mer enn det systemet i nedkant kan ta unna.
Rister, et toegget sverd
– Under flommen i august var en av utfordringene at rister i stikkrennene gikk tett. Bør man unngå å bruke rister der det er mulig?
– Det er ikke noe A4-svar på det spørsmålet. Har du rister ved innløpene blokkerer du slik at trevirke ikke tetter igjen rørene, men det er et toegget sverd dette der. Det er ofte rista som fanger treverk, stein og masser. Hvis du fjerner rista, er det jo et spørsmål om noe kan tilstoppes i røret. Legger et tre seg på tvers inne i røret bygger det seg raskt opp masser og røret går tett. Men dette er et vanskelig tema. Jeg har sett mange ulike utforminger på rister, men jeg kan ikke si at noen fungerer bedre enn andre. Det er jo stor forskjell på hva som møter ristene. Det kan være kvist, trær eller stein.
Sanden forteller at det er mange ulike forhold som skaper utfordringer.
– I 2011 var det mye teleslepp som førte til ras. Det var en bein-kald vinter og lite snø. Telen satt dypt og en skikkelig regnkule på våren gjorde at jordmassene og vegetasjon slapp oppå telelaget. Da kom det ras på plasser vi aldri hadde tenkt det kunne komme. Flommen i 2023 gikk greit enkelte steder der vannmengden faktisk var lavere enn i 2011 og 2013, men det som var spesielt var at været kom inn fra øst. Det var noe helt nytt med en regnflom fra den kanten.
Han legger til at flommen etter uværet «Hans» ble forsterket av at sommeren hadde vært regntung. Bakken var mettet med vann på det tidspunktet enorme mengder nedbør traff Østlandet.
Aldri feil å øke kapasiteten
– Hvordan kan man minimere skadeomfanget?
– Det viktigste er god lokalkunn-skap og årvåkenhet. Man må følge med på værmeldingene og prøve å være i forkant. Men det var ikke sjans til å være overalt samtidig når det smeller som i høst. Vi tenker at det kan komme nye uvær som «Hans» i årene fremover.
Han mener at dette er et tema vi må diskutere.
– Det blir litt villere og våtere rundt oss. I vårt område er jordsmonnet og terrenget mer sårbart enn langs kysten. Kystterreng tåler mye større vannmengder. I vårt område med mye vegetasjon, jord og vekster vil rasfaren ved flom være større.
– Hva er de viktigste tiltakene vi kan gjøre nå?
– Det er aldri feil å øke kapasiteten og dimensjonene for å være forberedt på fremtiden. Vi må sørge for at vannveiene er åpne, og at vi har god funksjon på infrastrukturen. Vi må oppgradere etter hvert som vi jobber med veiene, og vi må vurdere om vi skal øke dimensjoner eller legge inn flere stikkrenner. Det er jækla viktig at vi kan vedlikeholde det vi har. Vedlikehold og oppgradering går hånd i hånd. Det er viktig for at vi skal holde regularitet i infrastrukturen vår, sier Vidar Sanden.
Mesta med innspill til politikerne
Mesta kom med flere viktige innspill til kommunalkomiteen på Stortinget nå i høst.
– Vedlikehold og oppgradering av allerede bygde veier er god samfunnsøkonomi, fordi det gir umiddelbart bedre veier til en vesentlig lavere kostnad per kilometer enn å bygge ny vei, sa konserndirektør for drift og vedlikehold, Elin Vigrestad til stortingspolitikerne og la til:
– Å gjøre preventiv klimatilpasning på og langs veiene er også det beste vi kan gjøre for å redusere framtidige kostnader av større nedbørsmengder, økt skredfare og mer ekstremvær.
Vigrestad fortalte at ekstremværet «Hans» ga ekstraordinære reparasjoner i år.
– Neste gang ekstremværet rammer, bør vi være bedre forberedt. Regjeringens foreslåtte økning på 55 millioner kroner i skjønnstilskuddet/reservepotten er nok langt fra nok, og vil sannsynligvis knapt dekke ekstraordinære reparasjoner ved ekstremvær. Derfor må vi være i forkant: Bedre vedlikeholdte veier med god nok håndtering av for eksempel overvann gjør at veiene får mindre skader ved store nedbørsmengder, sa konsernsjefen for drift og vedlikehold og understreket at:
– Kontinuerlig vedlikehold og opprustning av fylkesveiene er helt avgjørende for at Norge skal levere på våre internasjonale klimaforpliktelser. Mesta er også klar for å utføre mer av arbeidet på og langs vei med fossilfrie maskiner slik at vi kan bidra med reduserte CO2-utslipp.
Mestas innspill til statsbudsjettet for 2024
1. Vedlikeholdet av fylkesveier må styrkes. Økt innsats for å sikre trygg og effektiv framkommelighet for innbyggere, næringsliv og offentlige etater i hele landet. Alternativet er mye dyrere, både for veieierne og gjennom økte kostnader i form av tapt sikkerhet og framkommelighet for trafikanter og et mindre effektivt næringsliv i hele landet.
2. Ekstra innsats for å oppgradere fylkesveinettet for å klimatilpasse veinettet, særlig for å kunne tåle forventede økte vannmengder.