Når NVE hever flomnivået til RØDT er det alvor

– Vi har aldri før hatt et slikt varsel og vi har ganske enkelt ikke god nok beredskap for å håndtere rødt for hele Agder, sier beredskapsleder i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen.

KRISTIANSAND: – Vi må sende en geolog ut hit i morgen. Denne brua vil ikke tåle en flom til. Her må vi gjøre tiltak, sier Monica Fredvik fagleder Avløp og Miljø i Kristiansand kommune. VA-forum er med kommunen ut på befaring etter den voldsomme nedbøren som rammet Sørlandet i oktober.

Den gamle steinbrua som går over Prestebekken har fått flere store synlige skader i form av sprekker og hull. – Vannet gikk over brua, forteller seksjonsleder i kommunen Torfinn Jore.

PRESTEBEKKEN: Den gamle steinbrua over Prestebekken, som renner gjennom Kristiansand kommune, må utbedres etter flommen. Skadene er store og synlige. Foto: Mona Sprenger

Nedbørsrekorder
Uværet satte nye rekorder. Nedbørsmengder på opp mot 300 mm over tre-fire dager forvandlet store områder i Agder til store innsjøer.
Hus ble ødelagt, bedrifter oversvømt, veger og togstrekninger ble stengt og det gikk flere ras.
 
– Vi har aldri før opplevd så mye vann over et så stort område. Det pøste og det pøste ned, sier Fredvik.
 
Omfattende opprydding
Nå har Kristiansand kommunen hendene fulle med opprydding etter flommen og ikke minst oppsummering av erfaringene.
 
– Hva har kommunen lært av ekstremværet?
– Vi har lært at når NVE melder rødt så er det rødt! Vi har aldri før hatt et slikt varsel og vi har ganske enkelt ikke god nok beredskap for å håndtere rødt for hele Agder. Dette angår alt fra mindre bekker til de store og regulerte vassdragene, sier beredskapsleder i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen.
 
Vannet steg raskt
Kommunen jobbet i samarbeid med politiet og brannvesenet på spreng den store nedbørshelgen den første helgen i oktober. Ekstremværet kom i to store runder.  Den første store nedbørsmengden kom natt til lørdag.
 
– Folk padlet til butikken og badet og stemningen var grei. Men så fikk vi en ny flomtopp natt til mandag og NVE hevet flomfaren til det høyeste farenivået rødt.  Vannet steg mye raskere enn vi trodde. Her ser vi i ettertid at vi skulle brukt dronen vår, for å få et bedre overblikk over situasjonen med en gang. Det vil vi gjøre neste gang, sier Paulsen.
 
Fortsatt bekymringsmeldinger
110-sentralen i Agder fikk hundrevis av telefoner fra folk i forbindelse med flommen og Sigurd Paulsen er klar på at det er politiet som skal kontaktes hvis det er fare for liv og helse.
 
– Vi får fortsatt bekymringsmeldinger fra folk på Ryen. Elva har gravd ut mye og folk er bekymret for om husene sine står støtt. Selv om NVE og geologer sier at det er sikkert, er det flere som ønsker å flytte ut.
 
Skader for en halv milliard
Forsikringsskadene har rent inn etter flommen på Sørlandet. Antall skader etter storflommen på Sørlandet i begynnelsen av oktober har nå kommet opp i 3300, og erstatningen har foreløpig passert en halv milliard kroner. I tillegg kommer skader på en rekke biler og båter. Flommen er en av de verste i Norge gjennom tidene, ifølge Finans Norge.
 
Flere bedrifter oversvømt
Agderfylkene ser ut til å ha fått de verste materielle skadene. Der fikk både privatboliger og flere bedrifter langs de store elvene merke vannets herjinger ved inngangen til oktober.
 
– Hageland fikk påført skader av en verdi av to millioner kroner, sier Monica Fredvik og peker på bedriften som ligger et steinkast unna Prestebekken som renner gjennom Kristiansand by.

STORE SKADER: Antall skader etter storflommen på Sørlandet i begynnelsen av oktober har nå kommet opp i 3300, og erstatningen har foreløpig passert en halv milliard kroner. Foto: Kristiansand kommune

Rist gikk tett
Her ligger også en bilbutikk og en bensinstasjon som ble oversvømt. Her gikk en rist tett. 
Ristinntaket ved gartneriet er Statens vegvesens sitt ansvar og en underentreprenør har vedlikeholdsansvaret. Denne underentreprenøren var ute fredag ettermiddag ved første flom.
 
– Våre mannskaper hjalp til i løpet av natt til søndag da rista gikk tett. For å unngå nye skader da det ble varslet store nedbørsmengder så hadde vi ekstramannskaper ute hele helga for å etterse ristinntak og kritiske punkt.  På grunn av skadene på gartneriet så ba jeg vårt tilsyns-personell om å sjekke rista ved gartneriet også. På det mest intense fjernet de kvist og lauv annenhver time for å unngå tilstopping og oversvømmelse, sier Fredvik.
 
Hun understreker at mye av utfordringene rundt rister, bekker og kulverter er uklare ansvarsforhold og Kristiansand kommune ønsker å ha et godt forhold til alle aktører.

RISTER: Mye av utfordringene rundt rister, bekker og kulverter er uklare ansvarsforhold, mener er Monica Fredvik fagleder Avløp og Miljø i Kristiansand kommune. Her sammen med seksjonsleder i kommunen Torfinn Jore på befaring. Foto: Mona Sprenger

En vekker
Begrepet selvrensende rist bruker ikke kommunen.
 
– Vår erfaring er at alle rister krever vedlikehold.
 
– Har flommen vært en vekker?
– Ja, i høyeste grad. Vi må ha mer fokus på flomsikkerhet, overvann og damsikkerhet. I tillegg har vi et vedlikeholdsetterslep.
 
Farlige dammer
Kristiansand kommune er ansvarlig for mange gamle dammer. Det er en utfordring:
 
– Se her! Her har vannet gravd et nytt hull i dammen, peker seksjonsleder i kommunen Torfinn Jore. Og ganske riktig. Den gamle dammen fra begynnelsen av 1800 tallet ved Jegersbergvann i Kristiansand har fått et stort nytt hull.
 
Flommen har påført dammen så store skader at den nå er en sikkerhetsrisiko, og dette har fått fart på det pågående arbeidet med å fjerne deler av dammen. En gravemaskin er allerede i gang med arbeidet.
 
– Problemet med dammene våre er at vi har tatt for lett på vedlikeholdet i mange år. Nå som vi har fått mer ekstremvær med sterk nedbør, så har de blitt en sikkerhetsrisiko. Hvis en av de bryter sammen, så vil det gjøre stor skade, sier Fredvik.
 
Kostnadene ved rehabilitering av alle dammene vil derimot bli store for kommunene.
 
Risikoanalyse
Kristiansand kommune vil neste år begynne arbeidet med en ny helhetlig risikoanalyse.
 
– Her vil det komme en ny overvannsveileder som sier noe om dimensjonering. I nye utbyggingsområder i tettbygde strøk er det viktig at utbygger tidlige i prosessen sikrer en flomvei. Vi må ta høyde for mye mer vann enn tidligere, sier Paulsen.
 
Godt samarbeid
Monica Fredvik forteller om et godt samarbeid mellom plan/byggesak og vann og avløpsavdelingen i Kristiansand kommune.  Her settes det krav til gode overvannsløsninger som er tilpasset områdene som skal bygge ut.
 
– Vi har fått til et veldig godt samarbeid. Nye byggefelt blir ikke godkjent, hvis utbygger ikke har kontroll på overvannshåndtering og flomveiene. Det har blitt mye mer fokus på vann. Det går ikke an lenger å bygge først og tenke konsekvenser etterpå, sier Fredvik, som fortsetter:
 
– Vann krever areal. Det er ikke alt areal som kan bebygges!
 
Det er beredskapssjef Sigurd Paulsen enig i og han oppfordrer til mer samarbeid mellom de ulike etatene. Ikke minst er det viktig med en felles forståelse av utfordringene.
 
– Vi må tenke annerledes rundt områder som vi bygger i.
 
 
 
 
 
 

Del artikkelen: