Deponimasser kan bli til ny betong

Resirkulerte masser kan benyttes som tilslag i betongproduksjon, viser innovasjonsprosjekt.

Seniorforsker ved SINTEF Christian J. Engelsen. Foto: Sintef

– I prosjektet ser vi på hvordan gjenbrukte masser kan brukes som tilslag i belegningsstein av betong, sier seniorforsker ved SINTEF Christian J. Engelsen.
 
Norske byer vokser og områdene rundt flere av de største byene er det mangel på naturlig tilslag til asfalt og betong. Det fører til kostbar og miljø-skadelig transport av langreist stein. 
 
– Norge er kjent som et rikt land når det gjelder tilgangen til stein og berg, men det er en sannhet med modifikasjoner. I enkelte områder må man kjøre langt for å tak i råmaterialer.
 
Miljøvennlig resirkulering
Innovasjonsprosjektet RESGRAM undersøker mulighetene som ligger i gjenvinning av gravemasser i form av løsmasser. I dag havner store mengder gravemasser generert av bygg- og anleggsbransjen på deponi.
– Dette er ingen ønskelig løsning. Vi ser på hvordan resirkulert tilslag fra gavemasser kan gjenbrukes som tilslag i produksjon av nye råvarer. Da sparer vi også uttak av stein- og grusressursene.

Gjenvinning: I dag havner store mengder gravemasser generert av bygg- og anleggsbransjen på deponi. Innovasjonsprosjektet RESGRAM undersøker mulighetene som ligger i gjenvinning av gravemasser i form av løsmasser.

Gjenvinningsanlegg
I et steinbrudd på Sviland i Sandnes har bedriften Velde sin virksomhet. Her har de laget et eget gjenvinningsanlegg, hvor massene går gjennom magnetisk separasjon, sikting, vasking, kjemisk flokkulering og avvanning med filterpresse under høyt trykk.
 
– Dette er et hypermoderne anlegg som er integrert i betong- og pukkproduksjon inne på samme området. Det er en klar fordel i forhold til kvalitetskontroll.
 
Anlegget er også bygd for å prosessere forurensede gravemasser. Det produserer resirkulert tilslag i fraksjonene (angitt i mm) 0/2 (sand), 2/4, 4/16, 16/32, 20/100, samt residualfraksjon (< 63 μm), som i dag deponeres sammen med størstedelen av sandfraksjonen.
 
Fullskalaforsøk
Prosjektet vil utføre fullskalaforsøk hvor resirkulert tilslag brukes til veibygging og i betongproduksjon. RESGRAM undersøker egenskaper, bruksområder og hva som bør dokumenteres. Naturlig tilslag brukes blant annet i produksjon av betongrør, men også i ubundet form ved veibygging og omfylling av rør.
– Det er et ganske vanlig bruksområde. Her har betongrør en klar fordel, fordi de tåler skarphet på ulike korn og man kan bruke masser på stedet, sier Engelsen. 

HYPERMODERNE: Velde har et hypermoderne gjenvinningsanlegg som er integrert i betong- og pukkproduksjonen inne på samme område.

Egenskapene til massene
Siden gravemassene hentes fra ulike kilder, er det viktig å undersøke hvordan kjemiske og mineralogiske variasjoner påvirker egenskapene til de resirkulerte produktene.
– Målet er å lage et grunnlag for å beskrive hvilke parametere som bør testes regelmessig, og hvor ofte og hvordan masser kan blandes for å oppnå riktige egenskaper. 
Prosjektet studerer derfor hvilken mineralogi som forventes i gravemasser basert på geologien i området, samt foreta kjemiske og mineralogiske undersøkelser av stedlige masser, råmaterialer, produkter og residualfraksjonen. 
– Vi prøver å identifisere gravemasser som kommer fra forskjellige steder. Det har betydning for egenskapene.
 
Deltakere i prosjektet er Velde Industri AS (prosjektleder), Asak AS, Statens Vegvesen Vegdirektoratet, Universitet i Agder og SINTEF Byggforsk. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd.

RESGRAM (Utvikling av resirkulert tilslag fra gravemasser til bruk i veibygging og betongproduksjon) er et fireårig innovasjonsprosjekt som startet høsten 2016. 

Målet med prosjektet er å produsere resirkulert tilslag som oppfyller de samme kravene som naturlig tilslag. Det vil være mulig fordi gravemassene hovedsakelig består av jomfruelig jord og stein.

Del artikkelen: