Geir Sogge Johnsen, Basal AS. 14. juni 2023:
Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Vi må ta vare på naturressursene på en langt bedre måte, og endre hvordan vi sløser med omfyllingsmasser i VA grøfter som ofte er dagens praksis.
Miljøberegninger er komplisert og berører mange fagfelt, så en trenger standardiserte og digitale hjelpemidler for å kunne gjøre slike avanserte LCA vurderinger. Vi ser ofte at snarveiene blir for snare, slik at en mister for mye bakenforliggende dokumentasjon. Det gjør at beslutningene gjøres på fullstendig feil grunnlag.
Vi har erfart at kostnader ofte har god korrelasjon med CO2-utslippet, noe som kan være en god indikasjon, men det er ingen tvil om at dette må løftes opp i BIM modeller. Regnestykkene og metodene må standardiseres slik at det er lett å lese hvilke forutsetninger om ligger til grunn for de forskjellige scenarioene.
Inntil dette er klart kan noen enkle hjelpemidler nevnt nedenfor benyttes:
- Bruk av lokale masser kan nærmest halvere CO2-utslippet
- Det er mest å hente i massetransport og grøfteutførelse
- Transportavstand har lineært økende utslipp, vi må tenkte lokalt og kortreist!
- Ulik type masser til ulike materialer, og ulike masser til ulike formål i grøfta!
Basal tilbyr nå et nytt beregningsprogram for ettrørsgrøfter. – Du kan spare mye penger på å velge betongrør, sier Geir Sogge Johnsen, produktsjef i Basal.
Han forteller at det er både billigst og mest miljøvennlig å velge betongrør for ettrørsgrøfter, som det bygges svært mange av på store infrastrukturprosjekter rundt om i landet.
Gjenbruk
– Årsaken til at det er billigere og mer miljøvennlig å velge betongrør er at man kan gjenbruke massene fra anlegget i langt større grad rundt et betongrør enn man kan rundt et plastrør. Betongrør kan i tillegg omfylles med maskinkult som koster omtrent halvparten så mye som pukk, som man må bruke til omfylling rundt plastrør, sier Johnsen, som forklarer videre:
– Hvis man gjenbruker massene på anlegget sparer en masse penger i tillegg til at man skåner miljøet ved at man reduserer behovet for borttransport, tilkjøring og bearbeiding av omfyllingsmasser.
Enkelt program
Basals beregningsprogram sammenligner betongrør og konstruerte plastrør med utgangspunkt i Basal og Wavin sine målangivelser. Det er også mulig å fylle inn andre data for å sammenligne leggekostnader til andre produsenter.
– Det er et veldig enkelt program for sammenligning av kostnader per meter grøft, sier Johnsen.
Betongrør VS plastrør
Han viser et eksempel med utgangspunkt i priser innhentet fra noen middels store entreprenører og sammenligner kostnader ved å legge DN 400 betongrør og DN 400 konstruerte plastrør.
For denne dimensjonen er rørprisen omtrent den samme for DV-rør og betongrør. For større rørdimensjoner er betongrør betydelig rimeligere.
– Prisene vil selvsagt varierer med størrelsen til entreprenøren. Det vi derimot vet er at pukk gjennomgående er dobbelt så dyrt som maskinkult. 1 m3 maskinkult koster omtrent 50 kroner mens
en må gi ca. 100 kroner for 1 m3 med pukk, sier Johnsen.
Han forteller videre at ved produksjon av pukk dannes det i tillegg store mengder 0-stoff (ca, 15 % med 0-4 mm).
– Dette stoffet regnes som avfall og er et stort problem for sandtakene.
Gjenbruk av stedlige masser
Betongrør bør i utgangspunktet omfylles med maskinkult i omfyllingssonen (sidefylling + beskyttelseslag). Etter beskyttelseslaget (30 cm over betongrøret) bør en gjenbruke masser fra anlegget og sortere ut stein større enn 0,3 m.
Plastrørprodusentene stiller krav om at gjenfyllingsmasser ikke kan inneholde stein større en 1/3 av avstanden fra røret til steinen. Dette kravet medfører at det er svært vanskelig å gjenbruke stedlige masser selv etter 60 cm over topp plastrør (krav til maks steinstørrelse på 200 mm). Av praktiske årsaker vil plastrør normalt gjenfylles med pukk fra fundamentet og opp til 90 cm over topp rør, før man eventuelt kan gjenbruke stedlige masser, sier produktsjefen i Basal.
Store besparelser
Han er klar på at totalkostnadene viser at det ligger store besparelser i å velge betongrør framfor konstruerte plastrør.
– Dersom man legger et DN 400 betongrør (som vist på skisse alternativ 1) istedenfor et 400 mm plastrør, vil man spare ca 400 kroner per meter rør, sier Johnsen.
Miljøbelastning
Miljøbelastningen ved legging av betongrør er også mindre, ifølge Basal.
Johnsen anslår at det ved legging av 100 meter DN 400 betongrør vil være behov for borttransport og tilkjøring av omfyllingsmasser tilsvarende 24 lastebillass. Mens det ved legging av 100 meter DN 400 plastrør vil være behov for borttransport og tilkjøring av omfyllingsmasser tilsvarende 45 lastebillass.
– Avhengig av transportavstander
vil utslippet kun knyttet til et redusert transportbehov av omfyllingsmasser bli betydelig. Gjenbruk av masser bør som utgangspunkt etterstrebes på alle anlegg! Det skåner miljøet, koster mindre og gir bedre grøfteutførelse, forutsatt at massene er telefrie.
Ta beregningsprogrammet i bruk!
Du finner beregningsprogrammet som Basal har utviklet på Basals nettside www.basal.no.- Vi håper at flest mulig vil ta det i bruk. Det er bare å gå inn og gjøre egne vurderinger av hvor mye du kan spare ved å velge betongrør, oppfordrer Johnsen.