KONGSBERG: – Det er ingen tvil om at det er en fordel å bruke grove masser rundt betongrørene, sier driftsleder i Veidekke, Per Vidar Gjerjordet
Han kjører VA-forum rundt på den enorme anleggsplassen til den nye E134 Damåsen-Saggrenda, en sammenhengende steinrøys av utsprengt fjell begynner å ta formen til et stort veiprosjekt.
Veidekke har fokus på HMS i alle ledd og det merker man også som besøkende.
– Arbeidsplassen skal være 100 prosent trygg, forteller Gjerjordet.
Stabilt og billigere
Han stopper bilen og peker på et betongrør:
– Det er ingen tvil om at kvaliteten blir best for ledningsgrøfter, når man kan bruke maskinkult
20-120 mm rundt rørene sier han, og fortsetter:
– Det er mer stabilt og ikke minst økonomisk mye billigere.
Flere kilometer med rør i forskjellige dimensjoner har blitt levert til nye E134 Damåsen-Saggrenda.
– Tverrgående rør og rør over 400 mm er av betong. Langsgående rør og rør under 400 mm er av plast.
STORT VEGPROSJEKT: Anleggsplassen til den nye E134 Damåsen-Saggrenda er svært velorganisert.
Ulike løsninger for ulike rør
Den store styrken til betongrør gjør at man kan benytte grove masser rundt rørene.
Rundt plastrørene må Veidekke benytte finpukk i stedet for maskinkult, forteller driftslederen.
– Vi har eksempler på ledninger som ligger nesten ved siden av hverandre, hvor det for betongledningen
er beskrevet maskinkult og for plastrøret pukk, sier han og peker ut gjennom bilvinduet.
Dette er i samsvar med Veg-normalene Håndbok N200.
Pukk er dyrere
Gjenbruk av utsprengte masser blir godt i varetatt på anleggsplassen, som har et eget pukkverk.
– Masseregnskapet er i balanse. Vi må dokumentere alle masser som brukes i et veganlegg og kan kun bruke sertifiserte masser fra et pukkverk, forteller Gjerjordet, idet vi kjører inn blant store hauger med masse.
– Pukk er dyrere enn maskinkult, fordi det trenger en ekstra knusing. Pukkproduksjonen genererer også mye 0-stoff (0-4 mm masse), som regnes som avfall. 0-masse kan vi ikke benytte i veganlegget og det blir det mye av her, sier driftslederen. Produksjon av maskinkult genererer til sammenligning svært lite 0-stoff.
HØYERE KVALITET: Driftsleder i Veidekke, Per Vidar Gjerjordet mener at man kan og bør velge betongrør på veganlegg
Gir høyere kvalitet
Gjerjordet mener at man kan og bør velge betongrør på veganlegg.
– Hovedårsaken er at maskinkult her gir høyere kvalitet. Massene rundt grøfteprofilet består av til dels grove utsprengte masser. Ved bruk av finpukk kan pukkmassene forsvinne inn i de grove hulrommene i de utsprengte massene, og grøften kan bli ustabil, sier han og fortsetter:
– Ledningsgrøften er mest stabil hvis massene i og utenfor grøfteprofilet er tilnærmet lik hverandre i fraksjonsstørrelse. Da unngås infiltrasjon av fine masser i grovt utsprengt grøft. Dette er en vinn-vinn situasjon: Kvaliteten blir høyere samtidig som kostnadene reduseres ved at vi kan bruke grove masser rundt betongrørene.
Penger å spare i gjenfyllingssoner
Også i gjenfyllingssonen har man en fordel med å velge betongrør sier Veidekkes driftsleder. I ledningsgrøftas gjenfyllingssone kan det i henhold til Håndbok N200 benyttes stein med en diameter på maks 300 mm (Dmax=300mm).
Her har imidlertid Plastrørprodusentene en begrensing i sin leggeanvisning: «Massene i gjenfyllingssonen skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra røret til steinen.»
For plastrør tillates det ikke større stein enn 200 mm før man har gjenfylt 60 cm over topp rør. Av praktiske hensyn benytter vi pukk til 90 cm over topp plastrør.
– Konsekvensen av dette er at det går med enorme mengder pukk rundt plastrør. For betongrør er bildet et helt annet, sier Gjerjordet, som kan benytte stein Dmax= 300 mm i dette området av gjenfyllingen for betongrør.
– I gjenfyllingssonen for betongrør burde man kunne tillate enkel utsortering på grøftekant uten krav til sertifisering av massene, slik kravet er for fundament og omfyllingsmasser, sier han og presiseres at dette selvsagt må klareres med byggherre.
– Det vil imidlertid være mye penger å spare for byggherre med en slik løsning, og uten at kvaliteten forringes. Vi kan ikke gå på akkord med kvaliteten eller kravene, sier Gjerjordet og understreker at kvalitet og godt håndverk alltid står i høysetet. Og det merkes på anleggsplassen.
E134 Damåsen-Saggrenda
Den nye E134 starter ved Damåsen i Øvre Eiker kommune. Derfra går vegen fram til Diseplass like sør for dagens E134. Vegen går videre i Kongsbergtunnelen under Gamlegrendsåsen og kommer ut ved Tislegård. Her knyttes nye E134 sammen med Gomsrudvegen og krysser Lågen over til Sellikdalen.
KILDE: Statens vegvesen