Indre Østfold kommune og Park & Anlegg AS har fokuset på miljø i saneringsprosjektet Bakkegata i Askim. Der bruker de grove masser i grøfteprofilen så langt de kan.
− Vi så altså at her kan vi spare både penger og miljøet med små endringer, forteller prosjektleder Jan Tore Borger i kommunen.
Bakkegata i Askim er et viktig saneringsprosjekt for hele Indre Østfold kommune. Når saneringsprosjektet er ferdig vil en ny pumpestasjon stå klar, store mengder fremmedvann som tidligere gikk i gamle fellesledninger vil være separert ut, og vannledningene i prosjektet vil sikre vannforsyning til hele Indre Østfold kommune.
Vannledningene skal sørge for reservevann for hele kommunen. Loe Rørprodukter leverer kummer og rør i betong til prosjektet.
Optimal bruk av omfyllingsmasser
Både byggherre og entreprenør ser at optimal bruk av omfyllingsmasser utgjør en forskjell.
− Vi har valgt å bruke den groveste fraksjonen som leggeanvisningen til rørleverandørene tillater i grøfteprofilen vår, som er en flerrørsgrøft, sier prosjektleder i kommunen Jan Tore Borger.
− Utgangspunktet var at alle rørene skulle omfylles med pukk, men betongrørene på anlegget tåler jo omfylling med kult (største nominelle kornstørrelse 120 mm) og vi så at det var mange kubikk å spare på dette forteller Jan Tore.
Fikk inspirasjon fra informasjonsmøte
Det var et felles initiativ at de valgte å endre på bruken av omfyllingsmasser i grøfteprofilen på prosjektet. Park & Anlegg AS viste til en artikkel i fagmagasinet Anleggsmaskinen om “Storstilt sløsing av pukk”, og Jan Tore deltok på et informasjonsmøte med fokus på miljø og optimal bruk av omfyllingsmasser i regi av Østfold Betongprodukter og Basal.
Informasjonsmøtet visualiserte og tydeliggjorde hvilke potensielle besparelser som ligger i å benytte grove omfyllingsmasser. Pukkproduksjon er mer kostbart, mer energikrevende å tilvirke og utløser behov for vesentlig mer transport enn grovere masser.
Tiltak alle kan gjøre
− Vi så altså at her kan vi spare både penger og miljøet med små endringer, og det er praktisk gjennomførbart også i flerrørsgrøfter, forteller Jan Tore Borger.
− Beskjeden er jo klar fra fylket, vi må bli grønnere. Da gjelder det å se hva vi kan bidra med i alle faser av anlegget. Det er et stort fokus på bruk av alternative drivstoff og elektrifisering av maskinparken, som innebærer store investeringer for mange entreprenører. Dette tiltaket som vi gjør her kan jo alle gjøre, sier han.
− I fremtidige prosjekter vil vi også være bevisst på potensialet som ligger i optimal grøfteutførelse forteller prosjektlederen.
Gjenbruk av masser minsker miljøbelastningen
I en komplett ledningsgrøft er det anleggsfasen som gir størst miljøbelastning, og et av de største potensialene for å redusere prosjekters miljøpåvirkning ligger nettopp i gjenbruk av masser og redusert massetransport i anleggsfasen.
Basal Leggeanvisning legger til rette for bruk av grove og gjerne stedlige, oppgravde masser under rørleggingen. Med betongrør kan man fra dimensjonen DN 400 benytte kult (største nominelle kornstørrelse 120 mm) i sidefylling og beskyttelseslag.
Allerede 300 mm over topp rør (over beskyttelseslaget) kan man benytte stein med tverrmål 0,3 m
i gjenfyllingsmassene. Ved legging av betongrør brukes Basal Leggeanvisning.
Omfylling og rørlegging med Pipelifter
Ute på anlegget er også anleggsleder Knut Arne Bjerke hos Park & Anlegg AS og kollega Svein Håkon Skaar positive. På grøftekanten er de ulike fraksjonene omfyllingsmasser tilgjengelige. Det skal legges over 200 meter med DN 1200 betongrør. Ved å bruke kult i omfyllingen der de kan, reduserer de behovet for transport betydelig sammenliknet med omfylling med ren pukk.
Anlegget bruker også en Pipelifter type 2 som hjelpemiddel til selve rørmonteringen. Arbeidet går raskere, samtidig som HMS-hensyn blir ivaretatt på en god måte.
