Fra høsten 2021 kan du ved hjelp av smarttelefonen din bli med å kartlegge såkalte vandringshindre i Norges vassdrag. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i gang med et pilotprosjekt som benytter folkeforskning for å samle inn viktig informasjon om landets elver og bekker.
Det er et overordnet ønske fra forvaltningen om at allmennheten i større grad involveres i innsamlingen av data knyttet til våre naturressurser. Dette vil kunne gi forvaltningen tilgang til en større mengde informasjon som det ellers er vanskelig å samle inn ved tradisjonelle undersøkelser, skriver NIVA på sine hjemmesider.
Støtte for restaureringstiltak
Å involvere ulike grupper og interesserte i slik aktivitet kan gjøres ved hjelp av såkalt folkeforskning. Dette bidrar til økt deltakelse og legger til rette for medvirkning.
Kjernen i dette NIVA-ledete pilotprosjektet, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet, er å samle data om både kjente og ukjente vandringshindre i én felles database som støtte for restaureringstiltak i vassdrag. Eksempler på vandringshindre kan være terskler, demninger og kulverter.
– Folkeforskning trekkes i økende grad frem som viktig for å involvere og engasjere allmenheten i miljømessige problemstillinger. Folkeforskning innebærer å invitere folk flest, eller definerte grupper, til å bidra aktivt inn i forsknings- og forvaltningsrelaterte aktiviteter, sier NIVA-forsker Line Barkved.
Bygger på eksisterende app
Allmennheten oppfordres til å bidra til innsamling av informasjon ved å bruke AMBER Barrier Tracker-appen. Appen er utviklet for bruk i folkeforskning av Natural Apptitude som del av et EU-finansiert prosjekt, AMBER (Adaptive Management of Barriers in European Rivers). Målet med prosjektet var å få på plass en tilpasningsdyktig vannforvaltning med hensyn til drift og funksjon av vandringshindre i europeiske vassdrag.
Dette vil på sikt bidra til en effektivisering av arbeidet med rehabilitering og restaurering av langsgående kontinuitet i elver og bekker. Dette er viktig for at økosystemene skal fungere godt.
AMBER-prosjektet har siden 2016 jobbet målrettet for å samle inn informasjon om vandringshindre i europeiske elver i en felles database (The AMBER Barrier Atlas). Data som samles inn i det NIVA-ledete pilotprosjektet vil også lagres og deles med andre brukere i dette atlaset. På sikt er det et ønske om at det opprettes en nasjonal database for bedre å sikre nasjonale data, og for å få enklere tilgang. Dette er aspekter som kartlegges i pilotprosjektet.
Skal bidra til internasjonal forskning
– Ved å knytte oss til AMBER-prosjektet som en del av vår nasjonale pilot, vil vi bidra med informasjonsflyt på tvers av landegrenser som kan brukes til internasjonal forskning og vannforvaltning. I tillegg får vi mulighet til å knytte kontakt med organisasjoner i andre land og utveksle erfaringer på tvers, både om tematikken vandringshindre spesifikt og bruk av folkeforskning i miljøforskning og forvaltning generelt, sier Johnny Håll, forsker i NIVA og prosjektleder for pilotprosjektet.
Bredt sammensatt pilotgruppe
I det norske pilotprosjektet er det nedsatt en gruppe bestående av representanter fra vannforvaltningen, forskningen og andre interesseorganisasjoner med tilknytning til vassdragene våre. Pilotgruppen har blant annet fått i oppgave å oversette appen til norsk, samt å teste ut hvordan appen fungerer under norske forhold. Oversettelsen var ferdig i begynnelsen av mars 2021, og vil inkluderes i appen som en del av en større oppdatering i juli-august.
Uttestingen av appen ute i felt startet i slutten av april med den engelske versjonen, og vil pågå frem til oppdateringen er på plass i begynnelsen av september.
– Under testperioden ser vi blant annet på brukervennlighet, hvor godt eksemplene i appen passer til norske vandringshinder, hvor dekkende appen er for de typer vandringshinder vi har, samt hvor godt appen fungerer uten internettdekning, sier Håll.
Pilotprosjektet ble presentert og AMBER Barrier Track-appen ble lansert for allmenheten på Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker i regi av Direktoratsgruppa for vannforvaltning 16.-17. september.
(Kilde: Niva.no)
Fleksiterskler i betongrør sikrer fiskevandring i stikkrenner og kulverter
Fleksiterskler er en funksjonell, enkel og rimelig løsning for å opprettholde fiskevandring i kulverter. Fleksitersklene kan tilpasses kulvertform og størrelse, samt fiskearter og -størrelse. Løsningen er rask å planlegge og installere, har lavt vedlikeholdsbehov og mer enn 20 års levetid. Tersklene “legger seg ned” ved høy vannhastighet og opprettholder kulvertens kritiske kapasitet og selvrensing. Slik unngår man å få problemer under flom og ekstremvær.
Terskler i en kulvert bidrar til å:
- redusere vannhastighetet i nivået nær bunnen.
- øke dybden på vannstrømmen.
- bryte opp laminære strømmer og skaper gunstig turbulens.
- slippe forbi stein og annet materiale som kommer drivende i elva.
- tillate fiskepassasje både på høy og lav vannføring.
- øke miljøkvaliteten på vassdraget.
Basal, i samarbeid med Sweco Norge, leverer fleksiterskler til det norske markedet. Dette er et betydelig bidrag i arbeidet med å styrke fiskebestander i norske vassdrag. Fleksitersklene bidrar til å skape hvileplasser og strømhvirvler som hjelper fisken opp kulverten.
Ta kontakt med din lokale Basal-bedrift for mer informasjon.
MILJØMANGFOLD
I 2021 er naturmangfold er for alvor satt på dagsorden både internasjonalt gjennom FN og EU, og nasjonalt med ny strategi for restaurering av vassdrag. Verdens bekker og vassdrag skal kartlegges og restaureres. Her er lista over de viktigste satsingene:
- FNs bærekraftsmål nr. 6 og 15 har delmål om å restaurere vannrelaterte økosystemer.
- FN har utpekt 2021-2030 som tiåret for restaurering.
- EUs naturmangfoldstrategi har blant annet som mål å restaurere 25.000 km vassdrag.
- Miljødirektoratet lanserte nasjonal strategi for restaurering av vassdrag i Nasjonalt seminar om emnet 16.-17.9.21.
- Samme dag lanserte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) sitt prosjekt for folkeforskning og kartlegging av vandringshindre i vassdrag.