På oppdrag av Forus Næringspark AS har Cowi utarbeidet overvannsplan. I prosessen har de flyskannet området, de har registrert alle høydedata ned til 5 cm nøyaktighet og lagret all data i en database. Nå kan de simulere enhver tenkelig overvannsrelatert hendelse.
Det har aldri vært noen store flomsituasjoner i Forusområdet. Men hva skjer dersom kanaler ikke renskes, eller en får 200-årsregn når området allerede er vannmettet? Hvor kan området fortettes uten problemer og hvilke områder bør en i hvert fall ikke røre? Hvordan kan vi skape flere vannspeil som det planlegges for i Forusvisjonen. Utgangspunktet for overvannsplanen var at utbyggere tok opp temaet overvann med Forus Næringspark.
Drenerte vekk vann
Forus ligger i grensene mellom kommunene Sola, Sandnes og Stavanger. Frem til 1906 lå det her et vann kalt Stokkavannet, et grunt vann med avløp til Gandsfjorden. For å utvikle landbruksjord ble vannet drenert vekk via en 500 meter lang tunnel til Sola. Resultatet var et stort tilgjengelig landbruksområde.
Tyskerne etablerte flyplass på Forus under krigen. Etter krigen oppsto tanken om å benytte dette området til industri. Forus Tomteselskap AS ble stiftet i 1968, dette ble senere til Forus Næringspark AS. Arbeidsområdet har i hovedsak vært knyttet til nærings- og industriutbygging. Nå er Forus et av de mest produksjonsintensive arealene i landet, med småindustri, handel, kontorbygg og annen næring, fordelt på om lag 2500 bedrifter og 40 000 ansatte.
Hans Vebjørn Kristoffersen har ledet pionerarbeidet Cowi har gjort på oppdrag av Forus Næringspark AS.
Krav fra byggherrer
– Det var spesielt utbyggere på Sola som etterspurte hvilke høyder det var trygt å bygge på og som lurte på om det var utarbeidet planer som ivaretok hensynet til høyder og overvannshåndtering spesielt, forklarer Inge Håland, prosjektleder fra Forus Næringspark AS. Både ved fortetting og ved utbygging av nye områder er det vesentlig å ha kunnskap om hvilke følger inngrep kan få for eksisterende og ny infrastruktur.
I arbeidet med Vannplanen innhentet Cowi alle tilgjengelige kartdata fra de tre berørte kommunene.
– Vi så tidlig at det var mangler ved kartdataene. Men Cowi (den gang Østlandskonsult) har vært med på å prosjektere området siden 1969, så vi har hatt tilgang til hele arkivet. Og til alt hell er de som startet med dette arbeidet da, fortsatt aktive. Ingeniør Sverre Finnvik er godt passert 70 år, men er fortsatt på kontoret daglig, forklarer sivilingeniør Hans Vebjørn Kristoffersen, prosjektlederen hos Cowi.
Nå er all kunnskapen samlet. Overvannsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Cowi, Forus Nærings-park og Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Den er finansiert av Forus Næringspark, og en referansegruppe bestående av kontaktpersoner fra kommunene har deltatt på møter underveis.
5 cm nøyaktighet
Ofte kan en basere seg på terrengkartene, men fordi Forus er så flatt, var det gjerne 100 meter mellom hver kote. Mye kan skje på 100 meter, derfor måtte man innhente mer detaljert data. Cowi har egne fly. På et tidspunkt hvor et fly hadde vært på oppdrag i Haugesund og skulle til Time, benyttet de anledningen til å laserskanne Forus. De innsamlede dataene ble bearbeidet ved Cowis kartavdeling, og informasjonen ble overført til kart med rutenett på 1 x 1 meter, og med en høydenøyaktighet i ruten på 1 cm.
Samtidig har en innhentet nedbørsdata for Forus for de siste 30 årene, og så klart lagt til en klimafaktor. I fjor fikk Sola kommune plassert en vann- og nedbørsmåler i Foruskanalen slik at de også har fått kalibrert modellen mot reelle tall.
På bakgrunn av all tilgjengelig data har Cowi utarbeidet en dynamisk modell hvor de kan simulere alle mulige hendelser, og få full oversikt over konsekvensene i hver minste detalj.
Simulering i terrengmodell
I modellen kan en stenge av slukrist, stikkrenner etc, eller simulere et regn som er så kraftig at kummer går fulle, for så å se hvor vannet tar veien.
I modellen kan en plotte inn ulike nedbørs- og gjentaksintervaller, og få en visuell visning av hvor overvannet vil samle seg og hvor høyt det vil stå i terrenget. Modellen kan benyttes til å lage beredskapsplaner, avdekke kritiske punkt, og hvilke bygg som må evakuere dersom det kommer katastroferegn. I tillegg er den et nyttig verktøy for fremtidig utbygging og fortetting.
Forus næringsområde er relativt flatt og etablert i et naturlig lavbrekk. Lavbrekket har tunneler som fører vannet til fjorden. Overvannsnettet med tilhørende kanaler, ble dimensjonert tidlig på 1970-tallet.
Fremtidige konsekvenser
Hva har en så lært? En har lært at overvannsnettet ble dimensjonert tilstrekkelig da det ble etablert på 1970-tallet, og at hovedkanalene fortsatt har tilstrekkelig kapasitet. Fordi området er så flatt, fylles kanalen fort, og når det skjer, vil vannet stuve seg opp i rør og kummer. Men fordi kanalen har tilstrekkelig kapasitet, fungerer den som et lokalt fordrøyningsanlegg.
– Systemet er robust og fordi en har vært konsekvent og i all hovedsak unngått kjellere på Forus, oppstår ikke de store hendelsene. Men hadde det vært kjellere her, ville en i praksis hatt problemhendelser det meste av tiden, forteller prosjektleder Hans Vebjørn Kristoffersen.
– Hva med fremtidig utbygging og fortetting?
– Da bør en etablere fordrøyningsmagasin for å unngå å «spise opp» den ekstra kapasiteten som fortsatt er i systemet. I tillegg bør en løfte byggene noe opp fra veiene, slik at en om nødvendig kan la vann strømme inn på parkeringsplasser ved flom. Med litt konsekvent planlegging, så er det ikke så mye som skal til før dette kan gå godt.
Forusvisjonen
Anbefalingen er at alt som i fremtiden bygges på Forus, registreres i datamodellen slik at denne oppdateres fortløpende. Motivasjon er også at alle som ønsker å bygge nytt, tar hensyn til planen og forholder seg til denne.
Forus fremstår i dag som et betong- og asfalttett område med næringsbygg, veger, parkeringsplasser tett i tett. «Forus-visjonen» er en plan for hvordan Forus skal se ut i fremtiden, der det anbefales lokale overvannsløsninger basert på blå-grønne tiltak.
– Planen gjør det lettere for oss når vi skal arbeide med fortetting i området, og med tanke på utbygging av områder som ikke er utbygget. Modellen viser at det er få områder som er kritiske, men ved spesielt kraftig nedbør ser vi at mye vann kan samle seg på området ved golfbanen og langs kanalene. Vi skal åpne opp Forus, legge til rette for gående og syklende og la det bli mer liv i området. Dette arbeidet blir lettere nå når vi har vannplanen. Ikke minst gir den en trygghet for fremtidige utbyggere, understreker Inge Håland fra Forus Næringspark.
Han berømmet for øvrig Cowi for et utmerket arbeid, og kommunene for deres innsats knyttet til innsamling av data.
FAKTA
Konklusjonen på Vannplanen for Forus er blant annet at kanalen og tunnelen fortsatt har tilstrekkelig kapasitet, men deler av ledningsnettet som fører vannet til kanalen er underdimensjonert i forhold til fremtidige behov. Derfor bør en begynne å etablere fordrøyningsmagasin på Forus, i tillegg til å planlegge for areal hvor vannet kan samles ved flom.
Jan Arvid Jakobsen, overingeniør kommunalteknikk Sola
Storparten av vannet som transporteres fra Forus går gjennom Sola. På Sola-siden er det Sola kommune som eier og drifter kanalen som der heter Joakanalen.
– Foreløpig svelger kanalen unna, men gjennom Cowis arbeid ser vi at forholdene kan endres med fremtidige økninger i nedbørsmengden kombinert med havnivåstigning. Når havnivået stiger vil det gi økt trykklinje inn i kanalen. Vi har allerede tatt inn i kommuneplanen for Sola en fremtidig båndleggelse av området langs kanalen, slik at kanalen kan utvides dersom det blir aktuelt i fremtiden, forklarer Jan Arvid Jakobsen. Han er overingeniør kommunalteknikk Sola.
I følge ham har vannmåleren i kanalen gitt dem mye god informasjon.
– Det er viktig å få dokumenterte tall på vannmengden. Først ble vi litt overrasket, fordi vi så at kanalene på Forus gikk fulle vedforholdsvis liten vannføring. Samtidig viser Vannplanen- og avløpsmodellen til Cowi at det er en veldig kapasitet i rørnettet og de store flatene på Forus. Det bekrefter at det er avgjørende å bygge uten kjeller på Forus. Dette har vi alltid vært opptatt av, og nå har vi fått det bekreftet gjennom vannplanen fra Cowi. Vannplanen vises også behov for lokal fordrøyning ved fremtidig utbygging. Derfor blir planen også et godt verktøy som vi kan bruke som dokumentasjon på dette.
Bjørn Zimmer Jacobsen, seksjonsleder forvaltning VA-verket Stavanger kommune
Det som gjør denne vannplanen så spesiell er at de har bygget opp en god hydraulisk modell og koblet den mot en god terrengmodell. Det gir oss et totalverktøy som baserer seg på kapasiteten i ledningsnettet. Foreløpig er resultatet så nytt at jeg ikke har fått inngående kjennskap til detaljene ennå, men dette fremstår som et veldig solid arbeid der alt det grunnleggende er på plass. I den nye kommuneplanen for Stavanger har vi besluttet at hele kommunen skal flomvei-kartlegges. Overvannsplanen vil være et godt verktøy for å kvalitetssikre de metodene som blir lagt til grunn for dette arbeidet. For kapasitets-analyser er dette også et veldig interessant verktøy, som vi kommer til å bruke i konkrete analyser, understreker han.
Bjørn Zimmer Jacobsen tar opp et annet vesentlig moment:
– Det er ikke alltid vi ser hele rekkevidden av et nytt verktøy umiddelbart. Jeg tror at vi nå har fått et høykvalitetsverktøy som vi kan få nytte av på områder som vi ikke kjenner til per i dag.
Senioringeniør Kirsten Vike, fagansvarlig for avløp Sandnes kommune
Kirsten Vike har fulgt prosjektet fra starten.
– Overvann er noe vi i Sandnes kommune er opptatt av med tanke på fortetting og klimaendringer, og ut fra at ledningsnettet er dimensjonert ut fra andre forutsetninger og kunnskap enn vi har nå. Spesielt viktig er det å kartlegge og visualisere hvordan situasjonen er i dag og bruke kunnskapen når en planlegger videre, enten det gjelder endringer innen eksisterende tomter, eller en planlegger med nye utbygginger. Med vannplanen for Forus vet vi mye mer om hvor problemene kan oppstå,
slik at vi kan unngå å bygge der det er kritisk. Takket være modellen, ser vi også hvilke konsekvenser en utbygging i ett område kan få for andre områder, i og med at dette er en modell hvor vi kan simulere alle hendelser.
Dette er noe av det som er verdifullt med slike modeller, forklarer hun.
Sandnes kommune har planer om å komme i gang med flomveikartlegging. Det er meningen å starte med de tettest bebygde områdene i og ved sentrum, men på sikt er målet å flomveikartlegge hele kommunen.