Miljøkummen kan være framtiden for rensing av overvann. Med sedimentering og filter renser det 75 prosent miljøgifter ut av forurenset vann.
Ikke spesielt imponerende i størrelse eller utstrekning. Men her ser du noe som meget vel kan være fremtiden innen rensing av overvann her til lands. Kombinasjonen av sedimentering og en patentert filterkum fanger opp en stor andel miljøgifter fra vannet.
Det sier teknisk leder Anders Nygård i Telemark Technologies AS. Firmaet har patentert sin egen filterløsning TT-Eco-fiber, et fibermateriale som trekker til seg fettbaserte miljøgifter.
TT-Eco-fiber: Telemark Technologies har patentert et fibermateriale som trekker til seg fettbaserte miljøgifter.
Teste rensing av overvann
I samarbeid med Basal er Telemark Technologies i ferd med å teste metoder for å rense miljøgifter ut av overvann. Dette skjer i operative testanlegg, i en kombinasjon av sedimentering og filtrering.
Det nyeste av disse er på Århusmoen industriområde, der vann fra et renseanlegg sirkuleres gjennom en filterkum. Et større anlegg har vært under utprøving på Gjøvik en periode, der forurenset grunnvann filtreres gjennom anlegget.
På Basals digitale salgsmøte i vinter orienterte Nygård om funnene på Gjøvik så langt. De er lovende.
– Vi fanger opp 75 prosent av miljøgiftene som går gjennom systemet. Det er svært lovende tall. Det er også veldig interessant at sedimenteringstrinnet holder tilbake en stor andel av dette, før det kommer så langt som til filteret, sier Anders Nygård.
Effektiv sedimentering
Sedimenteringstrinnet viser en veldig god renseeffekt. Spesielt på PAH (polyaromatiske hydrokarboner), som det kommer mye av fra veiavrenning. Gjøvik-anlegget har fanget opp over 70 prosent PAH og 75 prosent PCB i sedimenteringstrinnet. Den etterfølgende filterkummen fanget opp ytterligere PCB, men ikke PAH.
Telemark Technologies driver nå videre analyser av resultatene så langt. Selv om en stor del av både PAH og PCB blir fanget opp, tror Nygård og hans kollegaer at filterkummen har potensial til å fange opp en større andel, og gjøre det rensede vannet enda renere.
– Resultatene så langt viser at sedimentering absolutt bør anbefales mange steder der man har overflatevann fra asfalt og trafikk. Sedimentering i seg selv fjerner opptil to tredjedeler PAH. Det er et resultat som kan brukes allerede nå, og er et argument for store sedimenteringsanlegg.
Sedimentering i rørstrekk og kummer?
– Ja, i et rørstrekk får vannet lengre oppholdstid, for bedre effekt. Å fange PCB og PAH sammen i sedimentering er et viktig potensial framover. Spesielt i tunnel og på åpne, dekkede flater med mye trafikk.
– Hvordan skal sedimenteringsmasser med miljøgifter håndteres i et slikt system?
– De må kjøres til godkjent mottak med slambil, sier Nygård.
På Gjøvik er det brukt permeable kumringer (Permakum), støpt uten finstoff. Det gjør at vannet enkelt går igjennom kumveggen, for å oppnå sirkulasjon inn og ut av forurensede masser. Her er anlegget bygget med s.k. passive prøvetakere. Det vil si at filtermoduler står ca en måned i vannet og trekker til seg miljøgifter. Deretter sendes disse «filtrene» til Tsjekkia for finne ut hva de har fanget.
Anders Nygård: Teknisk leder i Telemark Technologies AS.
Testanlegget på Gjøvik
Vannet pumpes fra pumpekummen (1). Ved denne kummen er det også en sperregrøft på 8-10 meter som leder vann inn til kummen. Sedimenteringskammeret (2) viser seg å fange opp mye PAH og PCB, før vannet går til selve filterkummen (4). Til slutt infiltreres renset vann ut i grunnen i en Permakum infiltrasjonskum (6). Prøver kan tas før (3) og etter (5) filterkummen. (Foto: TT)