NY METODE: Den nye renseprosessen basert på en bioreaktor med en type bakterier som er spesialister på å samle fosfor. Det samler seg på små plastbrikker/mikrofilm, som et slags belegg. Herifra blir fosforet utvunnet.

Satser på Hias-prosessen

I to år har Hias testet ut sin metode for å hente ut fosfor fra avløpsvann i stor skala. Nå vil det interkommunale selskapet bygge om hele renseanlegget sitt.

Forfatter: Admin          Publisert: tor 27. september 2018         Foto: Foto: Hias

– Nå er vi helt trygge på at vår biologiske Hias-prosess, som er basert på biofilm, fungerer. Vi har kommet fram til en rensemetode som gjør det mulig å ta ut fosfor fra avløpsvannet, sier Anders T. Øfsti som leder den kommersielle utnyttelsen av den nye prosessen i Hias How2O.  Hias How2O AS er heleid datterselskap av Hias IKS. Øfsti forteller at investeringsbeslutningen skal styrebehandles i månedsskiftet september/oktober. 
 
Livsviktig grunnstoff
Fosfor er et grunnstoff som er avgjørende for alt liv på jorda. Landbruket vårt er helt avhengig av å gjødsle med fosfor. Mange forskere er derfor bekymret for at fosforgruvene er i ferd med å tømmes. Det kan få store konsekvenser for matproduksjonen globalt, hvis man ikke finner en annen kilde til dette grunnstoffet.  
 
Fosfor er byggestoff i alle levende celler og finnes i avløpsvann fra husholdninger og næringsmiddelindustri. Fram til nå har det derimot ikke vært lønnsomt å hente fosfor ut fra avløpsvannet. Det har vært for kostbart og sluttproduktene har ikke egnet seg for videresalg til landbruket. Nå mener Hias at de har funnet løsningen på denne utfordringen:
 
– Vår ambisjon har vært å utvikle en mer miljøvennlig metode som reduserer behovet for fellingskjemikalier og som gjenvinner fosfor på en fornuftig måte. Hvert år bruker vi fellingskjemikalier til en verdi av fire millioner kroner. Dette er penger spart med vår nye metode samtidig som vi reduserer CO2-avtrykket vårt, sier Øfsti.
 
 
GJØDSLINGSPRODUKT: Hias tar ut stoffet Struvitt, som inneholder ca. 12 prosent rent fosfor og som kan benyttes i et gjødselprodukt. Foto: Hias

 

Bakterier samler fosfor
Kort fortalt er Hias-prosessen basert på en bioreaktor med en type bakterier som er spesialister på å samle fosfor. Det samler seg på små plastbrikker/mikrofilm, som et slags belegg. Herifra blir fosforet utvunnet.
 
– Hias har i dag en fungerende prosesslinje med den nye metoden i drift. Den behandler avløpsvannet fra 10 000 abonnenter. Fra denne linjen klarer vi å ta ut ca. 50 prosent av fosforet som finnes i avløpsvannet. Stoffet vi får ut, Struvitt, inneholder ca. 12 prosent rent fosfor, sier Øfsti.
 
Hias ser nå på hvordan Struvitt kan benyttes i et gjødslingsprodukt, som kan selges i butikker.
 
Vinn-vinn
Øfsti mener at dette er en vinn-vinn løsning. 
 
– Struvitt kan selges for en brukbar pris. Kjemikalieforbruket reduseres til null. I tillegg er fosfatet i det ferdig råtnede slammet tilgjengelig for planter. Dermed vil også slammet bli mer verdifullt for jordforbedring, noe som gir en ytterligere verdiskaping.
 
Utvider på Hamar
Ved Hias kjører man ved siden av den nye biofilm-linjen fortsatt rensing etter tradisjonelt aktivt slam metoden. Planen er å bygge om hele anlegget til Hias-prosessen, linje for linje for å opprettholde driften.
 
– Det blir totalt ombygging uansett, fordi dagens biologiske rensetrinn er overbelastet og trenger renovering. Vi må øke kapasiteten med 50 prosent. Det kan vi gjøre innenfor eksisterende bassengvolum. Hias-prosessen krever betydelig mindre plass. Vi kan derfor utnytte eksisterende bassenger og slipper utvidelse av bygningsmassen.
 
 
MARKED: Anders T. Øfsti daglig leder i Hias How2O ser et stort nasjonalt marked for Hias-metoden. – Vi ønsker å bli en del av de utbyggingene og investeringene som vi vet kommer på Østlandet, hvor det er krav til fosforfjerning, sier han. Foto: Hias.

– Lønnsom investering
Øfsti forteller at driftskostnadene er 30 prosent lavere enn ved konkurrerende teknologi, som for eksempel MBBR med kjemisk felling, fordi prosessen ikke trenger kjemikalier.  Nå er Hias i ferd med teste Hias-prosessen på andre renseanlegg også.

 
– Vi har hatt en pilot i forsøksdrift på MOVAR IKS sitt renseanlegg utenfor Moss. Det har vært forsøksdrift i en måned og vi ser allerede god biologisk aktivitet. I den forbindelse har Hias gjort en økonomisk beregning for MOVAR IKS. 
 
– Selv om investeringskostnadene blir høyere, så blir driftskostnadene lavere. Vi fant her ut at tilbakebetalingstiden med den nye metoden ligger på åtte til ni år. Med tanke på at levetiden til et renseanlegg er 30 år og ofte er i drift lengre, er dette helt klart en fornuftig investering, sier Øfsti, som ser store muligheter for Hias-prosessen. 
 
– I første omgang satser på det norske markedet. Vi ønsker å bli en del av de utbyggingene og investeringene som vi vet kommer på Østlandet, hvor det er krav til fosforfjerning. Ifølge Norsk Vann skal det fram mot 2040 investeres omlag 14 milliarder kroner i sekundær rensing. Det er et hyggelig marked.

 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 2 - 2018