RENSER AVLØPSVANN: Høvringen avløpsrenseanlegg behandler avløpsvann fra to tredjedeler av Trondheim. Marianne Dybdsland kvalitetsleder prøvetaking i Trondheim Bydrift og driftsleder på Høvringen avløpsrenseanlegg Tommy Fredriksen viser VA-forum rundt.

Avløpsrenseanleggene fanger ikke opp mikroplast

Mikroplast går rett på sjøen eller havner på jordene.

Forfatter: Admin          Publisert: tor 27. september 2018         Foto: Foto: Mona Sprenger

TRONDHEIM: – Høvringen renseanlegg er ikke bygget for å fange opp mikroplast og det er heller ikke de andre norske avløpsrenseanleggene. Fokus på mikroplast er noe som er ganske så nytt, sier Marianne Dybdsland kvalitetsleder prøvetaking i Trondheim Bydrift. 
 
 
Sammen med driftsleder på Høvringen avløpsrenseanlegg Tommy Fredriksen viser hun VA-forum rundt i avløpsrenseanlegget, som behandler avløpsvann fra to tredjedeler av Trondheim. Anlegget har en rensegrad på 80 – 85 prosent, men hvor mikroplasten i avløpsvannet havner til slutt er svært usikkert.
 
– 20 prosent går på sjøen. Det er gjerne det lett flyktige slaget og små partikler, sier Tommy Fredriksen, driftsleder på Høvringen avløpsrenseanlegg
 
Mikroplasten har mange farger og fasonger. Noe er så smått at det er usynlig uten mikroskop, mens noe kan ses som korn eller fibre av ulike størrelser. Definisjonen er at mikroplast er polymer-partikler, som er mindre enn fem millimeter i diameter.  
 
Enorme mengder
Hvert år produseres ca. 300 millioner tonn plast globalt, men hvor den tar veien har det vært lite oppmerksomhet rundt. Nå leser vi stadig om fisk og fugler som dør av plastavfall – og internasjonalt er det stor oppmerksomhet rundt mikroplast.  
 
Den desidert største mengden av mikroplast kommer fra bildekk, men også kunstgressbanene med gummigranulat står for en betydelig utslippsmengde. Det viser nye rapporter, som anslår at de norske kunstgressbanene kan stå for utslipp i størrelsesorden 1500 tonn mikroplast i året. 
 
Fanges ikke opp
Hvis denne mikroplasten havner i ledningsnettet for spillvann, så går den rett ut i sjøen. Hvis den havner i ledningsnettet for avløpsvann, må den først ta turen innom et renseanlegg. Men det er ingen garanti for at den blir fanget opp.
 
– Når avløpsvannet kommer hit behandler vi det i tre omganger. Først går det gjennom en forbehandling som tar ut alt som er større enn 3 mm. Vi tar her ut masse sand, som blir vasket og som videre brukes som fyllmasse. Her kan det godt være mikroplast, forteller driftsleder Fredriksen.
 

USIKKERT: Høvringen avløpsrenseanlegg har en rensegrad på 80 prosent. – Men hvor mikroplasten i avløpsvannet havner til slutt er svært usikkert, sier Tommy Fredriksen.

Foto: Mona Sprenger

Hoper seg opp i avløpsslammet
Hvis mikroplasten ikke blir fanget opp i første rensetrinn, er sannsynligheten stor for at den kan havne i slammet som blir tatt ut i neste rensetrinn.  I dag brukes avløpsslam fra kommunale renseanlegg som gjødsel av jordbruksområder. Det inneholder verdifulle næringssalter. 
 
– Kloakkrenseanlegg mottar store mengder mikroplast fra husholdninger, industri og overvann fra tettbygde strøk. Mesteparten av denne mikroplasten hoper seg opp i avløpsslammet, sier Luca Nizzetto fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
 
Via slammet som blir brukt som gjødsel blir plastpartiklene overført til landbruksjorda. Hvor mye avløpsslam som blir brukt som gjødsel varierer mye fra land til land. I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt 50 prosent av slammet gjenbrukt som gjødsel, og ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er andelen gjenbrukt slam i Norge ca. to tredjedeler.
 
Tonnevis ut i landbruket
– Problemet er at det knapt har vært forsket på om avløpsslam inneholder mikroplast og hvilke konsekvenser det i så fall har, sier Luca Nizzetto, som leder et stort europeisk forskningsprosjekt med dette emnet.
Han har i en tidligere studie estimert at mellom 50 000 og 175 ooo tonn mikroplast blir spredt på europeiske jorder hvert eneste år. 
 
– Dette er et relativt grovt estimat og det er store variasjoner fra land til land. Vi jobber nå med å få på plass bedre data, men så langt viser våre undersøkelser at dette er et fornuftig estimat.
 
Nytt og komplisert fagområde
Dette opptar også bransjeorganisasjonen Norsk Vann:
– Vi vet at det havner mye mikroplast i slam, sier rådgiver i Norsk Vann Arne Haarr. 
 
Han forteller at det i dag ikke finnes noe standardmetode for å ta prøver og kartlegge mikroplast i hverken vann eller slam.
 
– Det er mange ulike forskningsmiljøer som jobber med å finne den beste metoden, både her hjemme i Norge og internasjonalt. Fortsatt befinner forskningen på dette området seg i en tidlig fase. Det har så langt ikke blitt utført mange analyser av mikroplast i slam. De første analysene har vist seg å være svært ressurskrevende og vanskelige. Da er det lettere å analysere mikroplast i ulike former for vann. Dette er et veldig komplisert fagfelt og det er et stort behov for mer kunnskap.
 
Ukjente konsekvenser
– Virkningen av at mikroplast hoper seg opp i landbruksjord er praktisk talt ukjent. Vi vet veldig lite om hvordan mikroplast påvirker organismer i jorda og om dette i forlengelsen kan ha konsekvenser for maten som blir produsert, sier Luca Nizzetto, som fortsetter:
– Vårt forskningsprosjekt ser både på hvordan mikroplasten påvirker organismer i jorda samt følger dens ferd videre ut i vassdrag. Mye mikroplast havner til slutt i havet. Det er fortsatt veldig mye som vi ikke vet, sier forskeren, som mener at her er det behov for mye mer forskning.
– Det er et stort fokus på mikro- og nanoplast internasjonalt nå og det er mye som skjer på dette området. Slik jeg ser det må vi slutte å bruke plast der det finnes andre og mer bærekraftige alternativ. Det vil redusere mikroplast i avløpsvann.
 
Mulig å fange opp
Det er derimot mulig å rense avløpsvann for mikroplast, forteller driftsleder Fredriksen.
– Ja, det finns membranfiltre som kan fange opp til og med bakterier. Disse er derimot ikke laget for avløpsrenseanlegg i dag, men det er ikke noe problem å gjøre det rent fysisk. Det er et prosjekt på gang i Stockholm hvor man nettopp ser på dette nå. Det vil derimot innebære en omfattende omlegging av alle avløpsrenseanleggene i Norge, sier han. Og føyer til:
 
– Det kan godt være vi renser avløpsvann på en annen måte om ti år. Hvem vet?
 
FAKTA:
 
Mikroplast er plastbiter under 5 mm. Dette omfatter ekstremt små plastpartikler som brukes i husholdnings-produkter (som mikroperler i tannkrem), tekstilfibre (som polyester) og større plastbiter som deler seg i mindre fragmenter (ofte omtalt som sekundær mikroplast).
 
Mikroplast kan akkumuleres i fisk, fugl og annet marint liv. Siden mikroplast ikke brytes ned, vil mengden i havet og fisken fortsette å øke, slik at problemet blir stadig større – helt til vi klarer å redusere plastmengden i havet.  Noen framskrivninger tilsier til at plastmengden en dag vil bli større enn mengden fisk i havet.
 

 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 2 - 2018