KOLLAPSET: E6 kollapset, da et svært lokalt styrt- og haglvær traff Oppdalsregionen i Trøndelag i sommer. Ingen offisielle nedbørsmålere fikk registrert uværet.

– Det er masse nedbør som ikke kommer med i statistikken

Da hagl og styrtregn traff Oppdalsregionen i sommer, kollapset E6 og Dovrebanen måtte senke hastigheten.

Forfatter: Admin          Publisert: tor 27. september 2018         Foto: Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen

TRØNDELAG: Regnet kom brått på et tørkerammet Trøndelag den siste dagen i mai. Da fikk et område mellom Oppdal og Rennebu oppleve en skikkelig regn- og haglskur. 
 
Uværet hadde en svært liten utstrekning og det ble ikke registrert av de offisielle nedbørmålerne. I følge lokalavisene var det to private registreringer, en med over 40 mm på en time, og en med 55 mm på 45 minutter. 
 
– Dette betyr at det var snakk om mer enn en 200 års hendelse, og uten at offisielle målere har fanget opp dette, sier Harald Norem, som er pensjonist og professor i veibygging. Han er ekspert på ras og skred og har bidratt i arbeidet med ny lærebok om «Håndtering av overvann og drenering av veier». 
 
Mangler gode nedbørsdata
Norem er ikke overrasket over at ei mindre elv klarer å grave seg under E6 på grensa mellom Oppdal og Rennebu og at veien kollapset.
 
– Er det mulig å dimensjonere for slike hendelser?
– Ja, det er ikke bare mulig. Det er noe vi skal dimensjonere for, for dette er det vi må kunne forvente.
– Gjøres det i dag?
– Nei, og litt av utfordringen er at vi ikke har gode nok nedbørsdata. I dette tilfellet ble hendelsen fanget opp av en privatperson. Det er masse nedbør som ikke kommer med i statistikken. I den nye læreboken anbefaler vi derfor at dimensjonerende nedbør bør ganges med to til tre i forhold til dagens statistikk, sier Norem.
Han mener at det vil være et bedre grunnlag for riktig dimensjonering.
 
– Håndtering av overvann og drenering er en sentral kunnskap for å kunne bygge robuste veger. Denne kunnskapen er viktig i en periode hvor det forventes vesentlige klimaendringer. Her må vi tenke nytt!
 
 
STOR USIKKERHET: I arbeider med den nye læreboken ble Harald Norem overrasket over hvor stor usikkerhet det er i beregningsmetodene som blir brukt. Foto: Mona Sprenger

 

Små elver gir store skader
Det er særlig sideelver og bekker som gjør stor skade i flomperioder. Det er mange flombekker som krysser både ny E6 og jernbanen. Kjennetegnet for disse bekkene er at de store deler av året ligger nesten helt tørre, men de kan vokse raskt og ukontrollert ved høy eller kraftig nedbør eller ved stor snøsmelting. 
Siden det finnes få data om vannstanden i disse småvassdragene, er det utfordrende å planlegge vannhåndteringen i forbindelse med veganlegget, forteller professoren.
 
– NVE har konsentrert seg om store vassdrag. Faglig sett er det derfor de små vassdragene som vi kan minst om, til tross for at de forårsaker stor skade.
– Er det behov for en bedre kartlegging av mindre vassdrag?
– Ja, det synes jeg. Vi trenger et tettere nett og da er det riktig å koble seg til værinteresserte privatpersoner med egne målere. Det er behov for å studere mindre nedbørsfelt i detalj, for å få bedre oversikt over nedbøren som kommer. 
 
Stor usikkerhet
I arbeider med den nye læreboken ble Harald Norem overrasket over hvor stor usikkerhet det er i beregningsmetodene som blir brukt.
 
– Inngangsverdiene som brukes er tatt på veldig tynt grunnlag og det er derfor stor usikkerhet knyttet til våre beregninger. Her er det også lite å finne i utenlandsk litteratur. Jeg brukte mye tid på å sammenligne ulike ligninger som er i bruk i ulike land, men det finnes lite dokumentasjon på hvorfor det enkelte land velger å bruke akkurat denne ligningen, sier professoren. Han mener at mange av beslutningene som blir tatt blir tatt er på et for tynt grunnlag.
 
Må ha alternative vannveier
Kulverter og stikkrenner brukes for å føre vann trygt gjennom hinder langs vannveier. Denne bruken medfører inngrep i naturlige vannveier og påvirker den naturlige avrenningen i området rundt anlegget.
 
– Vi må bestemme oss for hvor mye av vannet som må gå i rør og hva som skal gå utenom. Vi klarer ikke å dimensjonere rørene for voldsomt styrtregn som vi må regne med nå og i fremtiden. Vi må ha alternative vannveier, sier Norem.
 
Følg vannet
Ifølge læreboken er det viktig at kulverter og stikkrenner ikke vurderes isolert, men at det tas hensyn til forhold oppstrøms og nedstrøms langs vannveien.  
 
– Vi må ta hånd om vannet før det kommer fram til en stikkrenne og ikke minst når vi slipper det ut. Det finnes mange eksempler på at vi har sluppet ut vann fra stikkrenner, der grunnen nedenfor ikke var erosjonssikker. Det forårsaker stor skade. Det gjør også rusk og rask i nedløpet før en stikkrenne. Da kan vi være sikker på at den går tett. I hendelsen ved Oppdal gikk 7 av 9 stikkrenner tett. 
 
– Jeg kjemper for at vi skal tenke over hvor vannet vil ende opp hvis en kulvert er underdimensjonert eller går tett, og at en forvisser seg om at skadene langs denne nye vannvegen blir moderate. Det å vite hvor vannet går dersom overvannssystemet overbelastes, og å utforme disse alternative vannvegene må være en viktig del av dimensjoneringen.
 
Andre nye momenter i læreboken er vektlegging av at overvannsystemene skal ha en trafikksikker utforming samt vektlegging av errosjonssikring.
 
 

 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 2 - 2018