Gjesteskribent: Anders Jordbakke

Flere kommuner etterlyser en statlig etat med overordnet ansvar for overvann

Forfatter: Admin          Publisert: tor 01. februar 2018

Multiconsult og Analyse & Strategi kartla høsten 2016 arbeidet med klimatilpasning i elleve norske kommuner som deltar i Miljødirektoratets I Front-nettverk. Formålet var å bidra til ny kunnskap, gi grunnlag for økt kommunal innsats og legge til rette for samarbeid både i og utenfor I Front-nettverket. Klimatilpasning står på dagsorden i kommunene, men det er betydelig potensial for utvikling av dette nye ansvarsområdet.

Kartleggingen er basert på intervjuer av nøkkelpersoner i de elleve kommunene. Utsagnene står for intervjuobjektenes regning og bør ikke tolkes som kommunenes synspunkter.
Vurderingene i rapporten er konsulentens tanker og idéer om mulige svakheter og forbedringer i dagens rammer for kommunenes innsats på dette feltet. Elleve kvalitative intervjuer gir ikke grunnlag for sterke anbefalinger. Likevel håper vi våre vurderinger vil være nyttige som utgangspunkt for videre diskusjon og arbeid med klimatilpasning.
 
Ansvarsdeling
Arbeid med klimatilpasning berører mange samfunnssektorer og ulike deler av kommuneorganisasjonen. Miljødirektoratet skal koordinere den samlede innsatsen i forvaltningen og ellers i samfunnet. Samtidig er det et viktig prinsipp at alle sektorer har et selvstendig ansvar for å ivareta hensyn til klimatilpasning.
 
Ifølge kommunene har verken fylkesmann eller fylkeskommune nødvendig fokus på klimatilpasning. Bykommunene mener gjennomgående de selv har bedre kompetanse på dette området. Vi tolker dette som at det er behov for en grensegang mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. 
 
Statens ansvar og statlige rammer for kommunenes håndtering
av risiko for flom og skred oppfattes som klare. Flere savner at staten tar en tilsvarende rolle for havnivåstigning. Det etterlyses også en statlig etat med overordnet ansvar for overvann.
 
Organisering 
I de kommunene som selv svarer at organiseringen fungerer godt, er ansvar for koordinering plassert i en bestemt avdeling/enhet, i de fleste tilfeller sammen med ansvar for kommuneplan/byutvikling. Disse kommunene har også en tverrsektoriell arbeidsgruppe eller et nettverk for klimatilpasning eller klima generelt. 
 
Klimatilpasning i planer og andre styringsdokumenter
Kommuneplanen er overordnet plan for alle deler av kommunens virksomhet, og i tråd med dette oppgir alle at kommuneplanen er den viktigste planen for klimatilpasning. 
 
Kommuneplanens arealdel angir hensynssoner og har ofte bestemmelser og retningslinjer om klimatilpasning i reguleringsplaner og byggesaker. I tillegg til kommuneplanen har kommunene andre planer og strategier som er relevante på dette området.
 
Intervjuene avslører ulik håndtering av naturfarer og klimaendringer i ROS-analyser. 
 
Få kommuner rapporterer særskilt på klimatilpasning. 
 
Kommunenes klimautfordringer
Økt og mer intens nedbør med større mengder overvann nevnes som en viktig klimautfordring av alle kommunene. Havnivåstigning, stormflo, flom og skredfare rangeres også høyt. Noen få kommuner påpeker mulige problemer med drikkevannskvalitet.
 
Få kommuner oppgir tørke, høyere temperatur, endringer i biologisk mangfold og nye sykdommer. Dette er utfordringer som vil opptre ganske likt over større regioner og i mindre grad vil variere med lokale forhold. En konsekvens kan være at disse utfordringene bare i begrenset grad kan forebygges gjennom isolerte og ukoordinerte tiltak i den enkelte kommune. 
 
Nye virkemidler og løsninger
Kommunene ønsker seg sterkere virkemidler for å møte utfordringer knyttet til økte mengder overvann. 
 
Kommunene har flere eksempler på at tiltak for klimatilpasning kan bidra til måloppnåelse på andre områder. Det er potensial for økt anvendelse av kjente og allerede implementerte tiltak. 
 
Det synes å være usikkerhet om gebyrfinansiering av blågrønne tiltak der håndtering av overvann bare er en del av nytten. Før- og etter-analyser av nye løsninger kan bidra til økt utnyttelse av mulige synergier mellom klimatilpasning og andre mål.
 
Våre vurderinger
Organiseringen i kommunene må sikre samordning mellom berørte etater og forpliktende oppfølging av vedtatt strategi for klimatilpasning. Prioritering av klimatilpasning ser ut til å avhenge av god kobling mellom en tverrsektoriell arena og linja i kommuneorganisasjonen. Et klart mandat eller bestilling av en leveranse kan gi status og tyngde til det tverrsektorielle samarbeidet. 
 
Helheten i planer og strategier, og forholdet mellom disse, varierer fra kommune til kommune. Det synes lite aktuelt å pålegge alle kommunene samme planarkitektur for klimatil-
pasning, men en evaluering av plansystemet i ulike kommuner kan gi nyttig læring og grunnlag for videre samarbeid.
 
Det er behov for en klarere rolledeling mellom helhetlig ROS-analyse og ROS-analyser etter plan- og bygningsloven. 
 
Vi foreslår at I Front-nettverket diskuterer hvordan kommunene kan ivareta hensynet til andre virkninger av klimaendringer enn økt risiko for lokale naturhendelser. Det er mulig at kommune, stat og fylkeskommune bør samarbeide annerledes om disse utfordringene.
 
Bedre integrering av klimasårbarhet og klimatilpasning i kommunens system for mål- og resultatstyring kan effektivisere arbeidet. Særskilt rapportering kan gi økt forståelse for at utfordringene knyttet til kommunenes klimasårbarhet er mer enn naturhendelser og håndtering av mer overvann. Rapportering krever utvikling av indikatorer for å måle utvikling i klimasårbarhet.
 

 

Anders Jordbakke
 
Anders Jordbakke har jobbet i Analyse & Strategi siden september 2016 og har over 30 års erfaring med ulike utredningsoppgaver fra Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet, kommune, frivillig organisasjon og Statens vegvesen. 
Han har vært seksjonsleder/avdelingsdirektør i Samferdselsdepartementet og Norges naturvernforbund. 
 
Anders har lang erfaring som prosjektleder for større tidligfaseutredninger: systemanalyse for E18 i Vestkorridoren og konseptvalgutredninger om Oslopakke 3, kryssing av Oslofjorden og godsterminalstruktur i Oslofjordområdet.
 
VA forums Gjesteskribent
 
VA forum har i dette nummeret invitert en seniorrådgiver i Analyse & Strategi til å bidra med en kronikk for å spre nye ideer til fagmiljøet. Eneste ”føringen” som er gitt er at temaet skal være VA-faglig nyttig, og gjerne inneholde nye og interessante måter å løse utfordringer på. Det kan ta utgangspunkt i et spennende prosjekt eller en innovativ visjon. I neste nummer vil en ny fagperson inviteres til å dele sine synspunkter og erfaringer, og da kanskje fra et annet fagmiljø.
 

 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 1 - 2018