I gjennomsnitt er utslippene mellom tre og fem tonn pr. bane

Granulat fra kunstgressbaner havner i naturen

40 prosent av granulatet som forsvinner fra kunstgressbaner på Østlandet havner i naturen, viser fersk rapport. Dette er et stort lokalt miljøproblem.

Forfatter: Admin          Publisert: ons 31. januar 2018

–  Prøvetaking av vannveier, skog, gressarealer og annen natur, viste at det ligger store mengder granulat rundt banene og at dette etter hvert vaskes med overvannet til vassdragene, forteller prosjektleder Ingvild Tandberg.

Vannområdet Indre Oslofjord Vest har kartlagt påfyll og avrenning av gummigranulat ved 30 kunstgressbaner i kommunene Asker, Bærum, Frogn, Hurum, Nesodden og Røyken
 
100 tonn i året
Rapporten ”Kartlegging av gummigranulat/mikroplast langs vei og idrettsbaner” viser at 27 av de undersøkte banene er i drift om vinteren og har et betydelig større utslipp av granulat. I gjennomsnitt er utslippet mellom 3 og 5 tonn pr bane. Dette betyr at de 27 banene med vinterdrift i vannområdet samlet slipper ut mer enn 100 tonn granulat per år. 
 
–  Årsaken til dette er at det ved brøyting av banene fraktes mye granulat ut i brøytesnøen. Grad av undervarme har betydning. Noen baner har undervarme på 1,5 grader. Når de brøytes, kleber ikke like mye granulat på snøen som de som for eksempel har 3 grader i undervarme, sier Tandberg og forklarer nærmere:
– Ved 3 grader blir det et slapslag mellom snø og bane, og dette tar opp mer granulat enn ved 1,5 grader.
 
God drift avgjørende
Det finnes derimot gode eksempler.  Bærum sportsklubb som har bane i Sandvika sentrum som er i drift om vinteren. Den har 3 grader undervarme, men veldig lave utslipp.
 
– Årsaken er at de har gode rutiner for å unngå utslipp.
 
Havner i naturen 
Beregninger viser at 30 prosent av granulatet tilbakeføres til banen, 15 prosent blir med spillerne hjem og til garderobe, resten går til avfallsbehandling eller akkumuleres i nærliggende natur. 
 
– Totalt antar en at 40 prosent av granulatet akkumuleres i naturen. Enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene. 
 
Spres med vannet
NIVA og Nibio har tatt prøver fra jord, overvann og vann i tilknytning til banene Nadderud og Hosle i Bærum, samt Føyka i Asker.  Ved Nadderuds østre bane ble det blant annet påvist inntil 10 kg granulat pr kvadratmeter jordareal ned til 5 cm dybde rundt banen. 
 
– Ble du overrasket over at utslippene var så høye?
– Nei, det ante meg. Jeg har sett at det ligger mye granulat rundt kunstgressbanene jeg følger med på. Jeg har sett det i bekker og i skogen rundt banene. Siden granulatet er svart og gresset vokser rundt det ser det ut som jord. Jeg ble mer overrasket over at vi fant det igjen i vann og sedimenter så langt nedstrøms for banene. Granulatet brytes opp i mindre og mindre partikler til det når nanopartikler, som tas opp av organismer, sier Tandberg.
MERKELIG: Prosjektleder Ingvild Tandberg synes det er merkelig at klubbene ikke tar mer ansvar for å unngå utslippet, for det er mulig å unngå.
Avfallsmottak sier nei
Ifølge rapporten tar ingen av vannområdets lokale avfallsmottak imot granulatavfallet hvis det ikke er fritt for forurensninger. 
 
– Det som er problemet er at avfallsmottakene vil ha rent granulat. Når man rydder opp, så blir det mye jord og stein med.  Det tar ikke avfallsmottakene imot.
 
Ifølge rapporten melder mange av klubbene at de ikke har kapasitet til å sikte granulatet rent for gress, jord, grus og stein. De har derfor problemer med å få levert avfallet. Alternativet blir at avfallet blir stående i sekker til sekken revner og innholdet vaskes bort i forbindelse med nedbør. 
 
Mulig å unngå
To av de undersøkte banene slipper derimot ikke ut noe granulat.
 
–  Dette skyldes at de er godt driftet av klubber som er bevisste på problemstillingen. Det viser at det er mulig å unngå utlekking av gummigranulat fra banene, sier prosjektlederen, som synes det er merkelig at klubbene ikke tar mer ansvar for å unngå utslippet. 
–  Jeg jobber også med en skiskytebane som er pålagt å ha et fullstendig lukket system og hvor man i tillegg må ta prøver fire ganger i året for å påvise eventuell utlekking av miljøgifter. Dette er også mulig å få til med kunstgressbaner. Det er bare å gjøre det: Få inn rutiner som sikrer at granulatet blir der det skal være!
 
Tiltak
Vannområdet Indre Oslofjord Vest anbefaler i denne rapporten at kunstgressbaner som skal rehabiliteres, samt nye kunstgressbaner, benytter andre materialer enn gummigranulat. Litt av problemet her er at de andre materialene fortsatt er relativt ferske på markedet, forteller Tandberg.
 
– Haslum IF i Bærum byttet ut granulat med sand på alle tre banene i sommer. Sand i dag er ikke det samme som kunstgressbanene med sand for 5 år siden. De er absolutt på nivå med gummigranulatbanene med hensyn til kvalitet, men levetiden på baner av sand sies å være kortere. Det gjenstår å se.
Asker SK har en bane med kork i stedet for granulat. 
– Den er også ny i år. Levetiden til baner med gummigranulat sies å være 10 år. Det blir spennende å følge med på kvaliteten på banene med kork og med sand i årene fremover.
 
Tiltak for å unngå utslipp av granulat:
■  Minst 4 meter med asfalt  utenfor banens sidelinjer og 5 meter bak mållinjene. Asfalten avsluttes med kant. 
 
Måking med skjær og ikke fres. Dette krever god drenering på banen. 
 
■  Bruke en mindre del av banen til snøopplag iløpet av vinteren. Da unngås ikke bare  spredning utenfor banen, men granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke  grises til med gress, grus og stein. 

 
■  Bruke filterduk i avløpskummer. Det bør være oppsamlingløsning for granulat i drenskummer. 
 
Rense fottøy etter bruk av banen. F.eks. ved rister over betonggraver ved inngangene til banen.
 
Forbedre driftsrutiner. Kunstgressbaner må driftes som lukkede systemer. 

 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 1 - 2018