GJENBRUK: Støttemuren på sterkningen E6 – Taraldrud er bygget med 100 prosent grovt resirkulert tilslag (788 kg/m3). Den var et demonstrasjonsprosjekt i Statens vegvesens Gjenbruksprosjekt og ble bygget i 2004.

Betong fanger CO2

SINTEF mener at betongen kan fange enda mer CO2 i løpet av levetiden ved å bruke ved å bruke resirkulert tilslag i ny betong.

Forfatter: Admin          Publisert: man 28. august 2017

 
– Gammel betong vil ikke være gjennomkarbonatisert, så når vi får grovt resirkulert tilslag av knust betong, vil også dette være med på å binde karbon. Den ferdige betongen vil da kunne ta opp mer karbondioksid, sier seniorforsker Christian J. Engelsen ved Sintef. Han har forsket på opptakt av CO2 i betong.
 
- Dette er et spennende område som vi må se nærmere på.
 
CO2-utslipp
Nest etter vann er betong det verden benytter aller mest av, og det er kanskje ikke så rart at betongproduksjon utgjør angivelig rundt fem prosent av alle menneskeskapte utslipp av karbondioksid. Sement er hovedingrediensen i betong, og sement lages ved å brenne blant annet kalkstein. Når kalksteinen varmes opp settes det i gang en kjemisk prosess som kalles kalsinering, hvor CO2 brennes bort fra kalksteinen. 
 
– Størsteparten av utslippene fra sementindustrien kommer fra kalsineringsprosessen, sier Engelsen. 
Resten av utslippene kommer fra oppvarming av ovnene og transport. 
 
Spiser CO2
Men sementproduksjon er ikke bare en CO2-kilde. Betong suger også til seg CO2. Ifølge en kinesisk studie tar betong i løpet av sin levetid globalt opp igjen 43 prosent av kalsineringsutslippene som produksjonen står for. En studie gjort i Sverige viser at den svenske betongmassen årlig absorberer et gjennomsnitt av 300.000 tonn CO2, dersom en levetid på 80 år legges til grunn. Dette utgjør mellom 20 og 25 prosent av totalutslippet fra den svenske sementindustrien. Engelsen er litt mer beskjeden i sine anslag.
 
– Minimum 15 prosent av CO2 fra sementproduksjonen kan bindes opp i betongen gjennom naturlig karbonatisering.
 
Gjelder vanlig herdet betong
Betong absorberer og binder store mengder CO2 gjennom både bruks- og gjenbruksfasen. Opptaket av CO2 varierer med betongens kvalitet, og går tregere og tregere jo lenger inn i betongen prosessen går.
 
– Men med vanlig herdet betong utgjør CO2-fangsten et solid positivt innskudd i klimagassregnskapet.
 
Kummer tar opp CO2
En forutsetning for å kunne ta opp klimagassen er at betongflatene er eksponert for luft. 
 
– Opptaket er avhengig av tetthet, fuktighet og tilgangen til luft. Det betyr at betongkummer som ikke er nedgravd vil ha tilnærmet samme opptak av CO2 som byggeflater i betong. 
Nedgrave betongrør vil ta opp mindre CO2. Karbonatisering under bakken kan likevel tenkes å øke i organisk rik jord hvor CO2 konsentrasjonen kan bli mye høyere enn i luft på grunn av nedbrytningsprosessene i jord. Dette er forøvrig lite undersøkt.
– Betong har nesten ubegrenset levetid, og aldringsprosessen omdanner betongen til silikat- og kalksteinlignende mineraler som er vanlige mineraler i jordskorpen.
 
Med i klimaregnskap
Engelsen håper at CO2- fangsten i betong etter hvert vil tas opp i de offisielle klimagassregnskapene for sement- og betongindustrien. 
 
– Det må skje på europeisk plan, gjennom standardiserte former. Det er underlig at man er så nøye med å få med utslippene knyttet til alle råvarene, men ingenting om effekten av at CO2 reabsorberes. Ved å inkludere CO2 binding kan det gi insentiver for fremtidens utvikling av betongmaterialer med hensyn til hvordan man kan designe både produkter og bruksområdet slik at bindingspotensialet utnyttes bedre, kanskje fullt ut.
 
 

 

FÅ BLADET TILSENDT